DEN
ORTODOKSE KIRKES VIGSELSRITUALE
Oprinnelig
var det ingen vigselsseremoni i Kirken. Fullførelsen av vigselen
skjedde da to kristne deltok i nattverden sammen. Kirken aksepterte
på denne måten den sivile ekteskapsinngåelsen. Men den måtte tas
inn i kirken for at ekteskapet skulle være gyldig og bli et
mysterium (sakrament). Ekteskapet i Kirken kunne således kun inngås
mellom to (ortodokse) kristne. Nattverden markerte det felles mål
mannen og kvinnen hadde; å være ett i Kristus og deltagere i det
himmelske fellesskap. Nattverden forvandlet og utrustet dem til en
himmelsk tjeneste på jorden. Senere fikk Kirken rett til å forvalte
den sivile del av vigselen. Man begynte da å skille vigsel og
nattverd fordi det ikke alltid var to ortodokse som inngikk ekteskap.
Således fikk Kirken en todelt seremoni; en trolovningsseremoni og en
kroningsseremoni.
TROLOVNINGEN
Trolovningsseremonien
skal utføres i kirkens forhall. Med dette understrekes at denne
seremoni ikke er en kirkelig seremoni. Den markerer en inngang og
forutsetning for deltagelsen i mysteriet (sakramentet) som den
etterfølgende kroningsseremonien er. Presten velsigner ringene i
Faderens og Sønnens og Helligåndens navn og gir dem til mannen og
kvinnen idet han proklamerer at de troloves med hverandre og tegner
et kors over deres hode. Så setter mannen og kvinnen ringene på
hverandre. Med dette understrekes at ekteskapet inngås av egen fri
vilje. De inngår ekteskap i ydmykhet overfor hverandre og er villige
til å styrke hverandre når den andre er svak. I seg selv er de
ufullkomne, men som ektefolk er de gjort perfekte slik Kirken er det.
Derfor sammenlignes trolovningen med trolovningen mellom Jomfru Maria
og Kirken.
KRONINGEN
Kroningsseremonien
følger rett etter trolovningen og skal skje inne i kirken. På vei
inn i kirken synges bibelsk salme 128 som ble sunget av jødene på
vei til Jerusalems tempel. Her vises handlingens sakramentale
karakter. Brudeparet bringer seg selv og hverandre som et offer til
Gud for at Han skal forene og forvandle dem. På vei inn i kirken er
de på vei til Det himmelske evige kongerike. Kroningen som senere
skjer er en understrekning av dette. Etter at presten har spurt om de
er kommet frivillig og er av god vilje, mottar de vokslys som de
skal holde i hendene seremonien til ende. Lysene representerer
brudeparets tro og vilje til å følge Jesus Kristus og la seg
opplyse av Ham gjennom Kirkens forkynnelse. Presten forener hendene
til brudeparet og ber om at Gud forener dem i enhet i tanke og
hjerte. De holder hverandre i hendene resten av seremonien. Så lar
presten paret kysse kronene og setter dem på hodene i det han sier:
Guds tjener(inne) krones til Guds tjener(inne) i Faderens og
Sønnens og Helligåndens navn. Han velsigner brudeparet tre
ganger og sier: Herre, vår Gud, kron dem med herlighet og ære.
I russisk tradisjon brukes metallkroner, mens i gresk tradisjon
brukes kranser. Forloverne holder kronene over brudens og brudgommens
hode. Kronene har en dobbel mening. For det første markerer kronene
at paret gjennom enheten i Kristus deltar i Hans kongedømme. Denne
enheten fullkommenliggjøres når de deltar i nattverden sammen.
