ortodoks.net
LITURGI SØNDAG 25. OKTOBER
Kjære vennerSøndag 25. oktober kl 11 er det Liturgi i Hellige Hallvard Ortodokse Kirke, Myrerveien 4. Det er 20.søndag etter pinse og tekstene er Gal 1,11-19 og Lk 7,11-16. Ta gjerne med litt til felles frokost/kirkekaffe.HUSK Å STILLE KLOKKEN 1 TIME TILBAKE!DET INNKALLES TIL MEDLEMSMØTE SØNDAG 8. NOVEMBER ETTER LITURGIEN. Vi skal bestemme om menigheten skal gå inn under paraplytrossamfunnet "Menigheter under erkestiftet av menigheter med russisk tradisjon i Vesteuropa."Jeg takker alle som har bidrar med å finansiere leien av den flotte kirken vår på Kjelsås. Det er imidlertid umulig å se hvem som har betalt når man sender med VIPPS. Det trekkes også gebyr av beløpet. Jeg vil derfor be om at man betaler inn på menighetens bankkonto 1503.27.72975 helst med fast trekk slik av vi kan være trygge på at man husker å betale sitt månedlige bidrag.Skrifte avtales med meg på forhånd. Det er vanskelig å holde tilstrekkelig avstand ved skrifte før liturgien.Husk søndag er kirkedagVelkommen til kirkeHilsen f.Olav
Kjære venner
Søndag 18. oktober kl.11 er det liturgi i Hellige Hallvard Ortodokse Kirke (Kjelsås bedehus). Vi får besøk av f.Theodor Svane fra Jomfru Maria bebudelse menighet i Bergen. Det Ortodokse kammerkoret deltar. Det blir en minneverdig gudstjeneste. Jeg håper at alle stiller opp på denne gudstjenesten og gir f.Theodor en varm velkomst. Han vil også preke. Ta med litt mat til felles frokostbord
Det er vanskelig en smittesituasjon i Oslo for tiden, så vi må være nøye med smittevern. Jeg tenker at vi kan ha 30 mennesker inne med nødvendig avstand. Kirkerommet er på 100m2 så det skal være tilstrekkelig plass. Bruk gjerne munnbind. Alle må registrere seg når de kommer med navn og telefon. Håndsprit står fremme og man spriter hendene når man kommer og så ofte man ønsker. Nattverd blir gitt med engangskje som brennes etterpå. Bordene til kirkekaffen blir satt opp med god avstand. Har man luftveisymptomer må man vente med å komme til kirke en annen søndag.
Man kan ta trikk 11 og 12 (og buss 25) til Grefsen stadion gå opp Myrerskogveien 100m og Myrerveien 50 til venstre.
Man kan ta t-bane til Storo og trikk derfra til Grefsen stadion.
Tog L3 går fra Jernbanetorget 09.36 og er fremme 09.54 på Kjelsås stasjon. Også buss 54 går dit. Derfra er det 10 min opp Kjelsåsveien eller Asbjørnsens vei og bort til Myrerskogveien og Myrerveien. Med bil tar man opp Grefsenveien og opp til Myrerskogveien. Parkering i gatene.
Husk søndag er kirkedag
Velkommen til LiturgiHilsen f.Olav
LITURGI SØNDAG 4. OKTOBER
Til søndag 4.oktober kl11 starter vi opp med liturgi i Hellige Hallvard Ortodokse Kirke på Kjelsås. Det er en stor og viktig dag for oss og for Den ortodokse kirke i Norge. Jeg håper mange har anledning til å komme. Jeg håper våre ungdommer vil delta og våre gode venner fra andre menigheter.
Det vil bli kirkekaffe etterpå så det er fint om alle kan ta med litt til felles bord. Skrifte må avtales med meg på forhånd og må gjennomføres en annen dag.
Etter liturgien blir det vannvelsignelse. Ta med flaske el. hvis du vil ha med deg hallig vann hjem.
Det er vanskelig en smittesituasjon i Oslo for tiden, så vi må være nøye med smittevern. Jeg tenker at vi kan ha 30 mennesker inne med nødvendig avstand. Kirkerommet er på 100m2 så det skal være tilstrekkelig plass. Bruk gjerne munnbind. Alle må registrere seg når de kommer med navn, telefon eller epost. Håndsprit står fremme og man spriter hendene når man kommer og så ofte man ønsker. Nattverd blir gitt med engangskje som brennes etterpå. Bordene til kirkekaffen blir satt opp med god avstand. Har man luftveisymptom må man vente med å komme til kirke en annen søndag.
Man kan ta trikk 11 og 12 (og buss 25) til Grefsen stadion gå opp Myrerskogveien 100m og Myrerveien 50 til venstre.
Man kan ta t-bane til Storo og trikk derfra til Grefsen stadion.
Tog L3 går fra Jernbanetorget 09.36 og er fremme på Kjelsås stasjon 09.54. (også buss 54) Derfra er det 10 min opp Kjelsåsveien eller Asbjørnsens vei og bort til Myrerskogveien og Myrerveien. Med bil tar man opp Grefsenveien og opp til Myrerskogveien. Parkering i gatene.
