IKONER

Det er lagt til en side om De hellige Ikonene (se over).

Det er et foredrag holdt i St.Olav Kirke i Ålesund

MØTE MED MYSTERIET

Hans hellighet, den økumeniske patriark Bartolomeus bok kommet på norsk.

Det er en stor begivenhet at Hans hellighet, den økumeniske patriark Bartolomeus sin bok: Møte med mysteriet nå foreligger på norsk i en god og lettfattelig språkdrakt. Det er en god og nødvendig bok for oss og for verden.

Det er en engasjerende og personlig bok hvor patriarken tar leseren med inn i utfordringer som ligger hans hjerte nærmest som økologi, menneskerettigheter fattigdom, rasisme og krig og fred. Siste halvpart av boka er viet disse tema hvor han setter den ortodokse teologi ut i praksis. I første del av boka presenterer han denne teologi og aktualiserer det for oss på en slik måte at vi ser det som en nødvendig forutsetning for å handle i verden. På denne måte skiller boka seg fra all de fremstillinger som er kommet om Den ortodokse kirke ved at at Hans hellighet Bartolomeus taler til hjertet og troen. Det er en bok som utfordrer oss til å gå inn i oss selv med bønn og faste og arbeide med våre holdninger og ta del i den nødvendige forvandling som må skje i oss for at vi kan være med å forvandle verden. Men for noen er det også en provoserende bok fordi patriark Bartolomeus inntar radikale og kontroversielle standpunkter særlig når det gjelder religions-dialog og synet på andre religioner som mange ortodokse troende opplever vanskelig.

Hver gang vi deler våre ressurser med andre mennesker blåser Ånden gjennom skaperverket, sier patriark Bartolomeus. På den måten viser han oss hvor nøye mennesket og skaperverket er sammenvevd. Mennesket er skapt som en del av naturen, men har en særstilling i den forstand at naturen er avhengig av mennesket for å nå sitt mål. Mennesket fungerer som formidler mellom skaperverk og Gud. Men mennesket er like avhengig av naturen. Menneskets frelse er nøye forbundet med naturens frelse. Frelse er helbredelse av hele skaperverket. Skaperverket er derfor avhengig av vår anger og vilje til indre transformasjon og gjenopprettelse av forholdet til Gud, mens vår frelse er først mulig når skaperverket blir tatt vare på. Ved å utnytte verden og leve et liv i overflod på bekostning av fattige, fører til fortapelse. Dette alvor prøver patriarken å vise.

Veien Patriark Bartolomeus peker på går gjennom møtet med mysteriet som er tittelen på boka. Det er i møte med mysteriet at mennesket kan forvandles og inspireres til å kunne utføre Guds gjerninger i verden. Dette er ikke en bok om mystikk. Mysterium er i ortodoks sammenheng noe helt alminnelig som kan bli alle til del som vil gå helligjørelsens vei. Mysteriet er det hellige møtet der man møter Den treenige Gud. Det gjennoppretter oss til hele personer. Mysterium oversettes ofte med sakrament, men det er å begrenset forståelse. Der hvor Helligånden er, er det mulighet for mennesket å møte mysteriet. Mennesket er et mysterium fordi det er skapt av Gud. Det har fått frihet til å velge, skapt til å leve sammen med andre i solidaritet og fred. Symbolet for å dele er ikonet av den hellige treenighet med de tre engler som besøker Abraham. Ikonet åpner seg mot betrakteren og inviterer han inn.

Helt konkret peker Bartolomeus på bønn og faste som Gud har gitt oss på veien mot forvandling til et helt liv for oss selv og verden. Viktigheten av bønn er kjent for troende i vesten, mens betydningen av faste er helt borte. Man skjønner ikke hva som er vitsen og mange opplever det som unødvendig selvpining. Men patriarken peker på fasten som helt nødvendig. Her ligger utfordringen til vestens mennesker om å ta i bruk fasten som en vei til mysteriet, til møte med Gud. Faste er en asketisk disiplin i det åndelige liv. Det er ikke en måte å forsake verden på, men en måte å møte den på. Faste er et uttrykk for kjærlighet og omsorg, sier han. Faste understreker alles verdighet og verdi og fører til foredling slik at vi ser hvor vi skal ha hjertet. Det er en frihetsfølelse, det gir årvåkenhet og vilje til å oppleve at mange mennesker ikke har nok, at naturen lider. Hver eneste år i den store fasten før påsken peker Den ortodokse kirken på Bønn, Faste og Almisse. Det er en øvelse i paradisets liv. Bønnen er en prøvestenen i en persons åndelige liv. Bønnelivet avdekker personens sanne natur og åndelige tilstand. Den avdekker hvem vi er i forhold til Gud og andre mennesker. Bønnen må inkludere alle – hele verden. En selbetraktende bønn er ikke bønn i det hele tatt, sier Patriarken. En person som lever i bønn og faste kan aldri godta at vi skaper elendig fattigdom bare for at vi skal oppsamle enorm rikdom.

Alt samles og gjenopprettes i Den guddommelige Liturgien. Igjen og igjen nevner han stedet hvor presten løfter kalken med vinen og disken med brødet som skal konsekreres opp og sier høyt: Deg frembærer Ditt av det som Ditt er , for alle og på alles vegne. Vi gir Gud tilbake fra jorden og ber Han forvandle det. Når vi så får ta del i nattverdens gaver er det vi som blir forvandlet, men først etter nødvendig forberedelse med bønn og faste. Det er det som er Liturgiens høydepunkt når mennesker tar del i forvandlingens sakrament. Da lyser ikonet i oss rent og renset og vi ser hvordan vi er skapt.

