Hl. Maria Magdalena 22.juli / 4.august

 
Den hellige Myrra-Bærer apostellike Maria Magdalena.
  
Ved bredden av Genesaretsjøen (Galilea), mellom byene Capernum og Tiberias, lå den lille byen Magdala hvor Maria vokste opp. Evangeliet forteller oss ingenting om Marias yngre år, men tradisjonen forteller oss at Maria Magdalena var ung og pen, og førte et syndig liv. Det står i evangeliene at Herren bortviste sju djeveler fra Maria (Luk 8:2). Etter dette  førte Maria et nytt liv, og ble en sann disippel av Frelseren.Evangeliet forteller at Maria fulgte etter Herren, da han gikk med apostlene gjennom byer og landsbyer i Judea og Galilea og forkynte Guds rike. Sammen med den fromme kvinnen Joanna, konen til Koza, Susanna og andre, ga hun ham av det hun eide (Luk 8:1-3) og  deltok med apostlene i de evangeliske oppgaverne  sammen med de andre kvinnene . Evangeliet forteller at Maria Magdalena var til stede på Golgata da Herren ble korsfestet. Mens alle disipler Frelserens rømte, ble hun stående ved korset sammen med Guds Mor og apostelen Johannes. Andre evangelister nevner at hun står ved korset sammen med apostelen Jakobs mor, Salome, og andre kvinner, men alle nevner Maria Magdalena først. Evangelisten Johannes nevner henne kun sammen med Guds mor og Maria Kleopas. Dette viser hvor mye hun skilte seg ut fra alle de kvinnene som var samlet rundt Herren. Hun var trofast mot Kristus ikke bare i de dager man så Hans  herlighet, men også i stunder med ekstreme ydmykelse og krenkelse. Som evangelisten Matteus forteller, var hun til stede ved begravelsen av Herren. Mens hun bivånet at Josef og Nikodemus bar Kristi døde legeme til graven. Hun så på mens de dekket over inngangen til hulen med en stor stein.
Evangelisten Matteus skriver at kvinnene kom til graven ved daggry, eller som evangelisten Markus uttrykker, før solen stod opp. Evangelisten Johannes sier at Maria kom til graven så tidlig at det fortsatt var mørkt. Selvfølgelig, ventet hun utålmodig på at natten skulle ta slutt, men det var ennå ikke daggry. Hun løp til stedet hvor Herrens legeme lå. Maria gikk til graven alene. Da hun så steinen var dyttet vekk fra hulen, løp hun bort i frykt for å fortelle Kristi apostler, Peter og Johannes. Da de hørte den merkelige meldingen om at Herren var borte fra graven, løp begge apostlene til graven, og så likkledet ligge der. Apostlene dro bort og sa ingenting til noen, men Maria stod ved inngangen til graven og gråt. Her i denne mørke graven så hun nylig hennes livløse Herre ble lagt.Mens hun sto der så hun et merkelig syn. Hun så to engler i hvite klær, en som satt ved hodeenden, den andre ved fotenden, der Jesu legeme hadde blitt plassert. De spurte henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem med ord som hun hadde sagt til apostlene, "De har tatt min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham." I det øyeblikket, snudde hun seg og så den oppstandne Jesus stående ved graven, men hun kjente ham ikke igjen. Han spurte Maria: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem søker du?" Hun trodde det var gartneren og svarte: Herre, hvis du har tatt ham, fortell hvor du har lagt ham, og jeg vil ta ham bort. "Da  kjente hun Herrens stemme. Dette var den stemmen hun hadde hørt i dager og år, da hun fulgte Herren gjennom byer og steder hvor han forkynte. Han sa navnet hennes, og hun svarte med et gledelig rop, "Rabbi" (lærer). Hun kastet seg ned foran føttene Hans og tok  til å vaske dem med gledestårer. Men Herren sa til henne: «Ta på meg ikke, for jeg ikke ennå steget opp til min Far. Gå til mine brødre og si til dem: « Jeg vil stige opp til min far og din Far, til min Gud og til din Gud. "Hun kom til seg selv og igjen løp hun til apostlene, for å gjøre Hans vilje som sende henne for å forkynne. Igjen løp hun inn i huset, hvor apostlene fremdeles var i forferdelse, og forkynte til dem glad meldingen "Jeg har sett Herren!" Dette var den første forkynnelse i verden om oppstandelsen. Apostlene forkynte det glade budskap til verden, men hun proklamerte det for apostlene selv. Den Hellige Skrift forteller oss ikke om livet til Maria Magdalena etter Kristi oppstandelse, men hun må  ha bodd hos apostlene etter oppstandelsen og himmelfarten. Den hellige Tradisjonen vitner at da apostlene dro fra Jerusalem for å forkynne til alle jordens ender, dro Maria Magdalena med dem. En dristig kvinne, hvis hjerte var fullt av erindring om oppstandelsen, gikk hun ut over sine opprinnelige grenser og begynte å preke i det hedenske Roma. Overalt forkynte hun for folk om Kristus. Når mange ikke trodde at Kristus var oppstanden, gjentok hun til dem hva hun hadde sagt til apostlene den strålende morgen: "Jeg har sett Herren!" Med denne meldingen dro hun over hele Italia.Tradisjonen forteller at i Italia besøkte Maria Magdalena keiser Tiberias (14-37 e.Kr.) og forkynte for ham Kristi oppstandelse. Ifølge tradisjonen, brakte hun ham et rødt egg som symbol på oppstandelse, et symbol på nytt liv med ordene: "Kristus er oppstanden!"


Takket være Maria Magdalena spredte skikken seg over hele verden med å gi hverandre påskeegg på  dagen for å feire Kristi oppstandelse. I et gammel gresk manuskript, skrevet på pergament, oppbevart i klosterbiblioteket i St Athanasius nær Tessalonika, kan man lese en bønn for velsignelse av egg og ost. Igumenen sier idet han gir eggene til brødrene:  "Så har vi mottatt fra de hellige fedre, som bevarte denne skikken helt fra de hellige apostlenes tid, fordi den hellige apostellike Maria Magdalena først viste troende eksempel på dette gledelige offer. "Maria Magdalena fortsatte sin forkynnelse i Italia og i byen Roma selv. Ifølge Kirkens Tradisjon, forble hun i Roma inntil ankomsten av apostelen Paulus,  Fra Roma flyttet hun til Efesos der den hellige apostelen Johannes arbeidet avsluttet hun sitt jordiske liv og ble begravet
Hennes relikvier ble overført i det niende århundre til Konstantinopel, og plassert i klosteret hl. Lasarus. Korsfarerene tok hennes legeme og overførte dem ti Roma hvor hun ble plassert under alteret i Laterankirken. En relikvie er sagt å være i Provage i Frankrike, nær Marseilles, hvor det ved foten av en bratt fjellside er bygget en flott kirke til hennes ære. (OCA)