Adresse: Kjelsås bedehus, Myrerveien 4, 0494 Oslo
Så da er det bare å ønske velkommen til alle på denne store dagen. Det er hyggelig om man tar med seg noen.
Vel møtt til alle.
Hilsen f.Olav
KIRKEN PÅ KJELSÅS TAS I BRUK
Sønda 4. oktober kl 11 feirer vi den første liturgien i Kjelsås bedehus.
Det er en stor ov viktig dag for alle som ønsker norsk språk i Den ortodokse kirke,
Hellige Hallvard er den eneste ortodokse menigheten i Oslo som kun bruker norsk språk i alle gudstjenester.
Sett av dagen og inviter venner og kjente og opplev en norsk liturgi i et vakkert kirkerom. Det blir vannvelsignelse og kirkekaffe.
Adresse; Kjelsås bedehus, Myrerveien 4. 0494 Oslo
Trikk 11, 12 og buss 25 til Grefsen stadion Gå opp Myrerskogveien 100m og innMyrerveien til venstre 50m
Alternativt buss 54 eller tog til Kjelsås stasjon 10 min opp Kjelsåsveien og Myrerskogveien/Myrerveien.
Vi ønsker besøk av folk med forskjellig menighetsbakgrunn velkommen.
Det er liturgi hver søndag kl 11. Første gang 4. oktober
Kjære venner
Da har jeg den store glede med å fortelle at leieavtalen med Nor-misjon om leie av Kjelsås bedehus i 10 år er undertegnet i dag av meg. Med dette starter en ny tid for hellige Hallvard menighet og Den ortodokse kirkens arbeid på norsk. Vi får nå et stort og godt hus med mange muligheter til gudstjenester, konserter, foredrag, utstillinger og forskjellige menighetsaktiviteter.
Det er nå opp til oss om vi fyller dette huset til Guds ære.
Jeg håper alle som ønsker ortodoksi på norsk støtter opp om arbeidet på Kjelsås. Det behøves fortsatt økonomisk hjelp da økonomien er skjør. Men ikke minst trenges det at folk møter opp og deltar i bønn og andre aktiviteter. Jeg håper medlemmer av Hellige Hallvard menighet ser sitt ansvar og tar huset og menigeten i bruk. Jeg håper at våre venner fra den greske, serbiske og russiske menigheten kommer og er sammen med oss som før og deltar i fellesskapet. Hellige Hallvard menighet er en åpen menighet som ønsker å være et fellesskap for alle som ønsker norsk arbeid i Den ortodokse kirke. Inviter gjerne med venner, ortodokse eller ikke ortodokse.
Vi håper å starte opp en venneforening, middagsgruppe og kanskje norsk-ortodoks kultursenter. For barn har vi flotte småhytter, sklie og gyngeapparat ute og et flott rom til lek i kjelleren. Har du leker som du kan avse blir vi veldig glade. Har du ideer så hører jeg dem gjerne.
Kjelsås bedehus skal være et brukshus for lovprisning og bønn til Gud for alle. Alle skal føle seg velkommen og med selvfølgelighet ta huset i bruk.
Vi starter med å leie i oktober, så det er fint om at dere som har sagt dere vil delta i givertjeneste begynner å planlegge innbetaling. Det greieste er å eteblere en månedlig avtale i nettbanken. Hvis dere vil betale med vipps er det selvfølgelig, men jeg kan da ikke se hvem som har betalt, så en sms er da fint å sende etterpå. Tusen takk for at dere gjør det mulig å leie dette flotte huset.
Kontonr i Dnb: 1503.27.72975 Vipps:504375
Kontoens navn er: Hellige Hallvard ortodokse menighet
Adresse: Kjelsås bedehus, Myrerveien 4, 0494 Oslo
Nærmeste stopp med kollektivt er trikk 11 og 12, buss 25 til Grefsen stadion. Ca. 3 minutters gange opp Myrerskogveien og Myrerveien til venstre.
Tog eller buss 54 til Kjelsås stasjon ca 10 min gange opp Kjelsåsveien til Myrerskogveien og Myrerveien.
Det er godt med parkeringsplass i veiene.
Første Liturgi er søndag 4. oktober kl 11. Skrifte må avtales med meg på forhånd. Håper å se så mange som mulig på den første gudstjenesten i nytt hus. Ta gjerne med litt til felles frokostbord.
Husk å skrive navn og tlf/email og sprit hendene når du kommer. Jeg er litt usikker hvor mange vi kan være for å overholde avstand, men jeg tror i alle fall 30 personer.
Så håper jeg alle vil huske på å be om at Kjelsås bedehus blir fylt med godt og tjenelig arbeid til glede for Gud og oss alle.
VELKOMMEN TIL TJENESTE OG FELLESSKAP
Hilsen f.Olav
MEDLEMSMØTE OG LITURGI
Det innkalles til ekstraordinært medlemsmøte søndag 14. juni etter liturgien. Det skal velges 2 nye representanter til styret.
