Jesusbønnen

Mange har lest boken ”En russisk pilegrims oppriktige berettelser til sin åndelige fader”. Dette er for mange et første bekjentskap med ”Jesus-bønnen” i den ortodokse kirkes åndelige liv og tradisjon. Noen kjenner også gjennom denne boken til en annen bok, ”Filokalia”, som er en antologi med tekster fra 400t til 1400t. Og noen har prøvet seg på selv å praktisere denne kontemplative repetisjons-bønnen. Vi vil gripe tak i dette, og forsøke å bygge opp nærmere kjennskap og innsikt i denne bønne-praksis som etter hvert har blitt akseptert også i protestantiske miljøer. Derfor vil vi nå arrangere et

Endags seminar om

JESUSBØNNEN

Lørdag 26. mai (gregoriansk Pinseaften)

Start kl. 10 – avslutning kl. 20

Instruksjon-øvelse-praksis

Foredrag av

Presten f. Johannes (Jesusbønnen og Filokalia)

Filosofen Torstein Theodor Tollefsen (Guds vesen og Guds energier som avgjørende for menneskets åndelige vekst)

Filosofen Jon L Wetlesen (om den franske munken Placid Deseill’s åndelige vandring med Jesus-bønnen)

Sted: Hl. Trifon skita (”Det ortodokse klosteret på Skabland i Hurdal”)

Stensrudvn 1, Skabland, 2090 Hurdal.

(13km fra Hurdal kirke mot Lyna/ 13 km fra Lyna mot Hurdal kirke på fylkesv 180)

Påmelding til f. Johannes

Deltakeravgift kr 200 (inklusive 3 måltider)

Mob 472 71 396

e-post. Fader.johannes@ortodoks.org

hjemmeside: www.ortodoks.org

 

Den siste kristne landsby

CBS 60 minutes overtime har laget et program om den siste helkristne landsby i Det hellige land, Taybeh. Tidligere het landsbyen Ephraim. I denne lille byen med 1500 innbyggere er det ingen moske, kun kristne, hovedsakelig gresk-ortodokse. I dag  flytter kristne i stort antall fra området.

Klikk på denne linken:
http://www.cbsnews.com/8301-504803_162-57418048-10391709/the-last-christian-village-in-the-holy-land/?tag=cbsnewsMainColumnArea.1

Hagia Sofia i Konstantinopel

Hagia Sofia  eller Hellige Visdoms katedral er den gamle katedralen til den Økumeniske patriark i Konstantinopel og var den bysantinske keisers hovedsermonikirke. Den ble bygget av keiser Justinian i 537 og etterfulgte en tidligere kirke som brant. Katedralen er det fremste byggverk bevart fra denne tiden og fremstår som et underverk den dag i dag. Den var en nyvinning i arkitektur og introduserte den bysantinske kirkestil med stor kuppel båret av fire pilarer. Her ble den ortodokse kirkens ikonprogram introdusert etter iconoklasmens slutt i 843.  Spesielt i Hagia Sofia er halvkupplene som støter opp i øst og vest og som skaper dette enorme åpne rommet. Katedralen var kristent tempel i mer enn 900 år før den ble omgjort til moske etter det bysantinske rikets fall i 1453. I dag er det museum, men ortodokse kristne i hele verden ber om at Gud en dag lar Den guddommelige Liturgi bli feiret i denne mektige katedral. Fortsatt kan mange av de gamle mosaikkene sees i katedralen. Alle ortodokse oppfordres til å dra på pilegrimsferd til Hagia Sofia en gang.

Det Bysantinske rikets fall

En lærerik russisk film om Det Bysantinske rikets fall. 
Med engelsk og russisk tale

Hele filmen (71 min.) finnes her:
http://vizantia.info/docs/73.htm

                                     Youtube: Del 1 av 9 finnes her:

EKSTRA LITURGIER

Det er satt opp 2 ekstra Liturgier i vår i Arena:

Mandag 28. mai feirer vi menighetens helgenfest (hl.Hallvard) 
med LITURGI kl 11
Slekt og venner inviteres med for å feire sammen med oss.
(Hl.Hallvard feires 15.mai som faller på 28. mai etter juliansk kalender)

Søndag 3. juni feires DEN HELLIGE PINSE kl 11

Kirkekaffe begge dagene

Du trenger ikke være ortodoks for å komme på Liturgi,
men nattverd er kun for Ortodokse kristne.

VELKOMMEN

LITURGI I MOSS

Søndag 22. april kl 11.00, andre søndag etter påske, er det Liturgi i Arena, kirke og kultursenter, Moss. Det blir prosesjon med lesning av påske-evangeliene og kirkekaffe. Velkommen

KRISTUS ER OPPSTANDEN

 

KRISTUS ER OPPSTANDEN FRA DE DØDE

MED DØDEN NEDTRAMPET HAN DØDEN

OG TIL DEM I GRAVENE GA HAN LIV

Fra Erkebiskopen

Påskebudskap fra Hans Eminence Erkebiskop Gabriel av Komana

Eksark for Den Økumeniske Patriark

Kjære fedre

Kjære brødre og søstre

Kristus er oppstanden!