Fremfor alt er det en bok med håp, om menneskets muligheter. Jeg har aldri følt meg overveldet av vår tids økologiske utfordringer, sier han. Han er optimistisk med tanke på menneskehetens iboende godhet og positive hensikter siden det er skapt i Guds bilde. Vi har frihet til å velge.

Boka er er således anbefalt på det varmeste.

Sønnen til Statsministeren i Kenya er døpt ortodoks.

Metropolitt Makarios av Kenya mottok i Juli måned i Den ortodokse kirken den førstefødte sønn av statsminister Raila Odinga, Fidel Castro Odinga (oppkalt etter den cubanske revolusjonære leder). Han ble ledsaget av sin fremtidige kone Lwam Getachew Bekele som er halvt Eritreisk og halvt etiopisk. Paret hadde uttrykt sitt store ønske om at Fidel skulle komme inn i den hellige, katolsk og apostolisk kirke.

Etter å ha gjort de nødvendige forberedelser, katekisme, etc, feiret Hans Eminense dåpssakramentet i det store dåpsrommet i den ortodokse patriarkalske Skolen "erkebiskop Makarios III av Kypros", idet han døpte Fidel, sammen med 22 andre, og ga ham navnet Makarios.

28. juli forrettet Hans Eminense ekteskapsseremoni for Fidel og Lwam i den patriarkalske katedralen i Nairobi. Seremonien ble fulgt av foreldrene til begge nygifte. Metropolitten ga til slutt sine faderlige formaninger for deres nye reise sammen.

Apostlene

VET DU HVORDAN APOSTLENE DØDE?

I disse dager sendes det rundt en e-post om hvordan apostlene døde. Til oss har den kommet fra palestinske ortodokse troende som daglig føler på kroppen omkostningene av å være kristen i Det hellige Land. Mailen sendes rundt som en påminnelse om at de første kristne også måtte lide for sin tro.

De skriver: " Kanskje dette er en påminnelse for oss at våre lidelser her er faktisk mindre sammenlignet med den intenes forfølgelse og kalde grusomhet overfor apostlene og disiplene under deres tid for troens skyld."

Matteus 10,22: Dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut helt til slutt, skal bli frelst.

Matteus

led martyrdøden i Etiopia, drept med sverd

Markus

døde i Aleksandria, Egypt etter å ha blitt dratt etter hester gjennom gatene til han døde.

Lukas

ble hengt i Hellas på grunn av sin utrettelige forkynnelse for de fattige.

Johannes

ble stilt overfor martyriet da han ble kokt i stort basseng med kokende olje under forfølgelsene i Roma. Imidlertid ble han mirakuløst reddet fra døden. Johannes ble deretter dømt til å arbeide i gruvene på fengselsøya Patmos. Her skrev han sin profetiske bok ,Åpenbaringen. Apostelen Johannes ble senere sluppet fri og gjorde tjeneste som Biskop av Edessa (Tyrkia). Han døde som en gammel mann, den eneste apostelen som ikke døde som martyr..

Peter

ble korsfestet opp ned på et x-formet kors. I følge Kirkens tradisjon var det fordi han fortalte de som torturerte ham at han var uverdig å dø på samme måte som Herren Jesus Kristus.

Jakob

var leder for kirken i Jerusalem. Han ble kastet over hundre meter ned fra sørøstre hjørnet av Tempelet da han nektet å fornekte sin tro på Kristus. Da de oppdaget at han overlevde fallet, slo hans fiender Jakob i hjel med en stor klubbe. Dette var det samme sted der Satan hadde fristet Herren Jesus.

Jakob den store

sønn av Sebedeus, var fisker da Jesus kalte ham til en livslang tjeneste. Han var en sterk leder av kirken, og ble til slutt halshugget i Jerusalem. Den romerske offiseren som voktet Jakob, ble overrasket hvordan Jakob forsvarte sin tro under rettssaken og gikk ved siden av Jakob til retterstedet. Overbevist erklærte offiseren sin nye tro for dommeren og knelte ved siden Jakob og aksepterte halshugging som en kristen.

Bartolomeus

også kjent som Nataniel, var misjonær i Asia. Han vitnet for Herren i dagens Tyrkia. Bartolomeus ble led martyrdøden for sin forkynnelse i Armenia og ble pisket til døden.

Andreas

ble korsfestet på et x-formet kors i Patras i Hellas. Etter å ha blitt pisket av sju soldater, bandt de hans kropp til korset med tau for å forlenge hans dødskamp. Hans tilhengere rapporterte at da han ble ført til korsfestelsen, hilste han med disse ord: «Jeg har lenge ønsket og forventet denne gledens time. Korset har blitt innviet ved at Kristi legeme hang på det.» Han fortsatte å forkynne for de som torturerte ham i to dager til han utåndet.

Tomas

ble drept med et spyd i India mens han var på misjonsreise for å starte en kirke.

Judas

ble drept med piler da han nektet å fornekte sin tro på Kristus.

Mattias

Apostelen som ble valgt til å erstatte forræderen Judas Iskariot, ble steinet og halshugget.

Paulus

ble torturert for så å bli halshugget i Roma i år 67. Paulus satt lenge i fengsel og skrev mange brev til menighetene han hadde startet i hele romerriket. Disse brevene som inneholder mye grunnelggende teologi, danner en stor del av NT

Hellige Hallvard ortodokse menighet

Hl Olav ortodoks helgen