Førstkommende søndag 7. juni feirer vi pinse med liturgi kl 11. Vi har en grense på 10 personer, så påmelding må sendes meg. Nattverden deles ut med engangsskje og papirservieter som brennes etterpå.
Imidlertid blir det veldig tett i kapellet og det blir nødvendig å lufte godt under liturgien, men det går bra nå i sommertiden. Er det er fullt inne og det er bra vær, kan døren stå åpen og man kan stå utenfor. Hvis du er forkjølet eller har andre symptomer på luftveisplager så må du holde deg hjemme.
Det blir ikke anledning til personlig skrifte før gudstjenesten. Skrifte avtales med meg og må for å ivareta smittevernhensyn gjøres på annet tidspunkt.
Vi satser på en enkel kirkekaffe. Det tas stående inne eller ute hvis bra vær. Vi deler som vanlig det folk tar med. Husk å holde minst en meter avstand både under liturgi og kirkekaffen.
f.Olav
HELLIGE KORSETS KAPELL
KORSVOLLBAKKEN 27
OSLO
VIL DU LÆRE MER OM ORTODOKS TRO?
Om ortodoksi på norsk
Hvis du er interessert i ortodoks tro og vil finne ut mer, kan vi i skoleåret 2016-2017 tilby en rekke foredrag innenfor rammene av studieopplegget «Om ortodoksi på norsk». Studieopplegget er et tilbud først og fremst for katekumener og de som har tenkt å konvertere seg til ortodoksien, men også andre interesserte er velkomne.
Fredag 2. september 2016, kl 19 - f. Kliment: Kirkerommet og ortodoks lære (omvisning og generelt om studieopplegget)
Onsdag 14. september 2016, kl 19 - f. Olav: Den ortodokse kirkes historie
Fredag 30. september 2016, kl 19 - f. Kliment: Den russiske ortodokse kirkes historie
Onsdag 19. oktober 2016, kl 19 - f. Olav: Forskjeller mellom østlig og vestlig tro
Fredag 4. november 2016, kl 19 - f. Olav: Helgener og engler
Onsdag 16. november 2016, kl 19 - f. Kliment: Døden og livet etter døden
Fredag 2. desember 2016, kl 19 - f. Olav: Sakramenter og mysterier
Onsdag 7. desember 2016, kl 19 - f. Kliment: Hellige Olga menighet 20 år
Sted: Vår Frelsers ortodokse kirke, Akersveien 33, Oslo (inngang gjennom hoveddøren).
I forkant av hvert foredrag/samtalekveld er det gudstjeneste i kirken - begynnelse kl 18.
I henhold til planene fortsetter studieopplegget i vårsemesteret 2017.
http://journeytoorthodoxy.com/
Converting to Orthodoxy in Norway (It’s Been Done)
July 21, 2016 By Fr. John
A Romanian writer, Tudor is a graduate of the Faculty of Philosophy, University of Bucharest, Romania. He has published a number of articles related to philosophy and theology in different cultural and academic journals. His work focuses on the evolution of Orthodox spirituality in Western societies as well and he is going to publish a book of interviews with Westerners converted to Orthodoxy. In this article, he interviews Father Johannes Johansen, an Orthodox priest in Norway.
TP: First of all, please do tell us how you discovered Orthodoxy and why have you chosen the conversion to the Orthodox Church.
Fr. Johannes Johansen: By studying the Holy Bible. The Orthodox Church is the direct contuation of the Church that Christ himself founded on his holy apostles – the only possible Christian Church.
TP: What should we know about the Orthodox heritage of Norway, about the origins of Orthodoxy in Norway? When did actually appear the first Orthodox church in Norway?
Fr. Johannes Johansen: Everybody thinks that Norway was Roman Catholic the first 500 years and then Lutheran/protestant. BUT this is a truth which has to be corrected. The Christianity started to influence “Norway” already in the 8th century, and in the 1000-c. We have the history with St. Sunniva of Selja (described in The Saga about King Olav Tryggvason) and then we have St. Olav Haraldson who eventually Christianized Norway (Stiklestad 1030), and a little later st. Hallvard in Oslo-aerea) – all of it BEFORE the schism between Rome and the other Orthodox Churches. That means the Church/Christianity in Norway in that first period was Orthodox Church/Christianity (not “roman-catholic”).
The second point is in the far north-east: In 16. century the holy missionary Trifon came from Novgorod and Christianized all the eastern “skolt” laps (saami) people. He built the chapel in Neiden in 1565 – still existing, and the tribe he Christianized are still Orthodox people and belonging to our parish.
The third point is 1920 – when a group of ablout 1000 Russian refugee came from Archangelsk/Murmansk to Norway and founded “The Orthodox Church (St. Nicholas Parish) in Norway”, still existing, my parish. The parish has after that expanded much.
