Skriftemål i Den Ortodokse kirken betyr at
man først gjør en generell undersøkelse av samvittigheten for å
undersøke sine handlinger og vaner mot det doble kjærlighetsbudet (
Matteus 22:36-40 ) , den gylne regel ( Matteus 7:12 ; Tob 4:15 ) , de
ti bud (Exodus 20:1-17 2 , 5 Mos 5:6-21) , saligprisningene (Matteus
5:3-12 ) og Åndens frukter (Gal 5:22-25 ) . Etterpå uttrykker
man sin oppriktige anger over syndene man har begått mot Gud og sine
medmennesker og sin vilje til å omvende seg ved å bekjenne syndene
for en prest (skriftefar) som av biskopen har blitt betrodd å
forvalte skriftemål og forsoning.Den skriftefar er Kirkens vitnesbyrd overfor Gud og kirken og bekrefter den skriftendes anger ved å akseptere syndsbekjennelsen og forsoner den angrende ved å forkynne Guds nåde og tilgivelse i absolusjonen. Skriftefaren kan også hjelpe den angrende ved å gi åndelig råd og botsøvelser som har som formål å hjelpe den angrende til å gjøre fremskritt i det åndelige livet ved å bryte de dårlige vaner som tidligere har forført den angrende å falle i synd .
Den Ortodokse kirkens kateketiske tradisjon kaller de troende til å gå til skrifte fire ganger i året i forbindelse med de fire fastetidene eller en gang i året , i store fastetiden før påske. I noen ortodokse kirker følger skikken å alltid gå til skrifte i forberedelse til nattverd. I vår kirke kreves ikke det, men det anbefales regelmessig skrifte.
ortodoxakyrkan.org
