Hl. Maria Magdalena 22.juli / 4.august
Den hellige Myrra-Bærer apostellike Maria Magdalena.
Ved
bredden av Genesaretsjøen (Galilea), mellom byene Capernum og
Tiberias, lå den lille byen Magdala hvor Maria vokste opp. Evangeliet
forteller oss ingenting om Marias yngre år, men tradisjonen forteller
oss at Maria Magdalena var ung og pen, og førte et syndig liv. Det står i evangeliene at Herren bortviste sju djeveler fra Maria (Luk 8:2). Etter dette førte Maria et nytt liv, og ble en sann disippel av Frelseren.Evangeliet
forteller at Maria fulgte etter Herren, da han gikk med apostlene
gjennom byer og landsbyer i Judea og Galilea og forkynte Guds rike. Sammen
med den fromme kvinnen Joanna, konen til Koza,
Susanna og andre, ga hun ham av det hun eide (Luk 8:1-3)
og deltok med apostlene i de evangeliske oppgaverne sammen med de
andre kvinnene . Evangeliet forteller at Maria Magdalena var til stede på Golgata da Herren ble korsfestet. Mens alle disipler Frelserens rømte, ble hun stående ved korset sammen med Guds Mor og apostelen Johannes. Andre evangelister nevner at hun står ved korset sammen med apostelen Jakobs mor, Salome, og andre kvinner, men alle
nevner Maria Magdalena først. Evangelisten Johannes nevner henne kun sammen med Guds mor og Maria Kleopas. Dette viser hvor mye hun skilte seg ut fra alle de kvinnene som var samlet rundt Herren. Hun var trofast mot Kristus ikke bare i de dager man så Hans herlighet, men også i stunder med ekstreme ydmykelse og krenkelse. Som evangelisten Matteus forteller, var hun til stede ved begravelsen av Herren. Mens hun bivånet at Josef og Nikodemus bar Kristi døde legeme til graven. Hun så på mens de dekket over inngangen til hulen med en stor stein.
Evangelisten
Matteus skriver at kvinnene kom til graven ved daggry, eller som
evangelisten Markus uttrykker, før solen stod opp. Evangelisten Johannes sier at Maria kom til graven så tidlig at det fortsatt var mørkt. Selvfølgelig, ventet hun utålmodig på at natten skulle ta slutt, men det var ennå ikke daggry. Hun løp til stedet hvor Herrens legeme lå. Maria gikk til graven alene. Da hun så steinen var dyttet vekk fra hulen, løp hun bort i frykt for å fortelle Kristi apostler, Peter og Johannes. Da de hørte den merkelige meldingen om at Herren var borte fra graven, løp begge
apostlene til graven, og så likkledet ligge der. Apostlene dro bort og sa ingenting til noen, men Maria stod ved inngangen til graven og gråt. Her i denne mørke graven så hun nylig hennes livløse Herre ble lagt.Mens hun sto der så hun et merkelig syn. Hun så to engler i hvite klær, en som satt ved hodeenden, den andre ved fotenden, der Jesu legeme hadde blitt plassert. De spurte henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem med ord som hun hadde sagt til apostlene, "De har tatt min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham." I det øyeblikket, snudde hun seg og så den oppstandne Jesus stående ved graven, men hun kjente ham ikke igjen. Han spurte Maria: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem søker du?" Hun
trodde det var gartneren og svarte: Herre, hvis du har tatt ham,
fortell hvor du har lagt ham, og jeg vil ta ham bort. "Da kjente hun Herrens stemme. Dette var den stemmen hun hadde hørt i dager og år, da hun fulgte Herren gjennom byer og steder hvor han forkynte. Han sa navnet hennes, og hun svarte med et gledelig rop, "Rabbi" (lærer). Hun kastet seg ned foran føttene Hans og tok til å vaske dem med gledestårer. Men
Herren sa til henne: «Ta på meg ikke, for jeg ikke ennå steget opp til
min Far. Gå til mine brødre og si til dem: « Jeg vil stige opp til min far og
din Far, til min Gud og til din Gud. "Hun kom til seg selv og igjen løp hun til apostlene, for å gjøre Hans vilje som sende henne for å forkynne. Igjen
løp hun inn i huset, hvor apostlene fremdeles var i forferdelse, og
forkynte til dem glad meldingen "Jeg har sett Herren!" Dette var den første forkynnelse i verden om oppstandelsen. Apostlene forkynte det glade budskap til verden, men hun proklamerte det for apostlene selv. Den Hellige
Skrift forteller oss ikke om livet til Maria Magdalena etter Kristi
oppstandelse, men hun må ha bodd hos apostlene etter oppstandelsen og himmelfarten. Den hellige
Tradisjonen vitner at da apostlene dro fra Jerusalem for å forkynne til
alle jordens ender, dro Maria Magdalena med dem. En
dristig kvinne, hvis hjerte var fullt av erindring om oppstandelsen,
gikk hun ut over sine opprinnelige grenser og begynte å preke i det hedenske
Roma. Overalt forkynte hun for folk om Kristus. Når
mange ikke trodde at Kristus var oppstanden, gjentok hun til dem hva hun
hadde sagt til apostlene den strålende morgen: "Jeg har
sett Herren!" Med denne meldingen dro hun over hele Italia.Tradisjonen
forteller at i Italia besøkte Maria Magdalena keiser Tiberias (14-37
e.Kr.) og forkynte for ham Kristi oppstandelse. Ifølge
tradisjonen, brakte hun ham et rødt egg som symbol på oppstandelse, et
symbol på nytt liv med ordene: "Kristus er oppstanden!"
Takket
være Maria Magdalena spredte skikken seg over hele verden med å gi hverandre påskeegg på dagen for å feire Kristi oppstandelse. I
et gammel gresk manuskript, skrevet på pergament, oppbevart i klosterbiblioteket i St Athanasius nær Tessalonika, kan man lese en bønn for velsignelse av egg og ost. Igumenen sier idet han gir eggene til brødrene: "Så har vi mottatt fra de hellige fedre, som bevarte denne
skikken helt fra de hellige apostlenes tid, fordi den hellige apostellike Maria Magdalena først viste troende eksempel på dette gledelige offer. "Maria Magdalena fortsatte sin forkynnelse i Italia og i byen Roma selv. Ifølge
Kirkens Tradisjon, forble hun i Roma inntil ankomsten av apostelen
Paulus, Fra
Roma flyttet hun til Efesos
der den hellige apostelen Johannes arbeidet avsluttet hun sitt jordiske liv og ble begravet
Hennes relikvier ble overført i det niende århundre til Konstantinopel, og plassert i klosteret hl. Lasarus. Korsfarerene tok hennes legeme og overførte dem ti Roma hvor hun ble plassert under alteret i Laterankirken. En relikvie er sagt å være i Provage i
Frankrike, nær Marseilles, hvor det ved foten av en bratt fjellside
er bygget en flott kirke til hennes ære. (OCA)