Tyrkisk avis: Obama har meddelt at Halki kommer til å bli gjenåpnet.

http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?newsId=275582

Tyrkia har besluttet å gjenåpne en tidligere gresk-ortodokse presteseminar på en øy utenfor kysten av Istanbul, ifølge en uttalelse fra USAs president Barack Obama. EU og USA har ofte kritisert Tyrkia for ikke gjenåpne  Halki gresk ortodokse presteseminar - som ekspertene sier er relatert til Tyrkias tolkning av sekularisme - og unnlate å iverksette tiltak for å beskytte patriarkatet sin eiendomsrett. Patriarkatet er under beskyttelse av folkeretten, som skissert i traktaten i Lausanne. Patriarken har lenge klaget over status for seminaret, som ligger på øya Heybeliada i nærheten av Istanbul, samt andre eiendomssaker. Regjeringen sier den vil vurdere en rekke juridiske muligheter for å gjenåpne Halki seminaret, som Bartolomeus sier er av vital betydning for overlevelsen av den greskortodokse presteskapet.«Jeg uttrykte mine gratulasjoner til statsministeren [Recep Tayyip Erdoğan] for hans innsats for å beskytte rettighetene til religiøse minoriteter. Jeg er veldig glad for å høre hans beslutning om å gjenåpne Halki seminaret på Heybeliada, " uttalte Obama etter en privat samtale med Erdoğan. De to lederne har hatt vidtrekkende forhandlinger angående Syria, Iran, kampen mot terrorisme og beskyttelse av minoriteter. Minister for EU saker, Egemen Bağış  hevdet at åpning av seminaret er et viktig tema i forhold til minoriteters rettigheter i Tyrkia. Bağış har også kritisert Hellas for ikke å ta tilsvarende skritt for å beskytte rettighetene til sin tyrkiske muslimske befolkning."Åpningen av seminaret er ikke en trussel for Tyrkia. Det ville tvert imot være en ressurs. Hellas bør være bevisst sitt demokratiske ansvar som medlem av EU, sier han. Tyrkiske minoriteter har store problemer i Hellas, som for eksempel retten til å motta undervisning og rett til å velge en religiøs leder (mufti) for den tyrkiske samfunnet. Under et møte med den tidligere greske statsministeren, George Papandreou, 22. mars i İstanbul, roste den økumeniske patriark Bartolomeus tyrkiske planer om å gjenåpne seminaret.

Overførelse av Ikonet "Ikke av hender" år 944 fra Edessa til Konstantinopel  16./29. august