TP: Can you please talk about the fullness of the Norwegian Orthodox tradition among the other orthodox traditions in Eastern and Central Europe? I don’t know if this is a right question, but I am thinking about the fact that there should be a some kind of fullness as I have mentioned above.
Fr. Johannes Johansen: In fact, we can not yet talk about a Norwegian Orthodox cultural tradition, but we can say that it is in the process of being formed. First of all the language: we are using more and more norwegian (in stead of church-slavonic) because of the international composition of members in the parishes. We are also combining Russian/slavonic music with the byzantine. We have published a great range of books, and translated most of the liturgical texts.
TP: Who are the most important saints celebrated in the Norwegian Orthodox Church?
Fr. Johannes Johansen: We do not say “The Norwegian Orthodox Church” but “The Orthodox Church in Norway” (an important difference). The most important saints for Orthodoxy in Norway are: St. Sunniva, St. Olav, St. Hallvard and St. Trifon, the apostles Peter and Paul. St. Seraphim of Sarov and St. Nicholas.
TP: What can you say about the dialogue between the Norwegian Orthodox Church and the other local and traditional orthodox churches such as the Russian, the Greek or the Serbian one?
Fr. Johannes Johansen: We try to have good and friendly relations to them. But a great difference between them and us, is that they are very nationalistic, while we welcome people of all nationalities, for us the Orthodox faith and Tradition is the only thing that matters.
TP: Which are the most important Orthodox churches and monasteries in Norway?
St Nicholas Church in Oslo. St. Georges chapel in Neiden. St. Trifon monastery in Hurdal.
TP: I also wish to find out more information about the written books concerning the Orthodoxy in Norway. So, what books should we read so that we can better discover the Orthodox Church in Norway?
Fr. Johannes Johansen: In 2003 we published a book of the history of the parish of St Nicholas (the first and oldest parish in Norway) in Oslo. Now we are ready to publish a book about the monastery of St. Trifon also.
TP: Which is the main role and importance of the Orthodox Church in the Norwegian society at this moment?
Fr. Johannes Johansen: We try to defend traditional Christian dogma and moral standards againt modernism and secularisation. We are active in oecumenical movement to witness about Orthodoxy.
Fr. Johannes Johansen’s parish website can be found here.
This interview is one of many that will be published in the book “The rediscovery of Orthodox heritage of the West” by Tudor Petcu, containing interviews with different Westerners converted to Orthodoxy. It will be published in two volumes and the first one will appear by the end of this year.
A Romanian writer, Tudor is a graduate of the Faculty of Philosophy, University of Bucharest, Romania. He has published a number of articles related to philosophy and theology in different cultural and academic journals. His work focuses on the evolution of Orthodox spirituality in Western societies as well and he is going to publish a book of interviews with Westerners converted to Orthodoxy. In this article, he interviews Father Johannes Johansen, an Orthodox priest in Norway.
TP: First of all, please do tell us how you discovered Orthodoxy and why have you chosen the conversion to the Orthodox Church.
Fr. Johannes Johansen: By studying the Holy Bible. The Orthodox Church is the direct contuation of the Church that Christ himself founded on his holy apostles – the only possible Christian Church.
TP: What should we know about the Orthodox heritage of Norway, about the origins of Orthodoxy in Norway? When did actually appear the first Orthodox church in Norway?
Fr. Johannes Johansen: Everybody thinks that Norway was Roman Catholic the first 500 years and then Lutheran/protestant. BUT this is a truth which has to be corrected. The Christianity started to influence “Norway” already in the 8th century, and in the 1000-c. We have the history with St. Sunniva of Selja (described in The Saga about King Olav Tryggvason) and then we have St. Olav Haraldson who eventually Christianized Norway (Stiklestad 1030), and a little later st. Hallvard in Oslo-aerea) – all of it BEFORE the schism between Rome and the other Orthodox Churches. That means the Church/Christianity in Norway in that first period was Orthodox Church/Christianity (not “roman-catholic”).The second point is in the far north-east: In 16. century the holy missionary Trifon came from Novgorod and Christianized all the eastern “skolt” laps (saami) people. He built the chapel in Neiden in 1565 – still existing, and the tribe he Christianized are still Orthodox people and belonging to our parish.
The third point is 1920 – when a group of ablout 1000 Russian refugee came from Archangelsk/Murmansk to Norway and founded “The Orthodox Church (St. Nicholas Parish) in Norway”, still existing, my parish. The parish has after that expanded much.
TP: Can you please talk about the fullness of the Norwegian Orthodox tradition among the other orthodox traditions in Eastern and Central Europe? I don’t know if this is a right question, but I am thinking about the fact that there should be a some kind of fullness as I have mentioned above.
Fr. Johannes Johansen: In fact, we can not yet talk about a Norwegian Orthodox cultural tradition, but we can say that it is in the process of being formed. First of all the language: we are using more and more norwegian (in stead of church-slavonic) because of the international composition of members in the parishes. We are also combining Russian/slavonic music with the byzantine. We have published a great range of books, and translated most of the liturgical texts.
