Kirkeforening i Moss

Erkebiskop Gabriel har gitt sin velsignelse til å opprette en kirkeforening som skal ligge direkte under erkebiskopen. Søndag 25. mars ble det stiftet kirkeforening i Moss.  Navnet er Hellige Hallvard kirkeforening. Vedtekter ble vedtatt og det ble valgt styre. Man satser på å ha Liturgier en til to ganger i måneden. Det er nå mulig å melde seg inn i kirkeforeningen for ortodokse troende.

FASTE - PÅSKE

Her følger en oversikt over gudstjenestene i fasten og påsken

Før faste:
-Fariseerens og tollerens søndag
-Den bortkomne sønn
-Kjøttforsakelsens søndag - Domssøndag
-Osteforsakelsens søndag - Tilgivelsessøndag

Den store fasten:
Starter mandag etter Osteforsakelsens søndag.Varer i 40 dager, etter forbilde av Jesu faste (Mt 4,2), frem til fredag kveld før Palmesøndag. Den Store og hellige uken/ lidelsesuken er en spesiell fasteuke.

I første uke – Hl. Andreas av Kretas botsbønn.
Hver onsdag - Forutinnviede gavers Liturgi
25. mars – Jomfru Marias bebudelse

Første søndag i fasten – Ortodoksiens søndag
Andre søndag i fasten – Hl.Gregor Palamas
Tredje søndag i fasten – Midtfaste – Det hellige kors (Korshyllningen)
Fjerde søndag i fasten – Hl. Johannes Klimakos (av stigen)
Femte søndag i fasten – Hl. Maria av Egypt
Lasarus lørdag
Palmesøndag – Kristi inntog i Jerusalem

Den hellige uken - Lidelsesuken
Hellige mandag – Hl.Josef, Jakobs sønn.
Hellige tirsdag – De vise og uforstandige Jomfruer (Mt 25,1-13)
Hellige onsdag – Salving av Jesus i Simeons hus (Mt 26,6-13)
Hellige torsdag – Vasking av disiplenes føtter (Joh 13,3-17) –
Den siste nattverd (Mt 26- 17-30) – Bønn i Getsemane (Mt 26,36-46,
Lk 22,39-46) – Judas forråding (Mt 26,47-56)
Hellige fredag – Kristi korsfestelse
Hellige lørdag – Kristi gravleggelse, nedstigning til dødriket

PÅSKE - Kristi oppstandelse
Første søndag etter Påske – Tomassøndagen
Andre søndag etter Påske – Myrrabærende kvinner
Tredje søndag etter Påske – Den lamme mann
Fjerde søndag etter Påske – Den samaritanske kvinne
Femte søndag etter Påske – Den blinde mann
Kristi himmelfart
Sjette søndag etter Påske – Fedrene fra det første økumeniske konsil
Lørdag før Pinse – De hensovnede


Før fasten
I fire uker forbereder vi oss på fastetiden. Vi tar opp temaer som anger som under Tolleren og fariseerens søndag. Tolleren er det som har lært oss Jesus bønnen, som er livsnødvendig for et forhold til Gud. Den fortapte sønns søndag går vi et skritt videre; tilbakevending til Gud gjennom faste og bønn. De to siste søndagene i tiden før den store fasten er Domssøndagen og tilgivelsens søndag hvor det kristne livet videre brettes ut.

Den store fasten:
Starter mandag etter Osteforsakelsens søndag.Varer i 40 dager, etter forbilde av Jesu faste (Mt 4,2), frem til fredag kveld før Palmesøndag. Lørdagen heter Lasarus-lørdag. Den Store og hellige uken eller lidelsesuken er en spesiell fasteuke.

I fasten skal man fokusere på selvdisiplin og fornektelse for å kunne arbeide mer med ting i livet hvor man opplever at man kommer til kort. Fasten er ment å skulle gi større konsentrasjon om viktige og åndelige ting i livet og med Guds hjelp ta kontroll over fristelsene. Fasten skal ikke være en konkurranse i å være flinkest eller å se ned på de som ikke faster slik som en selv. (Rom 13,11-14,4)

Kirkefedrene sammenlignet ofte Fasten med Israels folkets vandring 40 år gjennom ørkenen. For å holde folket fast i troen gjennom denne lange perioden ga Gud folket mange mirakler. Vi husker mirakelet med vannet som strømmet fra klippen og mirakelet med manna i ørkenen.
1.søndag i fasten- ortodoksiens søndag/seier
2.søndag i fasten – Gregor av Palamas
3.s øndagi fasten - Midtfaste - Det hellige kors.
Under gudstjenesten i kveld bæres det hellige kors ut slik at vi kan ære det. På den måten understrekes det alvor det er i fastetiden. I evangeliet om morgenen sies det. ”Den som vil komme etter meg, må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg”. Kristi kors er vårt kors. Vi følger Jesus på hans vei mot Golgata og sin død. En fasteferd koster, liksom et liv gjør det.