Eusebius forteller i sin Kirkehistorie (I: 13) at mens Frelseren forkynte,  ble kong Abgar som regjerte i Edessa rammet  av spedalskhet over hele kroppen. Rapporter om de store mirakler Herren gjorde  spredte seg over hele Syria (Mt.4: 24) og nådde Abgar. Uten å ha sett Frelseren, trodde Abgar på ham som Guds Sønn. Han skrev et brev og ba ham komme og helbrede ham. Han sendte med brevet  portrett-maler sin, Ananias, til Palestina, og gav ham i oppdrag å male et maleri av Frelseren. Ananias kom til Jerusalem og så at Herren var omgitt av mennesker. Han var ikke i stand til å komme nær ham på grunn av den store mengde av folk som lyttet til forkynnelsen av Frelseren. Han sto på en høy klippe og forsøkte å male portrettet av den Herre Jesus Kristus på avstand, men det ble  ikke vellykket. Frelseren så ham, kalte ham ved navn og ga ham et kort brev til Abgar der han roste kongens tro. Han  lovet å sende sin disippel for å helbrede ham fra hans spedalskhet og veilede ham til frelse. Og Herren ba om at vann og en klede skulle bringes til ham. Han vasket ansiktet, tørket det med kluten, og hans guddommelige Ansiktsuttrykk ble trykt på det. Ananias tok duken og brevet  til Edessa.  Abgar presset den hellige duken til ansiktet  og ble delvis helbredet. Bare en lite spor av den forferdelige lidelse gjensto inntil Herrens disippel ankom som det var lovet. Det var hl Thaddeus, en av de sytti apostler (21. august) som forkynte evangeliet og døpte Abgar og alle folk av Edessa. Abgar satte det hellige Klede i en gull ramme, utsmykket det  med perler, og plassert det i en nisje over byens porter. Over ikonet  skrev han ordene, "O Kristus Gud, la ingen som håper på deg bli gjort til skamme." I mange år holdt innbyggerne en from skikk med å bøye seg for ikonet "Ikke  av hender" da de gikk ut fra portene. Men en av barnebarna til Abgar, som senere regjerte Edessa, falt i avgudsdyrkelse. Han bestemte seg for å ta ned ikonet fra bymuren. I en visjon  beordret Herren biskopen av Edessa å skjule  ikonet. Biskopen kom om natten med sitt presteskap, tente en lampe foran ikonet og bygget det inn med murstein og satt en plate foran. Mange år gikk, og folk glemte det. Men i år 545, da den persiske keiseren Chozroes beleiret Edessa og situasjonen for byen virket håpløs, viste den aller helligste Mor seg for biskop Eulabius og beordret ham til å fjerne ikonet fra den forseglede nisje, og byen ville bli reddet fra fienden. Etter å ha åpnet nisjen, fant biskopen ikonet "Ikke av hender" foran det var en brennende lampe  og på platen foran var en kopi av ikonet gjengitt. Etter en  prosesjon med ikonet "Ikke av hender"  rundt  bymuren, trakk den persiske hæren seg tilbake. I året 630 okuperte araberne  Edessa, men de  hindret ikke tilbedelsen av det hellige Klede hvis berømmelse  hadde spredt seg over hele Østen. I året 944, ville keiser Konstantin Porphyrogenitos (912-959)  overføre ikonet til Konstantinopel, og han betalte løsepenger til  emiren av byen. Med stor ærbødighet ble  ikonet "Ikke av hender" og brevet som Herren hadde skrevet til Abgar,  brakt til Konstantinopel av presteskapet. 16. august ble ikonet for Frelseren plassert i Tharossa kirke til den mest hellige Mor. Det er flere tradisjoner om hva som skjedde senere. Ifølge en tradisjon, dro korsfarere av med det i løpet av deres styre i Konstantinopel (1204-1261), men skipet som den hellig ikonet ble tatt av storm og sank  ​​Marmora sjøen. Ifølge en annen tradisjon, ble ikonet transportert  1362 til Genova, hvor det er bevart i et kloster til ære for apostelen Bartolomeus. Det er kjent at ikonet gjentatte ganger ga fra seg  eksakte avtrykk. En av disse, kalt "På Keramik," ble trykt når Ananias gjemte ikonet i en vegg på vei til Edessa, en annen, trykt på en kappe i Georgia. Muligens kommer de forskjellige  tradisjonene  av at det var flere forskjellige avtrykk. Under ikonoklasmens vranglære, sang de som forsvarte venerasjonen av ikonene Troparet til ikonet "Ikke av hender". Som bevis på gyldigheten av Ikon-venerasjon, sendte pave Gregor II (715-731) et brev til den bysantinske keiseren, hvor han påpekte helbredelse av kong Abgar og opphold av ikonet "Ikke av hender" i Edessa som et kjent faktum. Ikonet "Ikke av hender" ble satt på standarden til den russiske hæren, og forsvare dem fra fienden. I den russisk-ortodokse kirke er det en from skikk for en troende før man går i kirken,  å lese Tropar til ikonet "Ikke av hender", sammen med andre bønner.

SOMMERWEEKEND PÅ ØSTRE RANDØYA

Helgen 10-12. august var ortodokse familier fra 3 menigheter tilknyttet vårt erkebispedømme samlet på Østre Randøya ved Kristiansand. Det ble uforglemmelige dager med åndelig fellesskap, lek og moro. Vi lånte en hytte som tidligere hadde vært offisershus i det militære området som nå disponeres av lag og foreninger i Kristiansandsområdet. Gudstjenestene hadde vi i den gamle skolestua som lå vakkert ned mot vannet. Barna deltok i gudstjenesten med lysprosesjon. Så mange flinke lysbærere har vel ingen menighet opplevd før. Været var fantastisk og store og små koste seg med krabbefiske, bading, soling, roing og alt hva denne fantastiske perlen av en øy kunne by på. Vi følte oss godt rustet til å ta fatt på et nytt semester etter dette. Tusen takk til familien Schuff som ordnet alt i stand for oss.

