Fasten er en helt viktigdel av den ortodokse kirkes hellige tradisjon og religiøse disiplin.
Vi har to former for faste:
Den asketiske faste er
knyttet til visse tider og perioder: Den Store og Hellige Fasten,
Julefasten o.s.v. og vi har visse dager, f. eks. onsdags- og
fredagsfasten. Denne fasten er knyttet til vår åndelige vekst og
utvikling og hjelper oss til å virkeliggjøre de idealer og mål som
Gud har satt for vårt liv. Dette er et umistelig karakteristisk og
dominerende trekk i vårt religiøse og åndelige liv, vår
spiritualitet som ortodokse kristne. Vi er alle forpliktet på å følge kirkens fasteforskrifter så
langt det er mulig fysisk og medisinsk. Og fasteforskriftene finnes tilgjengelige
for eksempel i Ortodoks Bønnebok. Særlig tre aspekter er viktige å
merke seg: Faste i mat: 1 Hva slags mat (kvalitet) og hvor mye mat
(kvantum), 2 faste i seksuell aktivitet, 3 faste i underholdning og
sosial aktivitet. Faste i form av at man holder seg til de
foreskrevne begrensninger i mat (kvalitet), dvs. at vi i fastetidene
er vegetarianere, er minimumsregel. Dette er det ikke noe
problem for normalt sunne og friske mennesker å holde seg til, om
man vil.
Den liturgiske faste er
knyttet til Nattverd-deltakelsen (kommunionen) og er et absolutt krav
til forberedelse for sakramentet. Vi skal skille mellom Kristi legeme
og annen mat, sier ap. Paulus, og det gjelder ikke bare i vår
forstand, men også i vår mage. Det betyr at vi faster før
Nattverden. Minimumsfaste er absolutt avholdenhet i mat og drikke fra
midnatt (kl.24) før liturgien. Det forventes
også avholdenhet fra overdreven spis og drikke kvelden før, og at
vi holder oss til fastemat (vegetar-mat). Likeså at en skal
forberede sitt sinn til Nattverden. Det er viktig å bevare respekten for
Nattverdens hellighet og storhet, og ikke gjøre den til en
rutine. Hver gang må en være både mentalt og fysisk
forberedt. Dette er en regel som gjelder for alle. Om man av en eller
annen grunn en tid ikke kan holde seg til dette, må en også
avholde seg fra deltakelse i Nattverden. Om det dreier seg om
vedvarende fysisk-medisinske problemer eller sykdom, skal en
ta det opp i samtale med presten.