TP: Who are the most important saints celebrated in the Norwegian Orthodox Church?
Fr. Johannes Johansen: We do not say “The Norwegian Orthodox Church” but “The Orthodox Church in Norway” (an important difference). The most important saints for Orthodoxy in Norway are: St. Sunniva, St. Olav, St. Hallvard and St. Trifon, the apostles Peter and Paul. St. Seraphim of Sarov and St. Nicholas.TP: What can you say about the dialogue between the Norwegian Orthodox Church and the other local and traditional orthodox churches such as the Russian, the Greek or the Serbian one?
Fr. Johannes Johansen: We try to have good and friendly relations to them. But a great difference between them and us, is that they are very nationalistic, while we welcome people of all nationalities, for us the Orthodox faith and Tradition is the only thing that matters.
TP: Which are the most important Orthodox churches and monasteries in Norway?
St Nicholas Church in Oslo. St. Georges chapel in Neiden. St. Trifon monastery in Hurdal.
TP: I also wish to find out more information about the written books concerning the Orthodoxy in Norway. So, what books should we read so that we can better discover the Orthodox Church in Norway?
Fr. Johannes Johansen: In 2003 we published a book of the history of the parish of St Nicholas (the first and oldest parish in Norway) in Oslo. Now we are ready to publish a book about the monastery of St. Trifon also.
TP: Which is the main role and importance of the Orthodox Church in the Norwegian society at this moment?
Fr. Johannes Johansen: We try to defend traditional Christian dogma and moral standards againt modernism and secularisation. We are active in oecumenical movement to witness about Orthodoxy.
Fr. Johannes Johansen’s parish website can be found here.
This interview is one of many that will be published in the book “The rediscovery of Orthodox heritage of the West” by Tudor Petcu, containing interviews with different Westerners converted to Orthodoxy. It will be published in two volumes and the first one will appear by the end of this year.
HELLIGE SUNNIVA-DAGEN BLE FEIRET PÅ SELJE
8.-9. juli ble hl Sunniva feiret på Selje. Fader Johannes forrettet Liturgi i Selje kirke fredag 8. juli sammen med munkediakon Serafim. Etterpå dro følget på pilegrimstur til Sunnivahulen på Selja hvor det ble bedt en moleben. Ca 30 personer deltok i markeringen.
Lørdag ble det feiret Liturgi i det nye ortodokse Mikaels-kapellet i Selje hvor f.Olav forettet sammen med munkediakon Agatangelos. Etter liturgien var det kirkekaffe i galleri Amdam hvor Caroline Serck-Hanssen holdt foredrag om hl. Trifon. Takk til f.Agatangelos som gjorde denne feiring mulig og til galleri-eier Kjell-Stig Amdam som åpnet galleriet og hjemmet sitt for oss.
 |
| Alle foto: Caroline Serck-Hanssen |
ARCHBISHOP JOB (GETCHA) BECAME CO-CHAIRMAN OF THE JOINT ORTHODOX AND CATHOLIC INTERNATIONAL COMMISSION FOR THEOLOGICAL DIALOGUE
Archbishop Job (Getcha) of Telmessos replaced another hierarch of the Ecumenical Patriarchate Metropolitan of Pergamon John (Zizioulas) in the post of co-chairman of the Joint International Commission for Theological Dialogue between the Catholic Church and the Orthodox Church.
Addressing Archbishop of Job at the meeting with a delegation of Constantinople held at the Vatican on June 28, Pope Francis greeted him on a new appointment. It was reported by Blahovest-info citing the Vatican’s press service.
Metropolitan John (Ziziulas) was born in 1931 in Greece. This is one of the most famous contemporary Orthodox theologians. He headed the commission since 2006, when its meeting was held in Belgrade after a long break. Previous meetings took place in 2000 in Emmitsburg (USA) and were dedicated to uniatism.
Archbishop Job (Getcha) was born on December 31, 1974 in Montreal into an ethnic Ukrainian family - natives of Galicia. He was a parishioner of Ukrainian Orthodox Church of Canada (in 1990 it was accepted in the jurisdiction of the Patriarchate of Constantinople).
In 1996 he was ordained as hierodeacon, in 1998 he moved to France, where he was tonsured into the mantle by
Archimandrite Placide (Deseille). In 2003, he moved to Archdiocese of Russian Orthodox Churches in Western Europe following the Russian tradition and was ordained hieromonk by Gabriel (de Vylder) of Komana.
He defended his doctoral thesis at St. Sergius Institute. He took part in the work of a number of committees. He was a lecturer at universities.
In 2004, he was elevated to the rank of Archimandrite.
In 2013, he was elected chairman of the Western European Patriarchate. The episcopal ordination of Archimandrite Job was performed on 30 November of the same year by Patriarch Bartholomew in St. George's Cathedral in the Phanar (Istanbul).
On November 29, 2015 he was transferred to the post of representative of the Ecumenical Patriarchate at the World Council of Churches in Geneva.