Profeten Mika 14./27. august

  
Profeten Mika er den sjette av de tolv små profetene, nedstammet fra Juda stamme, og var opprinnelig fra byen Moreset, sør for Jerusalem. Hans profetiske tjeneste begynte rundt år 778 før Kristus og fortsatte i nesten 50 år under kongene av Juda: Jotam, Akas og  Hiskia (721-691 f.Kr.).

Han var en samtidig av profeten Jesaja.  Han forutså ulykkene som truet Israel , og lidelser i Juda under angrepet av den assyriske keiseren Sankerib. 
Han profeterte om fødselen av verdens Frelser: 

          Du, Betlehem, Efrata,
          minst blant slektene i Juda!
          Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme.
          Hans opphav er fra gammel tid,
          fra eldgamle dager. Derfor skal han overgi dem,
          helt til tiden er kommet da hun som skal føde, har født.
          Da skal resten av hans brødre
          komme tilbake til Israels barn. 

Hans relikvier ble oppdaget i det fjerde århundre etter Kristi fødsel på Baraphsatia, gjennom en åpenbaring til biskop av Eleutheropolis, Zeuinos.

Maximus bekjenneren 

13./26. august

 

Maximus bekjenneren, også kjent som Maximus teologen og Maximus av Konstantinopel, (sannsynligvis født i 580, død 13. august 662) var en kristen munk, teolog og forfatter. I sine yngre dager var han en offentlig tjenestemann som gjorde tjeneste for den bysantiske keiseren Herakleios, men han ga opp livet i politikken og gikk i kloster.
Maximus flyttet til Karthago, studerte flere nyplatonske forfattere, og ble selv en anerkjent forfatter. En av vennene hans gav uttrykk for den kristologiske læren som kalles for monoteletismen, og Maximus ble på den måten dratt inn i kontroversen rundt dette temaet. Maximus støttet den kalkedonske posisjonen, at Jesus hadde både en guddommelig og en menneskelig vilje. For den store innsatsen han la ned i denne kampen blir han æret både i østlig og vestlig kirkelig tradisjon. Posisjonen Maximus tok, gjorde at han ble sendt i eksil. Men dette var bare en kort tid før han døde. Teologien hans ble derimot tatt opp av det tredje konsilet i Konstantinopel, og han ble regnet som helgen kort tid etter sin død. Han blir i dag feiret 13. august.

http://no.wikipedia.org/wiki/Maximus_bekjenneren

Kloster i vårt erkebispedømme

Det Ortodokse klosteret Guds moders beskyttelse

11, rue de la Forêt

89400 Bussy en Othe

Frankrike

Klosteret er det eldste ortodokse klosteret i Frankrike. Det ble grunnlagt i 1946 av fire nonner - en gresk og en russisk hadde allerede tidligere dannet et lite fellsskap.  Det året fikk de i arv et stort hus nord i Burgund, i Bussy-en-Othe, og bosatte seg der. De jobbet  med bemerkelsesverdig mot, hjulpet av venner og gjennomførte  liturgiske bønner som helt fra starten var hjertet i  klosterlivet.  Det har nå 22 søstre fra alle samfunnslag. Det gamle kapellet, opprinnelig en låve, var ikke lenger tilstrekkelig, slik at  en ny kirke har blitt bygget i klosterhagen.

Hellige Cuthberts Evangeliarium

 

Et dyrebart evangelium fra den ortodokse tiden i England.
(Den ortodokse tid i England begynner i romertiden og slutter med William Erobreren. Etter 1066 undertrykket de frankiske biskopene og den frankiske kirken  den angelsaksiske kirkens ordninger. Det  ble oppfattet av samtiden som slutten på Englands egen eldre kirkelige tradisjon. )
Hl Cuthberts Evangeliarium som er en komplett skinn-innbundet og håndskrevet bok fra 600-tallets England, har blitt kjøpt av The British Library for 9 millioner pund. Den inneholder Johannesevangeliet, vakkert preget i latin, og er en av Europas viktigste kulturskatter. Boken er overraskende liten som en lommebok i størrelse og praktisk: 

Du kan se det på denne linken: 
http://www.bl.uk/manuscripts/Viewer.aspx?ref=add_ms_89000_fs001r 
Det finnes mye informasjon. Klikk på bildet og klikk pilene nederst, etter forsiden kan du begynne å lese: "In Principio erat Verbum" - "I begynnelsen var Ordet"!