Derfor bør ektefellene alltid gå sammen når de mottar nattverd. Et
ekteskap mellom en ortodoks og en ikke-ortodoks vil alltid Kirken
oppleve som et vanskeliggjort ekteskap. Dernest symboliserer kronene
martyrkronen. Martyr betyr vitne. Ekteparet skal være vitner om Guds
nærvær i deres liv inn i verden. Martyrkronen markerer også at
ektefellene er kalt til å dø fra sin egoisme og gi sitt liv til den
andre og gjennom den andre til Kristus. Hver familie er et lite
kongedømme, en liten kirke og på den måten et mysterium
(sakrament) og en vei til Kristi kongedømme. I ekteskapets sakrament
gis brudeparet en utrusning gjennomen transformasjon (forvandling) –
en deltagelse i Kristi død og oppstandelse. Ekteskapet i Kirken er
en del av den gjenreiste guddommelighet som mennesket får i Kristus.
Brudeparet eksemplifiserer Adam og Eva og deres enhet.
LESNINGER
Epistelen
som leses er fra hl. Paulus brev til Efeserne kapittel 5,20-33 og
viser det kristne syn på ekteskapet. Kjærligheten mellom mann og
kvinne kan sammenlignes med kjærligheten mellom Kristus og Kirken.
Liksom Kristus ga seg selv helt for Kirken, slik skal ektefellene gi
seg helt for hverandre. Evangeliet er fra hl. Johannes 2,1-11 og
omhandler bryllupet i Kana der Kristus gjør vann til vin.Vin er er
noe mer enn vann og ikke bare en drikk. Det er tegnet på evig glede,
feiring og understrekning av ekteskapet ikke bare er en menneskelig
institusjon. Ekteskapet er et tegn på Guds kongedømme. Vinen peker
hen til vin som gir evig liv i nattverden.
FELLES
KALK
Så
drikker paret av et felles kalk (beger) med søt vin. Dette er et
tegn på det gode liv de skal ha sammen og peker hen til nattverden
som de egentlig skulle motta som forening i ekteskapet og i Kristus.
Paret drikker tre ganger hver av vinen, på samme måte som
presteskapet drikker det innviede sakrament ved alteret under
Liturgien.
RUNDGANG
Så
binder presten brudeparets hender sammen med et langt bånd eller
epitrakil (stola) og holder selv den andre enden og leder dem tre
ganger rundt bordet der vigselen forrettes ved. Forloverne følger
etter mens de holder kronene over brudeparets hoder. Det er de første
skritt brudaparet tar som gifte. Denne rundgang kalles Jesaias dans
og er en liturgisk dans til glede for Gud. To troparer (hymner)
synges til Jomfru Marias pris som fødte Emmanuel og til martyrenes
pris som har mottatt den himmesle krans. Dette er hymner som Kirken
har sunget siden tidlig tid for å understreke Guds velsignelser.
Hymnene er de samme som synges i vigselen av prester. Vigsel av
brudepar kan sammenlignes med prestevigsel. Både brudeparet og
presten er viet og utrustet til en spesiell tjeneste for Gud. Begge
vigsler er en manifestasjon av Guds kjærlighet. Presten er viet
Kirken. Det er denne vigselen som gjør ham til prest. Brudeparet er
viet og utrustet til ektefolk, en like viktig tjeneste for Gud. På
samme måte som noen er kalt til å være prester, så er noen kalt
til å leve i ekteskap. Begge skal på en spesiell måte la mennesker
bli kjent med Kristi kongedømme gjennom sin tjeneste.
KRONENE
TAS AV
Presten
tar kronen av brudgommen og ber han være opphøyet lik Abraham,
velsignet lik Isak, forøke seg lik Jakob og gå rettferdig ifølge
Guds bud. Presten tar av bruden kronen og ber henne være opphøyet
lik Sara, fryde seg lik Rebekka, forøke seg lik Rakel, ha glede i
sin mann og holde seg til lovens bud for det er til Guds behag.
AVSLUTNING
Til
slutt ber presten om at Gud må velsigne brudeparet med et langt liv,
gode barn, fremgang i livet og troen, og overflod av alt som godt er
på jord og verdiges utlovede goder. Han gratulerer dem og de kysser
hverandre og blir gratulert av de tilstedeværende.
