Påskebudskap fra Erkebiskop Job
Det er med
glede at Kirken proklamerer denne nyheten midt i påskenatten, når lyset bryter frem
gjennom mørket. Det er rett å gjøre det fordi, som Hellige Paulus, hedningenes
apostel, erklærte:” Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og
deres tro er også tom.” (I.Kor. 15.14)
På denne
påskenatt synger Kirken:” Dette er Oppstandelsesdagen! La oss stråle av glede,
O mennesker! Påske! Herrens Påske! For Kristus vår Gud har ført oss fra døden til livet og fra jorden til
himmelen, mens vi synger seiers salmer!” (Påske kanon, ode 1)
Derfor la
oss glede oss over at Kristus inviterer oss til å fortsette på Hans vei – Han
som er ” Veien, sannheten og Livet.” (Joh. 14.6) Eller mer presist, Han går med
oss på vår vei, Han blir vårt reisefølge for å føre oss inn i Hans rike,
akkurat som før, da Han etter sin oppstandelse vandret med de to disiplene på
veien til Emmaus.
For
menneskelivet er intet annet enn en pilgrimsvandring til Guds rike, som er
gjort tilgjengelig for oss gjennom Kristi død på Korset og Hans oppstandelse
fra graven på den tredje dagen, som tar også oss, gjennom vår dåp, ”fra død til
liv og fra jord til himmel.”
Denne
pilgrimsvandringen med Kristus betyr for det første, for oss, som for disiplene
på veien til Emmaus, å lytte til Hans ord. Å høre Guds Ord er ikke bare en
intellektuell øvelse. Det er ikke tilstrekkelig å lese eller høre Skriften som
et hvilket som helst litterært verk. Å høre Gud Ord betyr også å sette det ut i
praksis, å la det inkarneres i våre daglige liv. Denne øvelsen er vanskelig,
men ikke umulig. Alle som tar i bruk og
praktiserer Guds Ord, kommer nær til Kristus og Kristus blir nær dem, og
Frelserens ord anvendes på dem, på samme måte som til apostlene:” Jeg kaller
dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg
kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min
Far.”(Joh. 15.15)
Denne
nærheten til den oppstandne Kristus, først gjort tilgjengelig ved vår dåp,
finner sin fullbyrdelse i det eukaristiske nattverdsfellesskap hvor vi blir
nært forenet med Ham. På samme måte som disiplene i Emmaus gjenkjente den
oppstandne Kristus da brødet ble brudt, blir vi sanne medlemmer av Kirkens
legeme ved å ta del i den Hellige Nattverd, den som allerede her i denne verden
gir oss pantet på evig liv, mens vi håper på Riket som kommer. ” O store og
aller helligste Påske, Kristus! O Visdom, Ord og Makt fra Gud. Gi oss at vi mer
fullkomment kan ta del i Deg, i den dagen som ikke har ende i ditt Rike!”(Påske
kanon, Ode 9)
Å være
medlem i Kirken, er ikke bare et medlemsskap i en organisasjon, institusjon
eller gruppe. Å være medlem i Kirken betyr å påbegynne og ta på seg den pilgrimsvandring med Kristus som leder ”fra død til liv og fra
jord til himmel.” Det betyr å bli venner av Kristus, slik som Emmaus disiplene,
å være Hans medvandrere på denne veien til frelse.
Det betyr å
vende seg bort fra det onde og å heve seg over lastene og lidenskapene som vil
lede oss bort fra vårt mål. Dette gjør vi ved å sette Hans Ord og Hans bud ut i
praksis og ved regelmessig ta del i den Hellige Nattverd.
En slik
reise med Kristus mot Hans Rike, kan bare gjøres i kjærlighet. Frelseren ga oss
faktisk dette kjærlighetsbudet da han fortalte:” Ved dette skal alle forstå at
dere er mine disipler; at dere har kjærlighet til hverandre.”( Joh. 13.35)
Ingen kan hevde å være venner med Kristus, eller Kristi disipler, eller å
vandre med Kristus hvis de hater sin neste, hvis de dyrker fiendtlighet og
splittelse innenfor Kirkens legeme, eller hvis de prioriterer egne interesser
eller søker personlige fordeler. Pilgrimsvandring med Kristus betyr å legge sin
egoisme tilside i kjærlighet til Kristus, i kjærlighet til sin neste, med det
ytterste mål for øye: Å bli dratt alt
nærmere til Ham i Hans Rike.
I denne ånd,
på denne Fest over alle fester, Oppstandelsesdagen, når Kirken inviterer oss,
gjennom sine hymner, til å ” omfavne hverandre, å kalle brødre selv de som
hater oss, og å tilgi alt og alle på grunn av oppstandelsen”, inviterer jeg
dere til å legge til side all selvopptatthet og
egen ærgjerrighet og gå ut i kjærlighet for å møte Kristus, Han som bare ønsker
å bli vår Følgesvenn på veien til frelse som fører oss til ” dagen uten ende i
Hans Rike.”
Med disse
tanker, tilbyr jeg dere mitt Påskekyss og mine ønsker for dere er at gleden
over Oppstandelsen må forbli i deres hjerter alle deres livs dager!
+ Job, erkebiskop av Telmessos, Eksark
under den Ekumeniske Patriark
Paris, Hellige Alexander av Neva Katedralen, April 12. 2015
