PATRIARK BARTOLOMEUS SITT BESØK I ALEKSANDER NEVSKI KATEDRALEN

ANTONIUS DEN STORE 251-356
17./30. JANUAR

Hellige Antonius den store er kjent som far til klostervesenet, og den lange asketisk preken i hl Antonius liv ved hl. Atanasios (§ § 16-34), kan kalles den første klosterregel.
VENERASJON AV APOSTELEN PETERS LENKER
16./29. JANUAR

 


 I ca år 42, ble apostelen Peter på ordre fra Herodes Agrippa, kastet i fengsel på grunn av sin forkynnelse av Kristus Frelseren. I fengselet ble han holdt fast med to jernlenker . I løpet av natten før rettssaken hans , fjernet en Herrens engel  disse lenker fra apostelen Peter og førte ham ut fra fengselet ( Apg 12:1-11). Kristne  tok lenkene og beholdt dem som verdifulle vitnesbyrd. I tre århundrer ble kjedene oppbevart i Jerusalem, og de ​​som var plaget med sykdom og berørte dem med tro, mottok helbredelse. Patriark Juvenal (2. juli) ga lenkene til Eudokia, konen til keiser Theodosius den yngre, og hun i sin tur overførte dem fra Jerusalem til Konstantinopel i enten år 437 eller 439. Eudokia sendte en kjetting til Roma til datteren Eudoxia (konen til Valentinian) som bygde en kirke på Esquilinhøyden dedikert til apostelen Peter hvor lenken ble plassert.  Det var andre kjeder i Roma, som apostelen Peter ble iført før hans martyrium under keiser Nero . Disse ble også plassert i kirken. 16. januar blir hl Peters lenker  brakt ut for offentlig venerasjon. (OCA)

PATRIARK BARTOLOMEUS BESØKER FRANKRIKE OG ALEKSANDER NEVSKI KATEDRALEN
 (JPEG)
Patriark Bartolomeus gjennomfører er formelt pastoralt besøk i Frankrike  27.-31. januar 2014. Tirsdag 27 holder han en forelesning om menneskerettigheter ved Akademiet for moralsk og politisk vitenskap. Patriarken vil motta æresdoktorgrad ved Det katoske institutt i Paris hvor han vil gi en forelesning om økologi og visjon for Det økumeniske Patriarkatet. 
Torsdag 29 er han tilstede under en gudstjeneste i erkebispedømmets katedral, Aleksander Nevski.


KIRKELEDERMØTE I KONSTANTINOPEL
Patriark Bartolomeus har invitert overhodene for alle Kanonisk-Ortodokse Kirker til møte i Konstantinopel 9. mars 2014 for å planlegge det Pan-Ortodokse konsil neste år. Det økumeniske patriarkatet understreker at møtet vil være et viktig skritt mot enhet i den kristne verden og en fornyelse av samarbeidet mellom de lokale Ortodokse Kirkene. På møtet vil også felles kalender bli diskutert.

theorthodoxchurch.info
 
Hellige Sava av Serbia (1237) 14./27.januar

Hellige Sava var født prins Rasko, yngste  sønn av den serbiske kong Stefan Nemanya og Anna, datter av den bysantinske keiser Romanus.  Han ble munk i sin ungdom, mottok munkenavnet  Sava.  Han grunnla klostrene Hilandar på  Athos og Žiča. I 1219 ble han anerkjent som den første erkebiskopen for det serbiske folk av patriark Manuel 1 av Konstantinopel.. Samme år forfattet han den eldste kjente konstitusjon av Serbia, og sikret  full uavhengighet, både religiøst (autokefali) og politisk.  Han kronet sin bror Stefan i 1217 som den første konge av hele Serbia.


Han er ansett som en av de viktigste personene i  serbisk historie, og er kanonisert og æret av Den serbiske ortodokse kirken som sin grunnlegger og kan betraktes som Serbias nasjonalhelgen.

Hellige Nina (355)  Georgias opplyser  14./ 27. januar

Den hellige Nina. Ikon af Nana Quparadze.