Archbishop Job is well familiar to those who followed the progress of the Cathedral of the Orthodox Churches in Crete. He was one of the main speakers at the daily press briefings.
ENCYKLIKA
FRA DEN ORTODOKSE KIRKES
HELLIGE OG STORE KONSIL
(Kreta 2016)
I Faderens og Sønnens og Helligåndens navn.
Med takkesang, lovsyinger og tilber vi Gud i Treenighet, som har gitt oss i Pinsens høytidsdager å samles her på øyen Kreta, som har blitt helliggjort av Hl. Paulus, folkeslagenes Apostel, og hans disippel Titus, hans «ektefødte barn i vår felles tro» (Tit. 1, 4), og, ved Helligåndens inspirasjon, å gjennomføre møtene til vår Ortodokse Kirkes Hellige og Store Konsil – sammenkalt av Hans Allhellighet den Økumeniske Patriark Bartholomeos, ved fellesbestemmelse fra Deres Saligheter, de allhellige ortodokse kirkenes overhoder – til Hans hellige Navns ære og for stor velsignelse for Hans folk og for hele verden, som bekjenner med den guddommelige Paulus: «Således akte dere oss som Kristi tjenere og husholdere over Guds mysterier» (1 Kor. 4, 1).
Den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirkes Hellige og Store Konsil utgjør et autentisk vitne til tro til Gudmennesket Kristus, Guds enbårne Sønn og Ord, som ved sin menneskevorden, ved alt sitt verk på jord, ved sitt offer på Korset og ved sin Oppstandelse, åpenbarte den Treenige Gud som uendelig kjærlighet. Med én røst og ett hjerte retter vi derfor dette budskapet om «det håp som bor i oss» (1 Peter 3, 15), ikke bare til vår allhellige Kirkes sønner og døtre, men til hvert menneske, «langt borte eller nær ved» (Ef. 2, 17). «Vårt håp» (1 Tim. 1, 1), verdens Frelser, ble åpenbart som «Gud med oss» (Matt. 1, 23) og som Gud «for vår skyld» (Rom. 8, 32), «som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse» (1 Tim. 1, 4). Vi forkynner Hans miskunn og skjuler ikke Hans store velsignelser, vi minnes Herrens ord om at «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå» (Matt. 24, 35) og «fulle av glede» (1 Joh. 1, 4) forkynner vi troens, håpets og kjærlighetens Evangelium, mens vi ser frem til den «dag uten kveld og uten ende» (Basilios den Store, Om de seks dager II, PG 29.54). At vi har «vår borgerrett i himmelen» svekker på ingen måte vårt vitne i verden, men heller styrker det.
I dette følger vi tradisjonen til apostlene og vår Kirkes fedre som forkynte Kristus og, ved Ham, den frelsende erfaringen av Kirkens tro, og som talte om Gud «slik fiskere kaster et nett,» altså på apostolisk måte, til folk av hver alder for å forvalte til dem frihetens Evangelium, for «til frihet har Kristus frigjort oss» (Gal. 5, 1). Kirken lever ikke for seg selv. Hun ofrer seg selv for hele menneskeligheten for å løfte opp og fornye verden til en ny himmel og en ny jord (Åp. 21, 1). Hun vitner derfor til Evangeliet og forvalter Guds nådegaver i verden: Hans kjærlighet, fred, rettferd, forsoning, Oppstandelsens kraft og forventningen om det evige liv.
Oversatt av f. Kristian Akselberg
Hele encyklikaen kan leses her: http://www.norsk-ortodoks.com/
En riktig god pinse ønskes alle!
Pinsepreken av erkebiskop Johannes av Charioupolis
Til Fedre, Proster,
prester og diakoner, munker og nonner, til de troende og til alle venner av
eksarkatet av ortodokse menigheter av russisk tradisjon i Vest-Europa under
økumeniske patriarkatet; en god og hellig pinsefest.
Hellige Hallvards dag
Fader Olav deltok på vesper i Hl.Hallvards katedralens ruiner i gamlebyen i Oslo. Det er blitt en tradisjon at man i forbindelse med Hallvardsdagen 15. mai feirer en økumenisk vesper. Det var Hl. Hallvard katolske menighet og Grønnland menighet (Dnk) som sto for gjennomføringen. Det er ellers et omfattende program for store og små i forkant av gudstjenesten.
Matutin på Store tirsdag ble feiret i Den greske kirken i Oslo.
Metropolitt Cleopas av Skandinavia var på besøk i Oslo og flere prester og øvrighetspersoner var tilstede. Ordfører Marianne Borgen var tilstede og flere fra Den greske ambassaden. f.Olav deltok sammen med f. Kliment fra hl Olga menighet og f.Christoforos fra hl. Herman menighet i Kristiansand, foruten f.Alexandros, sokneprest i menigheten.
