En riktig god pinse ønskes alle!

Pinsepreken av erkebiskop Johannes av Charioupolis

Til Fedre, Proster, prester og diakoner, munker og nonner, til de troende og til alle venner av eksarkatet av ortodokse menigheter av russisk tradisjon i Vest-Europa under økumeniske patriarkatet; en god og hellig pinsefest.

Preken fra erkebiskop Johannes til pinsefesten 2016.

I løpet av denne pinsehøytiden kommer Helligånden ned til verden i følge løftet fra Frelseren. Over hele verden manifesterer Ånden seg selv som gaver og nådegaver, gitt til hvert menneske som bekjenner Guds mysterium. Helligånden er pusten, flammen, røkelsen og salvelsen. Disse  viser oss gjerninger av den Ånd som bor i hjertet og sjelen til mennesket og som fornyer slik at mennesket kan bli det stedet hvor Gud blir åpenbart. Men som hl Simeon den nye teologen sier: «Han gir seg selv uten  å si hvem han er». Han er proklamert og ønsket, men som et mysterium ubeskrevet og Han kan bare kjennes av en person som kjenner hans gjerninger og nærvær. Ånden er alltid i bevegelse og fører oss til Kristus for å åpenbare Ham og gjøre Ham nærværende i vårt liv, for å gjøre Ham inkarnert i hele vårt liv. Nærværet av Ånden er skjult i Ham som ble reist opp fra de døde, Han er pusten av det inkarnerte Ord, for Han har ingen form, Han er egentlig både et mysterium og uten kropp.

Kristus og Ånden åpenbarer Kirken som ble grunnlagt på nattverden og pinsen. De er, ifølge den hellige Ireneus av Lyon, «Faderens to hender». De er begge trøstere, ventet av menneskeheten som var gjennomsyret av fortvilelse og meningsløshet. Én bringer nåde, den andre kraft og trøst for å vise Faderens gjerning. Inkarnasjonen og pinse er dermed de to sidene av Guds gjerning i kjærlighet. Nå sitter Kristus ved siden av Faderen, og Ånden blir hos oss som vår beskytter, advokat og vitne, for å trøste oss i det tilsynelatende fravær av Kristus ', skriver Paul Evdokimov.

Ifølge Kirkefedrene fullfører pinsen prosessen med vår frelse. Kristus er «den store Forløperen til Ånden, sier hl Atanasius av Alexandria; «Ordet ble kjød, slik at man kan motta Helligånden, Gud ble ikledd kjød slik at mennesket kan bli bærere av Ånden; for slik var målet og det endelige formålet med hele Kristi verk: at troende skal motta Helligånden», sier hl Simeon teologen. Nikolas Cabasilas sier at «effekten og resultatet av Kristi gjerning er intet annet enn nedstigningen av Helligånden over Kirken».  Med Kristi himmelfart begynner på denne måten epiklesen for verden. Som svar på  Sønnens gjerning sender Faderen sin  Ånd over alt kjød, for at enhver sjel kan bekjenne at Han er frelsens Gud, den som skjenker et nytt hjerte, som gjør steinhjertene til hjerter av kjøtt som flyter over av kraften og varmen fra Ånden.

Det er denne Ånd vi ønsker "velkommen" i hver liturgi, og hver gang vi påkaller Treenigheten. Gjennom Ham er vi skapninger gjenskapt for Kongeriket proklamert av Sønnen. Det er i denne Ånd at Kristus er blant oss. Det er gjennom Ham at vi til slutt finner den sanne Guds kjærlighet, Faderens kjærlighet som gjør oss til «sønn av Sønnen». Vi deltar dermed i Faderens hellighet, gjennom Sønnens nåde og Helligåndens trøst, og blir det som vi ble skapt til å være: stedet for Guds liv. For Gud søker bare én ting: å bebo Sin skapning som har fått sitt liv fra Ham. Dette er for Ham det eneste viktige som skaper. Deri ligger hele kjærlighetens mysterium som kaller oss med det skapelsens faktum å være "i sitt bilde og likhet.

Så la oss søke Guds rike sammen, mine elskede brødre og søstre, ved å søke og finne Ånden. Da skal vi ha oppnådd hensikten med det kristne livet: «Komme Ditt rike, La din vilje skje på jorden som i himmelen».

I løpet av disse pinsedagene, la oss be innstendig om at fredens Ånd, kjærlighetens Ånd, enhetens ånd og dømmekraftens Ånd nedsenke seg over fedrene samlet i konsilet på Kreta.

En god og hellig pinsefest ønskes dere alle!

+ Johannes, erkebiskop av Charioupolis,

Patriarkens Eksark for ortodokse menigheter

av russisk tradisjon i Vest-Europa.