St Cuthbert Gospel er også kjent som Stonyhurst Gospel eller St Cuthbert Gospel of St John. St Cuthbert Evangeliet er en av de minste overlevende angelsaksiske manuskripter. Den er i hovedsak udekorert. Teksten er skrevet i et skript som er meget elegant i all sin enkelhet som har blitt kopiert av ettertiden. Boken tar sitt navn fra hl. Cuthbert av Lindisfarne i Nord-Øst England. Den ble plassert i hans grav  sannsynligvis en del år etter hans død i 687. Selv om det ble lenge ansett som hl Cuthbert personlige kopi av evangeliet, antas det  stamme fra like etter hans død. Det er en relikvie i boken underbygger dette. Man tror det var en gave fra Monkwearmouth-Jarrow Abbey, hvor det ble skrevet, for å bli plassert i hl Cuthbert kiste da hans levninger ble plassert bak alteret på Lindisfarne i 698. Evangeliet forble antagelig  i kisten gjennom sin lange reise etter 875, tvunget frem av vikinginvasjonene, og endte i Durham Cathedral. Boken ble funnet inne i kisten og fjernet i 1104 da hl Cuthbert igjen ble  flyttet inn i katedralen. Det ble oppbevart der sammen med andre relikvier, og viktige besøkende fikk lov til  å bære boken i en skinnpose rundt halsen. Det antas at etter Henry VIIIs oppløsning av klostrene i England mellom 1536 og 1541, overtok samlere boken. Det ble til slutt gitt til Stonyhurst College, jesuittenes skole i Lancashire. Fra 1979 var det på langsiktig lån fra jesuittenes britiske provins  til British Library, katalogisert som Loan 74.  British Library lansert en innsamlingsaksjon for å kjøpe boken for £ 9 millioner, og den 17. april 2012 annonserte  de at kjøpet hadde blitt gjennomført. Biblioteket planlegger å stille ut evangeliet  i London og Durham. De beskriver  manuskriptet som « den tidligste bevarte intakte europeiske bok og en av verdens mest betydningsfulle bøker". 

Et annet viktig manuskript fra den ortodokse tiden i England er Lindisfarne Gospel fra begynnelsen av 700-tallet: Det kan sees her:
http://www.bl.uk/manuscripts/Viewer.aspx?ref=cotton_ms_nero_d_iv_f003r 

Hl. Laurentius av Roma 10./23. august

Laurentius (av latin Laurentius, beærede; født i Toledo rundt 230, død i Roma, den 10. august, 258) er en helgen, også kjent som Hl. Lavrans (av latin Laurentius, beærede). Svenskene kaller ham Hl. Lars. I USA: St. Laurence. Han var skattmester og en av syv diakoner i Roma. Den vanligste legenden sier at han, etter at pave Sixtus II ble henrettet, fordelte han kirkens skatter til de fattige. Dette var da imot keiser Valerian Is befaling. For dette ble hl. Lavrans ifølge legenden langsomt stekt. Mange av dagens historikere mener imidlertid det er mer sannsynlig at han ble halshugget. Han ble gravlagt på kirkegården Campus Veranus, dog er hans hode i Vatikanet.
Siden 354 har han vært feiret den 10. august. I kunsten avbildes han med en stekerist (dødsmåten) eller pengepung (det som fremprovoserte avrettingen). Han er de fattiges, bibliotekarers, ølbryggeres, forbrentes og brannvesenets helgen. I Norge er Nidarholm kloster, Utstein kloster og Lørenskog kirke viet Hl. Lavrans. I Dråby kirke på Sjælland, ses han som delende ut gaver fra kirken til de fattige. (Wikipedia)

NY SIDE ER LAGT TIL:

HELGENENES LIV I VÅRT ÅNDELIGE LIV AV PRESTEMUNK DAMASKIN

Det er en fin artikkel om hvordan vi kan la oss inspirere av helgenene.