Den hellige synode har bifalt valget av erkebiskop Johannes
Den 28. mars valgte den ekstraordinære generalforsamlingen som var samlet i Paris, biskop Johannes av Charioupolis til ny erkebiskop av eksarkatet av menigheter av russisk tradisjon i Vest-Europa. Den 22. april bifalt den hellige synode av Konstantinopels patriarkat valget. Fra denne dato skal erkebiskop Johannes nevnes i eksarkatets gudstjenester etter hans hellighet patriark Bartolomeus.
Tronstigningen vi skje etter nærmere kunngjøring.
AXIOS
Det er liturgi igjen i Fredrikstad søndag 3. april kl. 11
3. søndag i Den store fasten, Korshylningen
Tekster:
Hebr: 4,14-5,6
Mk 8, 34-9,1
Kameratklubben, Frydenberggaten 14
Hvis det er noen som trenger transport, gi beskjed med adresse
så skal vi prøve å arrangere transport, hvis vi klarer.
Det er flott om noen kan komme kl 10 og sette opp kirken og
at noen kan ta ansvaret for kjøkkenet etter liturgien.
Vi har fått beskjed om at renholdet etter liturgiene ikke er bra nok, så
vi trenger at noen tar ansvar for dette.
Håper jeg ser dere.
Ta gjerne med noe til kirkekaffen.
f.Olav
Lenten Message 2016 of His Excellence JOHN, Bishop of Charioupolis
This year again, the beginning of the Great Fast is overshadowed by the dark clouds piling up over the head of humanity. Wars with all the accompanying human tragedies which they cause, pollution of nature, upheaval in the Middle East where we cannot yet understand either causes and outcome or the suffering of poor nations faced with the increasing gulf between North and South. The common man, for such we are, confronted with such an apocalyptic scenario, feels as weak as the grass of the fields. As part of the "masses", he has the feeling that everything is controlled above his head and his own vision has no impact on the course of events. Our weakness is once more emphasized.
Yet Saint Paul tells us that it is precisely in weakness that strength lies. Lent is the privileged time for spiritual awareness of our human weakness. Yes, what can we offer to God, other than this weakness, this sin that overwhelms us and that we see at work every day both in and outside of us, and whose existence is real. To be a Christian is to be aware of ones finiteness and sinful condition, that is to say a creature experiencing in the flesh the freedom to choose between good and evil, knowing that victory over evil can only be the conjoining of the work of God and that of man. Now our collective sin is great. This is why fasting within the Church is necessary. To be aware of ones personal weakness like the publican: "God, have mercy on the sinner that I am" is the absolute condition of the collective conscience. The Christian by his fasting says to the world that there are limits to even the most legitimate desires. It is a call and an reveille to overcome: solitude, separation, anxiety in the face of insecurity, the need to gain a place in society, fear of the judgment of others, the desire to climb the ladder of power. All these characterize our consumer society and we are all tempted to identify with it by means of one or other of these desires.
Now, if we follow Christ, we see that witnessing to the Kingdom will actually make us outsiders in relation to these desires and this consumer society which reassures us. To fast is to be "marginalised", to reflect a different reality, a different mode of action in the world. God works through the weakness brought about by fasting. Fasting for God makes one more merciful to oneself and ones brothers, changes ones view of creation by developing sensitivity to the rhythms of nature and life. Fasting reminds us how, what Solzhenitsyn calls "self-limitation" of ones needs, restores to man his freedom and frees him from the vicious circle of consumption. Putting limits on ourselves for Christ and the love of others is the true fast which makes us grow spiritually and brings to the world a truly Christian response.
Our entire spiritual tradition teaches us that. But we have formalized and ritualized it to such an extent, that we no longer see what it is all about, and in particular why it is still relevant today. It is for us to embody this tradition in this time of Lent to make triumphant in our lives what Christ was: peace, love, mercy and joy for the glory of the Father.
Wishing you all a good and holy Lent.
+ John, Bishop of Charioupolis, Patriarchal Vicar and Locum tenens,
Catechetical Homlily on the Occasion of Holy and Great Lent (2016)
Prot. No. 284
† B A R T H O L O M E W
BY THE MERCY OF GOD ARCHBISHOP OF CONSTANTINOPLE,
NEW-ROME, AND ECUMENICAL PATRIARCH,
TO THE PLENITUDE OF THE CHURCH,
GRACE AND PEACE
FROM OUR SAVIOR CHRIST,
TOGETHER WITH OUR PRAYER, BLESSING AND FORGIVENESS
Beloved and blessed brethren and children in the Lord,
Yet again this year, through the God-inspired words, the holy Psalmist ushers the Orthodox faithful into the “mystery” of Holy and Great Lent, pointing out the benevolence of the Lord and the workings thereof as he cries out, the Lord works mercy and righteousness for all the oppressed (Psalm 102,6). For the Lord satisfies our desire with good things so that our youth is renewed like that of the eagle (c.f. .5).
As we all know, each person, created in the image and the likeness of God, constitutes a temple of the Lord. All the more, those of us who have been baptized in Christ, anointed with Holy Chrism, and grafted onto the olive tree of the Orthodox Church, are temples of the Holy Spirit Who resides in us. This is the case even as we distance ourselves from the Lord by committing sin—voluntary or involuntary—for if we are faithless, He remains faithful (2 Tim 2:13).
