Hellige Boris var en av sønnene til hl Vladimir (15. juli), og ble gitt navnet Romanus ved dåpen. Etter farens død planla den eldste sønnen Svjatopolk å drepe sine brødre Boris, Gleb, og Jaroslav for å ta makten. Han sendte en melding til Boris, lot som om han ønsket å leve i fred med ham, og for å øke Boris landeiendom som han hadde arvet fra sin far.
Noen av Vladimir rådgivere fortalte Boris at han skulle ta kontroll over hæren og etablere seg som hersker i Kiev. Hl. Boris sa at han aldri kunne løfte sin hånd mot sin egen bror. Dessverre var Svjatopolk ikke så samvittighetsfull. Han kom til byen Vyshegorod og spurte sine ledere om de var lojale mot ham. De forsikret ham om at de var rede til å dø for ham.
Sviatopolk sendte snikmordere til Alta for å drepe Boris, som allerede visste at hans bror ønsket ham død. Da de ankom hørte de ham synge salmer og be foran et ikon av Kristus. Han ba Herren om å styrke ham for den lidelse han skulle gjennomgå. Han ba også for Svjatopolk, at Gud ikke regnet hans gjerning som synd.
Så la han seg ned på sofaen, og leiemorderne stakk ham med sine lanser, og de drepte også noen av Boris tjenere. De pakket Boris inn i et klede, kastet ham på en vogn og kjørte av gårde med ham. Da Svjatopolk så at han var fortsatt pustet, sendte han noen menn til å drepe ham med sverd.
St Boris mottok kronen av martyrium i 1015. Han og hans bror Gleb ble kjent som llidelsesbærere, siden de ikke gikk imot det onde med vold. De er de første russiske helgener kanonisert av Den russiske og bysantinske kirke.