Helgenforklaring av Hellige Herman av Alaska 9./22. august

Feires også 12./25. desember

Hl. Herman var ein misjonær frå Valaam-klosteret i Karelia som dro om Sibir til Alaska i 1794. Medan russiske handelsmenn der
ville utnytja urfolket, kjempa Hl. Herman deira sak både lokalt og overfor dei russiske myndigheitene og vann fram. Han lærte
deira eiga språk, og i samarbeid med den framtidige patriarken av Moskva, Hl. Innosents, lærte han dei å skriva deira eiga språk jamsides
 med russisk. Mange aleutar frå Alaska fekk høve til å ta utdanning ved universiteta i Russland, m.a. i St. Petersburg. Dette
var elles nesten uhøyrt i dåtidens misjonsverksemd i Vesten, der urfolket oftast vart sett på som undermenneske som
kunne kjøpast og seljast som dyr. Hl. Herman var eit førebilete i både tru og handling!
 (fra hl.herman.no)

Apostelen Mattias 9./22. august

 

Mattias var ifølge Det nye testamente den personen som ble innsatt som apostel isteden for forræderen Judas Iskariot.
Han ble utvalgt gjennom en loddtrekning som ble foretatt av de elleve gjenværerende apostlene, for at antallet apostler skulle bli fullt. (Apostlenes gjerninger 1:21-26).
Ifølge en tradisjon led Mattias martyrdøden i Jerusalem, og hans relikvier skal finnes i Trier. (Wikipedia)

http://www.katolsk.no/biografier/historisk/mattias

DEN ETIOPISKE PATRIARK PAULUS ER DØD

Patriark Paulus døde 16. august 2012 etter lengre tids sykdom, 76 år gammel. Han ledet Den Etiopiske Ortodokse Kirken fra 1992 og var den femte patriarken etter selvstendiggjøringen fra den Egyptiske koptiske kirke i 1959. Han var den første patriark etter at komuniststyret ble kastet i 1992 og betydde enormt mye for Kirken i møte med den nye tid. Kirken blomstret under hans styre, selv om han ble kritisert for nære bånd til styresmaktene. Han var  den første patriark fra Tigray-folket og var en av de syv faste presidentene i Kirkenes Verdensråd

Den etiopiske kirke er den nest største ortodokse kirke med 40 millioner troende (etter Den russiske kirke). Kirken er den av de orientalsk ortodokse kirker som har kommet lengst i samtalene med Den bysantinske kirke for gjenforening.

Evig minne!

http://oca.org/news/headline-news/ethiopian-patriarch-abune-paulos-svots-alumnus-reposes-in-the-lord
http://en.wikipedia.org/wiki/Abune_Paulos
http://www.bbc.co.uk/news/world-africa-19285459

Den Serbiske Patriarken: Kirken vil aldri overgi  Kosovo

---

 
Den serbiske ortodokse patriarken, Irinej, kalte til enhet blant serbere, og sier til at Kirken  (SPC) aldri vil godta at Kosovo "blir gitt bort".

Irinej oppfordret folk til å være forent i politikk og alt annet, fordi serberne er et lite folk og den eneste måten å overleve var gjennom samhold og noen verdier verden ville forstå og støtte.

"Det er urealistisk for oss, og jeg tror serberne og SPC, som alltid har vært med folk, vil aldri godta hva som kan leses i pressen i dag -« en sivilisert overgivelse av Kosovo », fortalte han Tanjug i et intervju onsdag.

Ingen i verden har gjort noe sånt, og kalte det sivilisert, bemerket Irinej, og legger til at det var godt kjent hvordan områdene ble tatt og erobret - gjennom krig og makt.

Serberne ser ikke Kosovo som et geografisk område, men som hellig grunn, understreket han, og legger til at det også var visningen av SPC hellige forsamling av biskoper.

De hellige stedene i Kosovo er ikke fra i går, men har vært der i århundrer, bemerket han.

"Og til slutt, er det patriarkalske residens i Peć patriarkatet (i vestlige Kosovo), som betyr at boligen ville, ifølge den logikken, være i et annet land," han bemerket.

Han frykter at en dag, når det ikke finnes noen militær styrke i Kosovo, vil serberne ikke kunne overleve.