Ingen har større kjærlighet

enn han som setter sitt liv til for sine venner (Joh. 15,13)

For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Joh. 3,16)

Når jeg som overskrift har valgt de ord som Kristus sier til sine apostler noen timer før sin lidelse, slik den hellige Johannes beretter, skyldes det to nøkkelord, som begge henviser til Herrens oppstandelse: kjærlighet og liv! For når vi på den dag gleder oss sammen med våre familier, våre menigheter og i klostrene, så er det fordi Jesus nærer stor kjærlighet til hver enkelt av oss og gir oss adgang til livet.

Vi har alle bruk for kjærlighet, og vi er kaldt til livet! Det er en universell virkelighet som deles av alle mennesker på jord. Faktisk er et liv uten kjærlighet meningsløst.

Vi kristne må være vitner om kjærligheten. Det er noe vi klart kan tale om, men i enda større grad bør vi leve det. Det er den mest overbevisende måte vi kan uttrykke oss på i den sammenheng. Det er dét Herren gjorde: Han elsket oss så mye, at Han gav sitt liv for oss. Hans død og Hans oppstandelse er to sider av det samme segl som Han én gang for alle har merket våre hjerter med.

Ja, Påsken er en meget vakker og stor høytid, for den markerer en ”passasje”, en overgang, det er betydningen av ordet ”Pessah” på hebraisk. Det er en gledens høytid vi opplever, for Kristus går seierrik tvers gjennom døden, og den ”passasjen” er endelig! Men vi skal være oppmerksomme på, at selv om Jesu oppstandelse er en begivenhet som er historisk bevitnet, er den ikke statisk og ikke heller stivnet i tiden. Fra den dag ”passerer” Herren hele tiden gjennom våre liv, og Han tilbyr oss sin kjærlighet både her på jorden og i det evige liv. Ved hver hendelse i vår hverdag rekker Herren oss hånden og sier til oss: Hvis du vil, gir jeg deg min kjærlighet! Men la oss konkret se på hva det vil si.

Når vi betrakter våre liv, alle menneskers liv på jorden, fristes vi av mismod, og vi ville kunne si som Predikeren: Det er alt sammen tomhet og jag efter vind (Pr. 2,17). Så mange ulykker, så mye knust kjærlighet! Alvorlig sykdom, det uventede uhell, aldringen, hvordan allting brytes ned, er alt sammen elementer som kan gjøre oss nedtrykt. Mange unge nærer tvil om sin fremtid og gripes av engstelse, og noen ganger søker de erstatninger uten fremtid.

Stilt overfor en slik frykt og slike engstelser må vi huske på, at før Påske kommer Den Store Fredag med dens lidelse. Vi må atter tenke på Getsemane – Min sjel er bedrøvet like til døden – og på Korsfestelsen – Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt meg? Da forstår vi at oppstandelsen ikke bare er en hyggelig familiefest som vi kan glemme igjen i morgen, men et sant kildevell, en hymne til livet og kjærligheten. Når Kristus tok imot lidelse, fornedrelse (kenosis), utestenging, avvisning, den fryktelige ensomhet, apostlenes svik og endelig døden på korset, så er det for at vi gjennom opstandelsens mysterium som fulgte, ikke mere skal nære frykt.

Senere blir Tomas oppfordret av Frelseren til å legge hånden på det sår lansen hadde forårsaket under korsfestelsen. Den handlingen skjer på vegne av hver eneste av oss: Ved å berøre Kristi side mottok apostelen som en gave Guds uendelige kjærlighet og fikk adgang til livet. All tvil som stammer fra mange engstelser og gjenvordigheter, forvandles da til et stort håp og til en trosakt: Min Herre og min Gud! (Joh. 20,28) Ja, likesom til Tomas sier Herren til hvert menneske: Hvis du vil, gir jeg deg min kjærlighet og mitt liv. Og det er til oss Kristus sier: Salige er de som ikke ser, og dog tror! (Joh. 20,29).

Frelserens oppstandelse åpenbarer da for oss den virkelige kjernen i korsets mysterium, nemlig vår Herre Jesu overmåte store kjærlighet til oss, til alle mennesker på jorden.

Kære fedre, brødre og søstre

Ved denne store og lysende høytid omfavner jeg dere alle med stor kjærlighet og glede! Nå er vi oppstandne med Kristus, vi har sett det sanne Lys, og fra nå av er det det guddommelige liv som strømmer i våre årer.

Kristus er oppstanden!

Han er sannelig oppstanden!

Paris den 2. / 15. April 2012

Hl. Alexander Nevskij Katedralen, Paris

Sign.

+ Erkebiskop Gabriel av Komana

Eksark for Den Økumeniske Patriark