Påskebudskap
fra
Hans
Eminence
Erkebiskop
Gabriel
av
Komana
Eksark
for
Den
Økumeniske
Patriark
Kjære
fedre
Kjære
brødre
og
søstre
Kristus
er
oppstanden!
Ingen
har
større
kjærlighet
enn
han
som
setter
sitt
liv
til
for
sine
venner
(Joh.
15,13)
For
så
høyt
har
Gud
elsket
verden,
at
Han
gav
sin
Sønn,
den
enbårne,
for
at
hver
den
som
tror
på
Ham,
ikke
skal
gå
fortapt,
men
ha
evig
liv
(Joh.
3,16)
Når
jeg
som
overskrift
har
valgt
de
ord
som
Kristus
sier
til
sine
apostler
noen
timer
før
sin
lidelse,
slik
den
hellige
Johannes
beretter,
skyldes
det
to
nøkkelord,
som
begge
henviser
til
Herrens
oppstandelse:
kjærlighet
og
liv!
For
når
vi
på
den
dag
gleder
oss
sammen
med
våre
familier,
våre
menigheter
og
i
klostrene,
så
er
det
fordi
Jesus
nærer
stor
kjærlighet
til
hver
enkelt
av
oss
og
gir
oss
adgang
til
livet.
Vi
har
alle
bruk
for
kjærlighet,
og
vi
er
kaldt
til
livet!
Det
er
en
universell
virkelighet
som
deles
av
alle
mennesker
på
jord.
Faktisk
er
et
liv
uten
kjærlighet
meningsløst.
Vi
kristne
må
være
vitner
om
kjærligheten.
Det
er
noe
vi
klart
kan
tale
om,
men
i
enda
større
grad
bør
vi
leve
det.
Det
er
den
mest
overbevisende
måte
vi
kan
uttrykke
oss
på
i
den
sammenheng.
Det
er
dét
Herren
gjorde:
Han
elsket
oss
så
mye,
at
Han
gav
sitt
liv
for
oss.
Hans
død
og
Hans
oppstandelse
er
to
sider
av
det
samme
segl
som
Han
én
gang
for
alle
har
merket
våre
hjerter
med.
Ja,
Påsken
er
en
meget
vakker
og
stor
høytid,
for
den
markerer
en
”passasje”,
en
overgang,
det
er
betydningen
av
ordet
”Pessah”
på
hebraisk.
Det
er
en
gledens
høytid
vi
opplever,
for
Kristus
går
seierrik
tvers
gjennom
døden,
og
den
”passasjen”
er
endelig!
Men
vi
skal
være
oppmerksomme
på,
at
selv
om
Jesu
oppstandelse
er
en
begivenhet
som
er
historisk
bevitnet,
er
den
ikke
statisk
og
ikke
heller
stivnet
i
tiden.
Fra
den
dag
”passerer”
Herren
hele
tiden
gjennom
våre
liv,
og
Han
tilbyr
oss
sin
kjærlighet
både
her
på
jorden
og
i
det
evige
liv.
Ved
hver
hendelse
i
vår
hverdag
rekker
Herren
oss
hånden
og
sier
til
oss:
Hvis
du
vil,
gir
jeg
deg
min
kjærlighet!
Men
la
oss
konkret
se
på
hva
det
vil
si.
Når
vi
betrakter
våre
liv,
alle
menneskers
liv
på
jorden,
fristes
vi
av
mismod,
og
vi
ville
kunne
si
som
Predikeren:
Det
er
alt
sammen
tomhet
og
jag
efter
vind
(Pr.
2,17).
Så
mange
ulykker,
så
mye
knust
kjærlighet!
Alvorlig
sykdom,
det
uventede
uhell,
aldringen,
hvordan
allting
brytes
ned,
er
alt
sammen
elementer
som
kan
gjøre
oss
nedtrykt.
Mange
unge
nærer
tvil
om
sin
fremtid
og
gripes
av
engstelse,
og
noen
ganger
søker
de
erstatninger
uten
fremtid.
Stilt
overfor
en
slik
frykt
og
slike
engstelser
må
vi
huske
på,
at
før
Påske
kommer
Den
Store
Fredag
med
dens
lidelse.
Vi
må
atter
tenke
på
Getsemane
– Min
sjel
er
bedrøvet
like
til
døden
– og
på
Korsfestelsen
– Min
Gud,
min
Gud,
hvorfor
har
Du
forlatt
meg?
Da
forstår
vi
at
oppstandelsen
ikke
bare
er
en
hyggelig
familiefest
som
vi
kan
glemme
igjen
i
morgen,
men
et
sant
kildevell,
en
hymne
til
livet
og
kjærligheten.
Når
Kristus
tok
imot
lidelse,
fornedrelse
(kenosis),
utestenging,
avvisning,
den
fryktelige
ensomhet,
apostlenes
svik
og
endelig
døden
på
korset,
så
er
det
for
at
vi
gjennom
opstandelsens
mysterium
som
fulgte,
ikke
mere
skal
nære
frykt.
Senere
blir
Tomas
oppfordret
av
Frelseren
til
å
legge
hånden
på
det
sår
lansen
hadde
forårsaket
under
korsfestelsen.
Den
handlingen
skjer
på
vegne
av
hver
eneste
av
oss:
Ved
å
berøre
Kristi
side
mottok
apostelen
som
en
gave
Guds
uendelige
kjærlighet
og
fikk
adgang
til
livet.
All
tvil
som
stammer
fra
mange
engstelser
og
gjenvordigheter,
forvandles
da
til
et
stort
håp
og
til
en
trosakt:
Min
Herre
og
min
Gud!
(Joh.
20,28)
Ja,
likesom
til
Tomas
sier
Herren
til
hvert
menneske:
Hvis
du
vil,
gir
jeg
deg
min
kjærlighet
og
mitt
liv.
Og
det
er
til
oss
Kristus
sier:
Salige
er
de
som
ikke
ser,
og
dog
tror!
(Joh.
20,29).
Frelserens
oppstandelse
åpenbarer
da
for
oss
den
virkelige
kjernen
i
korsets
mysterium,
nemlig
vår
Herre
Jesu
overmåte
store
kjærlighet
til
oss,
til
alle
mennesker
på
jorden.
Kære
fedre,
brødre
og
søstre
Ved
denne
store
og
lysende
høytid
omfavner
jeg
dere
alle
med
stor
kjærlighet
og
glede!
Nå
er
vi
oppstandne
med
Kristus,
vi
har
sett
det
sanne
Lys,
og
fra
nå
av
er
det
det
guddommelige
liv
som
strømmer
i
våre
årer.
Kristus
er
oppstanden!
Han
er
sannelig
oppstanden!
Paris
den 2. / 15. April 2012
Hl.
Alexander Nevskij Katedralen, Paris
Sign.
+
Erkebiskop
Gabriel
av
Komana
Eksark
for
Den
Økumeniske
Patriark