"Alt har blitt gjort for å gjøre det overlevelse umulig for de få serbere som har returnert. Drapene (av serbere) gjøres for å skremme dem til å forlate sine hjem," sier patriarken.   (Kilde: Tanjug 12/7)

Ny svensk oversettelse av Krysostmosliturgien 

er blitt tatt i bruk i Helsinki. Den nye oversettelsen av Krystomosliturgien som har blitt forberedt i noen år, ble godkjent av den finske ortodokse kirkens biskoper 27. mars og ble innviet den andre dagen, den 27. mai, da pinsen ble feiret (Finland følger den vestlige påske). Metropolitten Ambrosius av Helsinki har offisielt startet oversettelsen og er mottaker av arbeidet. Metropolittenn Ambrosius, rumensk ortodokse biskop av Nord-Europa Macarie, Fader Mikael Sundkvist og Dr. Michael Hjelm, (de to siste ledet arbeidet) holdt et foredrag, med tilhørende diskusjoner på et seminarium på kulturcentrumet Sofia. Liturgi ble feiret i den praktfulle Uspensky katedralen i Helsingfors, ledet av Metropolitten Ambrosius med biskop Macarie ved sin side. De prestene som tjente representerte  både Finland og Sverige. Oversettelsen er publisert i Anastasis Media AB, og kan bestilles på mail. Skriv til: magnus.nordqvist (at) sanktignatios.org, så sendes boken i posten (SEK 135 pluss porto). Boken er i Spiral, A5 størrelse, de bibelske referanser i tillegg til tekst og en liten, men god ordbok for ortodokse på baksiden. I innledningen står det at oversettelsen arbeidet vil fortsette: "Målet er at i noen år å publisere Krysostomosliturgin med Basielosliturgin og kveld og morgen tjenesten i en skikkelig håndboks format. 

Prosesjonen av det ærverdige Herrens livgivende kors.

1./14. august.

  
I tidligere tider var det vanlig å bære det livgivende kors gjennom gatene og torgene i Konstantinopel for helliggjørelse av byen, og for lindring av sykdom. Om kvelden (juli 31), ble det tatt ut av den keiserlige skattkammer, og lagt på alteret i Hagia Sophia kirken.

I den russiske kirken  kombineres også denne høytiden med minne om Russlands dåp 1. august, 988. Derfor forrettes liten vannvelsignelse denne dagen. Man velsigner også honning denne dagen.
  
De praktfulle kassene med biter av Jesu kors (det var flere) ble stjålet fra Konstantinopel under det 4. korstoget på 1200 tallet av vestlige korsfarere og befinner seg i dag forskjellige steder i Europa og regnes som de respektive lands fremste relikvier.

I dag starter Gudføderskens hensovnelsesfaste. 

Det er Kirkens korteste faste på 15 dager, men er streng. Borsett fra at man kan spise fisk, vin og olje på Kristi forklarelsesfest til søndag, er man helt veganer i denne fasten.

GOD FASTE!

Hjemmesiden vår har fått ny adresse:

ortodoksmoss.com

 

Hl Boris og Gleb 24.juli / 6. august

 
Hellige Boris var en av sønnene til hl Vladimir (15. juli), og ble gitt navnet Romanus ved dåpen. Etter  farens død planla den eldste sønnen Svjatopolk  å drepe sine brødre Boris, Gleb, og Jaroslav for å ta makten. Han sendte en melding til Boris, lot som om han ønsket å leve i fred med ham, og for å øke Boris landeiendom som han hadde arvet fra sin far.

Noen av Vladimir rådgivere fortalte Boris at han skulle ta kontroll over hæren og etablere seg som hersker i Kiev. Hl. Boris sa at han aldri kunne løfte sin hånd mot sin egen bror. Dessverre var Svjatopolk ikke så samvittighetsfull. Han kom til byen Vyshegorod og spurte sine ledere om de var lojale mot ham. De forsikret ham om at de var rede til å dø for ham.

Sviatopolk sendte snikmordere til Alta for å drepe Boris, som allerede visste at hans bror ønsket ham død. Da de ankom hørte de ham synge salmer og be foran et ikon av Kristus. Han ba Herren om å styrke ham for den lidelse han skulle gjennomgå. Han ba også for Svjatopolk,  at  Gud ikke regnet hans gjerning som synd.

Så la han seg ned på sofaen, og leiemorderne stakk ham med sine lanser, og de drepte også noen av Boris tjenere. De pakket Boris inn i et klede, kastet ham på en vogn og kjørte av gårde med ham. Da Svjatopolk så at han var fortsatt pustet, sendte han noen menn til å drepe ham med sverd.

St Boris mottok kronen av martyrium i 1015. Han og hans bror Gleb ble kjent som llidelsesbærere, siden de ikke gikk imot det onde med vold. De er de første russiske helgener kanonisert av Den russiske og bysantinske kirke.

Hl. Maria Magdalena 22.juli / 4.august

 
Den hellige Myrra-Bærer apostellike Maria Magdalena.
  