Den Hel­lige Nina blev født i Kapa­dokien i Lil­lea­sien i slut­nin­gen af tredje århund­rede. Nina blev opdra­get af Nian­fora – en from ældre kvinde. Da hun var fjor­ten, spurgte Nina Nian­fora om, hvor Kri­sti klæ­der var kom­met hen, og fik at vide, at de kunne fin­des i Ibe­rien – det nuvæ­rende Georgien.
I en drøm kom Guds­mo­der til Nina og opfor­drede hende til at præ­dike evan­ge­liet i Geor­gien. Hun lovede at beskytte Nina, og efter­lod som et tegn herpå et kors lavet af vintræ.
Nina fik vel­sig­nelse til at tage afsted, men blev udsat for mange farer under­vejs. Hun levede som pil­grim på Guds nåde, men blev med tiden træt og mod­løs. En nat hvor hun var fal­det udmat­tet om, fik hun et drøm­me­syn, hvor en majestætisk mand gav hende en skriftrulle, som hun læste da hun våg­nede igen:
SKRINET MED VISMENNENES GAVER ER KOMMET TIL KIEV

Det hellige skrinet med vismennes gaver, gull, røkelse og myrra, er kommet til Kiev på sin rundreise til ortodokse land. Gavene ble som kjent gitt til det nyfødte Jesus barnet fra vismenn som kom fra østen. Skrinet oppbevares ellers på Athos i Hl Paulus kloster. Ledsaget av munker fra klosteret fraktes skrinet til ortodokse land for å bli venerert av troende. Skrinet har vært i Russland hvor det ble venerert av 600.000 i St.Petersburg og Moskva og har nå kommet til Kiev der skal det være i Grotteklosteret fra 24. til 30. januar.The Gifts of the Magi, in their reliquary brought to Russia.
Skriftemål i Den Ortodokse kirken

Questions and Answers about the Sacrament of ConfessionSkriftemål i Den Ortodokse kirken betyr at man først gjør en generell undersøkelse av samvittigheten for å undersøke sine handlinger og vaner mot det doble kjærlighetsbudet ( Matteus 22:36-40 ) , den gylne regel ( Matteus 7:12 ; Tob 4:15 ) , de ti bud (Exodus 20:1-17 2 , 5 Mos 5:6-21) , saligprisningene (Matteus 5:3-12 ) og Åndens frukter (Gal 5:22-25 ) . Etterpå  uttrykker man sin oppriktige anger over syndene man har begått mot Gud og sine medmennesker og sin vilje til å omvende seg ved å bekjenne syndene for en prest (skriftefar) som av biskopen har blitt betrodd å forvalte skriftemål og forsoning.

Den skriftefar er Kirkens vitnesbyrd overfor Gud og kirken og bekrefter den skriftendes  anger ved å akseptere syndsbekjennelsen og forsoner den angrende ved å forkynne Guds nåde og tilgivelse i absolusjonen. Skriftefaren kan også hjelpe den angrende ved å gi åndelig råd og botsøvelser som har som formål å hjelpe den angrende til å gjøre fremskritt i det åndelige livet ved å bryte de dårlige vaner som tidligere har  forført den angrende å falle i synd .

Den Ortodokse kirkens kateketiske tradisjon kaller de troende til å gå til skrifte fire ganger i året i forbindelse med de fire fastetidene eller en gang i året , i store fastetiden før påske.  I noen ortodokse kirker følger skikken å alltid gå til skrifte i forberedelse til nattverd. I vår kirke kreves ikke det, men det anbefales regelmessig skrifte.

ortodoxakyrkan.org



Økumeniske ekteskap i Den Ortodokse kirken
http://digilander.libero.it/Ktistes/holy%20dance.jpgDe ulike ortodokse kirkene har gjennom historien hatt ulike bestemmelser for økumeniske ekteskap (såkalte blandede ekteskap). Den andre all-ortodokse konsilforbredende konferansen i Chambésy i 1982 besluttet at de lokale ortodokse kirkene kan tillate økumeniske ekteskap under forutsetning av at barna døpes i Den Ortodokse kirken og oppdras i den ortodokse tro. Bestemmelsen for kirkelig vigsel i Det Gresk-Ortodokse metropolittdømme av Stockholm og hele Skandinavia tillater økumeniske ekteskap med personer som er døpt med dåpsformelen fra Matteusevangeliet (i Faderens og Sønnens og Helligåndens navn).

http://ortodoxakyrkan.org
DEN HELLIGE TEOFANI
I ALEKSANDER NEVSKI KATEDRALEN I PARIS

 
2./15. JANUAR

HL. SERAFIM AV SAROV



Hl Serafim av Sarov (1759-1833), russisk munk og starets som ble kjent for sin hellighet. Han mottok besøkende fra alle kanter av Russland. Han hadde stor åndelig visdom  og var den viktigste åndelige veileder i Den russisk ortodokse kirke. Han ble kanonisert i 1903.
1./14. JANUAR
 JULIANSK NYTTÅR 
og
HERRENS OMSKJÆRELSE


 

På den åttende dagen etter sin fødsel , ble vår Herre Jesus Kristus omskåret i samsvar med Det gamle testamente lov . Alle mannlige spedbarn fikk omskjæring som et tegn på Guds pakt med den hellige forfader Abraham og hans etterkommere ( Mos 17:10-14 , Lev . 12:03 ) .