Unfortunately, the stain of sin hinders the Grace of the Holy Spirit to work in us. For this reason, our Holy Orthodox Church established the forthcoming period of fasting during Holy and Great Lent to allow us to cleanse ourselves through repentance, and thereby becoming worthy to receive the life-giving Passion and the glorious Resurrection from the dead of our Lord Jesus Christ. The poet of the Great Canon, Saint Andreas of Crete, urges: Come, my wretched soul, and confess your sins in the flesh to the Creator of all. From this moment forsake your former foolishness and offer to God tears of repentance (Great Canon, Monday Ode 1).
The Church, always concerned about our salvation and spiritual perfection, initiates her members into this period of repentance, urging them all to struggle against the materialistic and covetous way of life, which, as a “heavy yoke,” grounds the soul and drags it upon the earth, hindering its ability to spread its wings toward heaven and the kingdom of God.
In this way, through repentance and purifying tears, we are clothed again with our original beauty and our God-spun shroud that we lost after the fall, covering ourselves, instead, with the coat of shame similar to the fig leaves worn by Adam.
The fast and abstinence from food, idle talk, and deceitful thought represent the start of the correct, restrained, and temperate use of material goods, with the common good as its goal. In this way, we eliminate the negative impact that irrational use of goods may have upon society and the natural environment. This, therefore, allows for the prevailing of the philanthropic fast, which should not render judgment over the oppressed, but offer mercy, grace and comfort for them and for us on our journey toward the likeness of God (St. Basil Great).
In this way, a temperate use of goods sanctifies both matter and our lives since perishable matter is not the goal per se of sanctification, but rather, its means. Therefore, according to the evangelical periscope, the fast should constitute a motive for restraint, with a final goal to abound in hope in the power of the Holy Spirit (Rom. 15:13), according to the word of the Great Apostle of the Nations Paul. This holds true even for today’s poor “Lazarus” and for those seeking refuge.
Furthermore, the true spirit of the fast and of abstinence should not be forgotten, since this is what renders them acceptable to the Lord, as James the Apostles teaches: religion that is pure and undefiled before God the Father, is this: to visit orphans and widows in their affliction, and to keep oneself unstained from the world (James 1, 27). For we shall not obtain grace—offered to us in abundance through the fast and through abstinence—simply by refusing and abstaining from food. The Prophet Isaiah wonders: Your fasting ends in quarreling and strife, and in striking each other with wicked fists; is this the kind of fast I have chosen? (Isaiah 58: 4). The Lord declares, through the Prophet, I have not chosen such a fast, but one that asks you to share your food with the hungry, that encourages you to invite the homeless into your home, and to clothe the naked when you see them (Isaiah 58, 5-7).
Especially in our times, the financial and refugee crises, as well as the multitude of hardships that plague the world today offer to us Orthodox Christians the possibility to cultivate the authentic spirit of the fast, linking abstinence from food with acts of charity and solidarity toward our brethren most in need—those who suffer, the poor, the homeless, the refugees, those who have no place to rest their head (Math. 8: 20), and those who are forced by the harsh conditions of war, challenges, and grief to abandon their paternal homes and to travel amid countless risks, dangers, and sorrows.
When our fast is accompanied by an increase in philanthropy and love toward the least of our brethren in the Lord, regardless of their race, religion, language and origin, then the fast shall ascend to the throne of God as a fragrant incense, and angels shall stand by us while we fast, in the same way they ministered to the Lord in the desert.
We offer our heartfelt fraternal and paternal prayers to all, that the imminent phase the Holy Fast will prove fruitful and sanctifying, replete of grace and holiness, and that God will render us worthy and without tribulation to enter into the eternal and life-giving Chalice—the life-bearing Side of the Lord—from which sprang as the fountain of deliverance and wisdom (Great Canon, Wednesday, Ode 4)
May the Divine Grace and the abundant Mercy of the Lord be with you all, bretheren and children, so that you may receive, through the evangelical ethos, the Gift of the Feast of feasts and the Celebration of celebrations—the Resurrection of our Lord Jesus Christ, to Whom all glory, dominion, honor, and thanksgiving now and to the endless ages. Amen.
Holy and Great Lend, 2016
Bartholomew, Archbishop of Constantinople
Your fervent supplicant to God
Ny erkebiskop velges 28. mars
Erkebispedømmerådet har etter forslag fra menighetene, foreslått to kandidater som valget skal stå mellom. Det er biskop, exarkatets locum tenens, Jean av Charioupolis og Prestemunk i Det engelske prostiet, Porphyrios Plant. Synoden i Konstantinopel skal nå godkjenne kandidatene og så samles prester og legfolk i Paris 28. mars for å velge ny erkebiskop.
 |
| Biskop Jean av Charioupolis |
 |
| Prestemunk Porphyrios Plant |
Abonner på:
Innlegg (Atom)