Mens korset i gudstjenesten bæres ut i høytidelig prosesjon synger koret: ”Vi tilber ditt kors, o Herre, og vi ærer din hellige oppstandelse.” Korset skal altså ikke bare minne oss om Jesu død, men også hans oppstandelse.

Vi skal i fastetiden bære vårt kors, men det understrekes også den store glede at vi skal følge Kristus til hans oppstandelse som ble vår gjennom vår dåp og som vi fornyer hver eneste påske. Alvoret og gleden går hånd i hånd gjennom fastetiden. Fasten skal være som en lys alvorlighet. Fasten skal hjelpe oss til å gjøre vårt hjerte mykt slik at vi kan åpne det for DHÅ. Slik kan vi kan oppleve vår gjemte hunger for fellesskap med Gud.
Han være lovet i evighet. Amen.
4. søndag i fasten Johannes av stigen
På fjerde søndagen i Den store fasten minnes vi Johannes av stigen eller Klimakos (570-649). Han er et forbilde for oss fordi han realiserte i sitt liv hva Fasten og det kristne liv dreier seg om. Han var en av de store asketene i kirkens liv og levde sitt liv i Sinai. I sitt hovedverk om Den himmelske stigen, summerer han opp erfaringene fra ørkenfedrene. Det kristne liv er som en stige mellom jorden og himmelen med 30 trinn, et for hvert år i Kristi liv. I de 30 trinnene ligger det skjulte livet med Kristus selv. Vår oppgave som troende er å følge Kristus på denne veien til himmelen. Fastetiden er en unik mulighet til dette. Johannes av stigen viser oss det viktigste redskapet vi har i arbeidet med oss selv: Tro, håp og kjærlighet. Han viser oss at asketisme og faste verken har betydning eller verdi hvis det ikke springer ut av kjærlighet. Vi skal elske Gud slik at vi kan leve i hans evige kjærlighet. Anger, sier han, er en tilbakevending til dåpen. Anger er en kontrakt med Gud angående det neste liv. Derfor ber vi Efraim Syrerens bønn hyppig i fastetiden. ”Bønn er tårenes mor og datter” sier Johannes av stigen, ”Det er en soning av syndene, en bro gjennom fristelsene, et bullverk mot sorg og lidelse. Den visker ut konflikter, er englenes verk og gir næring til alt åndelig”. Fastetiden er en fin mulighet til å oppleve at bønnen skaper undre i våre liv .

I denne dagens evangelium fra Markus understrekes det hvor viktig bønn og faste er. Det er to sider av samme sak. Kristus selv fastet før han ble fristet av djevelen, men først etter at han ble døpt i Jordan. På den måten viser Han oss veien. Dåp, bønn og faste er det som gjør oss i stand til å stå imot den ondes angrep. Det er DHÅ som arbeider i oss. Hver påske er som en ny dåp hvor vi kan vende tilbake til det vi engang fikk i vår dåp. Fastetiden er en tilbakevending til dåpens mysterium.

Vi ser i dag at renselse av oss selv er ikke målet i seg selv , men skal lede oss videre inn i det store mysteriet som korset og oppstandelsen. Vi er deltagere i dette store mysteriet, som vi kanskje tok for gitt eller som vi rett og slett glemte. Sammen med Kristus skal vi fortsette vår vandring mot Jerusalem. Da vil vi igjen se og skjønne.

5. søndag i fasten – hl.Maria av Egypt

En av de mest berømte kvinnene i den tidlige kirke. Hennes festdag er 1. april. Hun minnes ikke bare pga sitt asketiske liv, men fordi hennes omvendelse er et fobilde for alle troende.






















Liturgiske ressurser

Det er blitt lagt ut en del sider med bønner som kan brukes til personlig oppbyggelse. De kan kopieres eller skrives ut. Det er morgen og kveldsbønner, bønn før og etter nattverden samt timebønnene.

For en ortodoks troende er det viktig å starte og avslutte dagen med bønn og ære ikonene. Gjør det til en vane. Om man ikke rekker alle bønnene, kan man be innlednings og avslutningsbønnene samt noen av bønnene imellom. Har man anledning til å be en av timebønnene i løpet av dagen så vil det bli til velsignelse. Det er særdeles viktig å faste og be forberedelsesbønnene før man mottar nattverden og takke Gud etterpå. Se kirkens regler for faste.

Man kan også be Jesusbønnen i løpet av dagen. Den lyder slik: Herre Jesus Kristus, forbarm deg over meg, en synder. Bruk gjerne bønnesnor og be noen "runder" og be fadervår ved hver store knute/perle. start og slutt med innledningsbønner og avluttningsbønner.

Det er også lagt ut noe om Den guddommelige Liturgien og kalender for 2012. Den er litt tung å laste opp, så det vil bli lagt ut kalender for en måned om gangen.