Etter dette ritualet  fikk den guddommelige nyfødte navnet Jesus slik som erkeengelen Gabriel erklærte ved bebudelsen til Det aller helligste Theotokos (Luk 1:31-33 , 2:21 ) .  Kirkefedrene forklare at Herren , Skaperen av loven , gjennomgikk omskjæring for å gi folk et eksempel på hvor trofast de guddommelige forordninger bør være oppfylt . Herren ble omskåret slik at senere ingen vil være i tvil om at han virkelig hadde antatt menneskekjøtt , og at hans inkarnasjon  ikke bare var en illusjon , som visse kjettere ( Docetists ) hadde undervist.

I Det nye testamente , viser den rituelle av omskjæring  veien til dåpens mysterium , som det var bestemt (Kol 2:11-12 ). Beretninger om festen for Omskjæring av Herren fortsatte i den østlige kirken  gjennom det fjerde århundre . Kanon til festen ble skrevet av hl Stefanus av hl. Sava kloster 
(28 oktober og 13. juli) .

I tillegg til omskjæringen , som Herren aksepterte som et tegn på Guds pakt med menneskene , fikk han også navnet Jesus (frelser) på den åttende dagen etter hans fødsel som et tegn på hans tjeneste , et verk for å frelse verden (Mt.1 : 21 , Markus 9:38-39 , 16:17 , Lukas 10:17 , Apg 03:06 , 16 ; Phil 2:9-10) . Disse to hendelsene , Herrens Omskjæring og Navngiving , minner de kristne om at de har inngått en ny pakt med Gud og " blir omskåret,  ikke av menneskehender , men  med Kristi omskjærelse ved å kle av den kroppen som kjøttet har makt over " (Kol 2:11 ) . Selve navnet " kristen" er et tegn på menneskets inntreden i en ny pakt med Gud .

(fra OCA.org)


(PNG)

 Du kan lese om:
1 Julepreken av Erkebiskop Job
2 Hl Silouan kloster
3 Gudføderskens beskyttelse kloster
4  Brev fra moder Eudoxia
5  Preken av hl Prophyrios
6 Klosterliv i verden
JUL I KATEDRALEN VÅR I PARIS

  BILDER

Thomas Arentzen,  leser i Hl. Nikolai menighet, forsvarer sin doktoravhandling i Lund 7. mars 2014 - 13:00-15:00


Thomas Arentzen forsvarer sin avhandling "Omformet jomfrudom", Romanos og Guds mor , om den bysantinske  hymnografer og diakon Romanos Meloditen i det sjette århundre. Professor Derek Krüger er opponent .Sted og tidCTR , rom 118 , kl 13.00 . 
Thomas ArentzenProspektbeskrivelse:
Den Justinianske æra og sjette århundre var en tid med forandring , og det som senere skulle bli kjent som det bysantinske riket dukket opp. De offentlige plassene i Konstantinopel ble kristnet i en mer dyptgående måte , og en av de store endringene var at jomfru Maria kom til å spille en større rolle i kulten og hengivenheten .Men hvem er denne Mara inngang kirkene i Konstantinopel ? Hva var så viktig med henne ? Hvilke aspekter av hennes person ville det sjette århundre fremheve ? Var hun en mor , og i så fall til hvem ? Eller en jomfru , og i så fall , hvorfor ?Det beste stedet å lete etter svar er kanskje i ikoner og hymner. Jeg jobber på en avhandling om Maria-  i hymner av Romanos  Meloditen ( ca. 490-556 ) , der Guds Mor ofte fungerer som den veltalende hovedpersonen i dramaet .

Fr Philip Hall er foreslått som kandidat til å bli den første Metropolitt i det nyopprettede Erkebispedømme for De Britiske øyer og Irland under Antiokia-patriarkatet


Fr. PhilipValget ble gjort under et møte i katedral-rådet i London. Man støttet der avgjørelsen som tidligere var gjort i Prostiet. Fader Philip har fått støtte både av metropolitt Kallistos Ware og Moder Photina i Pokrov skita. Det vil være av stor betydning for den ortodokse kirkes fremtid i Europa om man fikk en engelskmann og vesteropeer som metropolitt. Ny metropolitt blir trolig utpekt i den hellige synoden i juni 2014.

Fader Philip er kjent for mange i Norge som fødselshjelper utpekt av fr. Michael Harper, for å få etablert en menighet under Antiokia patriarkatet, noe som ennå ikke har blitt virkelighet.
Patriark Bartolomeus var tilstede da Hellas overtok formannskapet i EU

Ny utgave av The Messenger

The Magi who had been led on their way
by a divine star,
stood before Thee in wonder
at Thy marvellous birth:
and bearing gifts, they see the Sun that rose
from the Virgin cloud.