Ved bredden av Genesaretsjøen (Galilea), mellom byene Capernum og Tiberias, lå den lille byen Magdala hvor Maria vokste opp. Evangeliet forteller oss ingenting om Marias yngre år, men tradisjonen forteller oss at Maria Magdalena var ung og pen, og førte et syndig liv. Det står i evangeliene at Herren bortviste sju djeveler fra Maria (Luk 8:2). Etter dette  førte Maria et nytt liv, og ble en sann disippel av Frelseren.Evangeliet forteller at Maria fulgte etter Herren, da han gikk med apostlene gjennom byer og landsbyer i Judea og Galilea og forkynte Guds rike. Sammen med den fromme kvinnen Joanna, konen til Koza, Susanna og andre, ga hun ham av det hun eide (Luk 8:1-3) og  deltok med apostlene i de evangeliske oppgaverne  sammen med de andre kvinnene . Evangeliet forteller at Maria Magdalena var til stede på Golgata da Herren ble korsfestet. Mens alle disipler Frelserens rømte, ble hun stående ved korset sammen med Guds Mor og apostelen Johannes. Andre evangelister nevner at hun står ved korset sammen med apostelen Jakobs mor, Salome, og andre kvinner, men alle nevner Maria Magdalena først. Evangelisten Johannes nevner henne kun sammen med Guds mor og Maria Kleopas. Dette viser hvor mye hun skilte seg ut fra alle de kvinnene som var samlet rundt Herren. Hun var trofast mot Kristus ikke bare i de dager man så Hans  herlighet, men også i stunder med ekstreme ydmykelse og krenkelse. Som evangelisten Matteus forteller, var hun til stede ved begravelsen av Herren. Mens hun bivånet at Josef og Nikodemus bar Kristi døde legeme til graven. Hun så på mens de dekket over inngangen til hulen med en stor stein.
Evangelisten Matteus skriver at kvinnene kom til graven ved daggry, eller som evangelisten Markus uttrykker, før solen stod opp. Evangelisten Johannes sier at Maria kom til graven så tidlig at det fortsatt var mørkt. Selvfølgelig, ventet hun utålmodig på at natten skulle ta slutt, men det var ennå ikke daggry. Hun løp til stedet hvor Herrens legeme lå. Maria gikk til graven alene. Da hun så steinen var dyttet vekk fra hulen, løp hun bort i frykt for å fortelle Kristi apostler, Peter og Johannes. Da de hørte den merkelige meldingen om at Herren var borte fra graven, løp begge apostlene til graven, og så likkledet ligge der. Apostlene dro bort og sa ingenting til noen, men Maria stod ved inngangen til graven og gråt. Her i denne mørke graven så hun nylig hennes livløse Herre ble lagt.Mens hun sto der så hun et merkelig syn. Hun så to engler i hvite klær, en som satt ved hodeenden, den andre ved fotenden, der Jesu legeme hadde blitt plassert. De spurte henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem med ord som hun hadde sagt til apostlene, "De har tatt min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham." I det øyeblikket, snudde hun seg og så den oppstandne Jesus stående ved graven, men hun kjente ham ikke igjen. Han spurte Maria: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem søker du?" Hun trodde det var gartneren og svarte: Herre, hvis du har tatt ham, fortell hvor du har lagt ham, og jeg vil ta ham bort. "Da  kjente hun Herrens stemme. Dette var den stemmen hun hadde hørt i dager og år, da hun fulgte Herren gjennom byer og steder hvor han forkynte. Han sa navnet hennes, og hun svarte med et gledelig rop, "Rabbi" (lærer). Hun kastet seg ned foran føttene Hans og tok  til å vaske dem med gledestårer. Men Herren sa til henne: «Ta på meg ikke, for jeg ikke ennå steget opp til min Far. Gå til mine brødre og si til dem: « Jeg vil stige opp til min far og din Far, til min Gud og til din Gud. "Hun kom til seg selv og igjen løp hun til apostlene, for å gjøre Hans vilje som sende henne for å forkynne. Igjen løp hun inn i huset, hvor apostlene fremdeles var i forferdelse, og forkynte til dem glad meldingen "Jeg har sett Herren!" Dette var den første forkynnelse i verden om oppstandelsen. Apostlene forkynte det glade budskap til verden, men hun proklamerte det for apostlene selv. Den Hellige Skrift forteller oss ikke om livet til Maria Magdalena etter Kristi oppstandelse, men hun må  ha bodd hos apostlene etter oppstandelsen og himmelfarten. Den hellige Tradisjonen vitner at da apostlene dro fra Jerusalem for å forkynne til alle jordens ender, dro Maria Magdalena med dem. En dristig kvinne, hvis hjerte var fullt av erindring om oppstandelsen, gikk hun ut over sine opprinnelige grenser og begynte å preke i det hedenske Roma. Overalt forkynte hun for folk om Kristus. Når mange ikke trodde at Kristus var oppstanden, gjentok hun til dem hva hun hadde sagt til apostlene den strålende morgen: "Jeg har sett Herren!" Med denne meldingen dro hun over hele Italia.Tradisjonen forteller at i Italia besøkte Maria Magdalena keiser Tiberias (14-37 e.Kr.) og forkynte for ham Kristi oppstandelse. Ifølge tradisjonen, brakte hun ham et rødt egg som symbol på oppstandelse, et symbol på nytt liv med ordene: "Kristus er oppstanden!"

Takket være Maria Magdalena spredte skikken seg over hele verden med å gi hverandre påskeegg på  dagen for å feire Kristi oppstandelse. I et gammel gresk manuskript, skrevet på pergament, oppbevart i klosterbiblioteket i St Athanasius nær Tessalonika, kan man lese en bønn for velsignelse av egg og ost. Igumenen sier idet han gir eggene til brødrene:  "Så har vi mottatt fra de hellige fedre, som bevarte denne skikken helt fra de hellige apostlenes tid, fordi den hellige apostellike Maria Magdalena først viste troende eksempel på dette gledelige offer. "Maria Magdalena fortsatte sin forkynnelse i Italia og i byen Roma selv. Ifølge Kirkens Tradisjon, forble hun i Roma inntil ankomsten av apostelen Paulus,  Fra Roma flyttet hun til Efesos der den hellige apostelen Johannes arbeidet avsluttet hun sitt jordiske liv og ble begravet
Hennes relikvier ble overført i det niende århundre til Konstantinopel, og plassert i klosteret hl. Lasarus. Korsfarerene tok hennes legeme og overførte dem ti Roma hvor hun ble plassert under alteret i Laterankirken. En relikvie er sagt å være i Provage i Frankrike, nær Marseilles, hvor det ved foten av en bratt fjellside er bygget en flott kirke til hennes ære. (OCA)

 

 I dag er det synaxis for fem nykanoniserte i vårt erkebispedømme:
Den rettferdige presten hl. Aleksej av Ugine (1934)
hl. prestemartyr Dimitrij Klepinin (1944)
hl. nonne-martyr Maria Skobsova (1945)
hl. martyr Georgij Skobsov (1944)
hl. martyr Ilija Fondaminskij (1942)
Helgenene ble kanonisert av synoden i Konstantinopel og proklamert i hl. Alexander Nevskij katedralen i Paris 2003

Les om hl.Maria Skobsova:
http://www.ortodoks.com/

 
Hellige Makrina 19.juli/1.august

Hellige Makrina den yngre (c.330-19 juli 379) ble født i Cæsarea i Kappadokia. Hennes foreldre var Basilius den eldre og Emmelia, og hennes bestemor var Hellige Makrina den eldre. Blant hennes ni søsken var to av de tre kappadokiske kirkefedrene, hennes yngre brødre hellige Basilius den Store og hellige Gregory av Nyssa, samt Peter av Sebaste. Hennes far ordnet bryllup for henne, men hennes forlovede døde før bryllupet. Hun viet seg deretter til Gud og ble nonne.

Hun ble kjent som en hellig kvinne og veiledet mange unge kvinner. For dette er hun hedret som en av de mest fremtredende nonnene i den østlige kirken. Hun hadde en stor innflytelse på sine brødre som hadde henne som et asketisk ideal. Broren Gregor av Nyssa skrev en bok med tittelen "Makrinas liv" der han beskrev hennes hellighet gjennom hele livet. I 379 døde Makrina på  familiens eiendom i Pontus, som med  hennes yngre bror Peters hjelp hadde  forvandlet til et kloster. Gregor av Nyssa komponerte en "dialog om Sjelen og oppstandelsen", til minne om Macrina. Hennes festdag er den 19. juli.