JULEVIGILIE FRA KRISTUS FRELSER KATEDRALEN I MOSKVA


Erkebiskop Job hadde sin første visitas i Kristus Frelser kirken i San Remo, Italia, i forbindelse med kirkens 100 års jubileum.

Kirken regnes som en av de vakreste i Italia 
og fremstår nyrestaurert og vakker etter å ha blitt skadet i en storm.
Patriark Bartolomeus sendte også sin hilsen til menigheten.

JPEG - 188 ko
JPEG - 204.8 koJPEG - 206.2 ko
FIRST WITHOUT EQUALS
A Response to the Text on Primacy of the Moscow Patriarchate
Elpidophoros Lambriniadis
Metropolitan of Bursa
Professor of Theology, University of Thessaloniki
(http://patriarchate.org)

In a recent synodal decision,[1] the Church of Russia seems once again[2] to choose its isolation both from theological dialogue with the Catholic Church and from the communion of the Orthodox Churches. Two points are worth noting from the outset, which are indicative of the intent of the Church of Russia’s Synod:
First, its desire to thwart the text of Ravenna,[3] claiming seemingly theological reasons to justify the absence of its delegation from the specific plenary meeting of the bilateral commission (an absence dictated, as everyone knows, by other reasons[4]); and
Second, to challenge in the most open and formal manner (namely, by synodal decree) the primacy of the Ecumenical Patriarchate within the Orthodox world, observing that the text of Ravenna, on which all the Orthodox Churches agreed (with the exception, of course, of the Church of Russia), determines the primacy of the bishop on the three levels of ecclesiological structure in the Church (local, provincial, universal) in a way that supports and ensures the primacy and first-throne Orthodox Church.
The text of the position of the Moscow Patriarchate on the "problem" (as they call it) of Primacy in the universal Church does not deny either the sense or the significance of primacy; and up to this point, it is correct. In addition, however, it endeavors to achieve (indeed, as we shall see, in an indirect way) the introduction of two distinctions related to the concept of primacy.

Position of the Moscow Patriarchate on the problem of primacy in the Universal Church

The problem of primacy in the Universal Church has been repeatedly raised during the work of the Joint International Commission on Theological Dialogue Between the Orthodox Church and the Roman Catholic Church. On March 27, 2007, the Holy Synod of the Russian Orthodox Church instructed the Synodal Theological Commission to study this problem and draft an official position of the Moscow Patriarchate on the problem (Minutes, No. 26). Meanwhile, the Joint Commission at its meeting on October 13, 2007, in Ravenna, working in the absence of a delegation of the Russian Church and without consideration for her opinion, adopted a document on the Ecclesiological and Canonical Consequences of the Sacramental Nature of the Church. Having studied the Ravenna document, the Russian Orthodox Church disagreed with it in the part that refers to synodality and primacy on the level of the Universal Church. Since the Ravenna document makes a distinction between three levels of church administration, namely, local, regional and universal, the following position taken by the Moscow Patriarchate on the problem of primacy in the Universal Church deals with this problem on the three levels as well.

  1. In the Holy Church of Christ, primacy belongs to her Head – our Lord and Saviour Jesus Christ, the Son of God and the Son of Man. According to St. Paul, the Lord Jesus Christ is the head of the body, the church: who is the beginning, the firstborn from the dead; that in all things he might have the pre-eminence (Col. 1:18).
According to the apostolic teaching, the God of our Lord Jesus Christ, the Father of glory, raised him from the dead, and set him at his own right hand in the heavenly places, far above all principality, and power, and might, and dominion, and every name that is named, not only in this world, but also in that which is to come.And hath put all things under his feet, and gave him to be the head over all things to the church,which is his body (Eph. 1:17-23).
The Church, which is on the earth, represents not only a community of those who believe in Christ but also a divine-human organism: Now ye are the body of Christ, and members in particular (1 Cor. 12:27).
Accordingly, various forms of primacy in the Church in her historical journey in this world are secondary versus the eternal primacy of Christ as Head of the Church by whom God the Father reconciles all things unto himself, whether they be things in earth, or things in heaven (Col. 1:20). Primacy in the Church should be in the first place a ministry of reconciliation with the aim to build harmony, according to the apostle who calls to keep the unity of the Spirit in the bond of peace (Eph. 4:3).

KRISTUS ER FØDT!

God jul!

En underlig og herlig hemmelighet skuer jeg: 

Grotten er himmel, Jomfruen er kjerubtronen, krybben er det 

rom hvor den ubegrensede Gud, Kristus ligger
Ham lovsynger vi og opphøyer vi.

(Julaftens kanon)