Her følger en oversikt over gudstjenestene i fasten og påsken
Før faste:
-Fariseerens og tollerens
søndag
-Den bortkomne sønn
-Kjøttforsakelsens søndag
- Domssøndag
-Osteforsakelsens søndag
- Tilgivelsessøndag
Den store fasten:
Starter
mandag etter Osteforsakelsens søndag.Varer i 40 dager, etter
forbilde av Jesu faste (Mt 4,2), frem til fredag kveld før
Palmesøndag. Den Store og hellige uken/ lidelsesuken er en spesiell
fasteuke.
I første
uke – Hl. Andreas av Kretas botsbønn.
Hver onsdag
- Forutinnviede gavers Liturgi
25. mars –
Jomfru Marias bebudelse
Første
søndag i fasten – Ortodoksiens søndag
Andre søndag
i fasten – Hl.Gregor Palamas
Tredje
søndag i fasten – Midtfaste – Det hellige kors (Korshyllningen)
Fjerde
søndag i fasten – Hl. Johannes Klimakos (av stigen)
Femte søndag
i fasten – Hl. Maria av Egypt
Lasarus
lørdag
Palmesøndag
– Kristi inntog i Jerusalem
Den
hellige uken - Lidelsesuken
Hellige
mandag – Hl.Josef, Jakobs sønn.
Hellige
tirsdag – De vise og uforstandige Jomfruer (Mt 25,1-13)
Hellige
onsdag – Salving av Jesus i Simeons hus (Mt 26,6-13)
Hellige
torsdag – Vasking av disiplenes føtter (Joh 13,3-17) –
Den siste
nattverd (Mt 26- 17-30) – Bønn i Getsemane (Mt 26,36-46,
Lk
22,39-46) – Judas forråding (Mt 26,47-56)
Hellige
fredag – Kristi korsfestelse
Hellige
lørdag – Kristi gravleggelse, nedstigning til dødriket
PÅSKE
- Kristi
oppstandelse
Første
søndag etter Påske – Tomassøndagen
Andre søndag
etter Påske – Myrrabærende kvinner
Tredje
søndag etter Påske – Den lamme mann
Fjerde
søndag etter Påske – Den samaritanske kvinne
Femte søndag
etter Påske – Den blinde mann
Kristi
himmelfart
Sjette
søndag etter Påske – Fedrene fra det første økumeniske konsil
Lørdag før
Pinse – De hensovnede
Før
fasten
I fire uker forbereder vi oss på fastetiden. Vi tar opp
temaer som anger som under Tolleren og fariseerens søndag. Tolleren
er det som har lært oss Jesus bønnen, som er livsnødvendig for et
forhold til Gud. Den fortapte sønns søndag går vi et skritt
videre; tilbakevending til Gud gjennom faste og bønn. De to siste
søndagene i tiden før den store fasten er Domssøndagen og
tilgivelsens søndag hvor det kristne livet videre brettes ut.
Den store
fasten:
Starter
mandag etter Osteforsakelsens søndag.Varer i 40 dager, etter
forbilde av Jesu faste (Mt 4,2), frem til fredag kveld før
Palmesøndag. Lørdagen heter Lasarus-lørdag. Den Store og hellige
uken eller lidelsesuken er en spesiell fasteuke.
I fasten
skal man fokusere på selvdisiplin og fornektelse for å kunne
arbeide mer med ting i livet hvor man opplever at man kommer til
kort. Fasten er ment å skulle gi større konsentrasjon om viktige og
åndelige ting i livet og med Guds hjelp ta kontroll over
fristelsene. Fasten skal ikke være en konkurranse i å være
flinkest eller å se ned på de som ikke faster slik som en selv.
(Rom 13,11-14,4)
Kirkefedrene
sammenlignet ofte Fasten med Israels folkets vandring 40 år gjennom
ørkenen. For å holde folket fast i troen gjennom denne lange
perioden ga Gud folket mange mirakler. Vi husker mirakelet med
vannet som strømmet fra klippen og mirakelet med manna i ørkenen.
1.søndag i fasten- ortodoksiens
søndag/seier
2.søndag i fasten – Gregor av
Palamas
3.s
øndagi fasten
- Midtfaste
- Det
hellige kors.
Under
gudstjenesten i kveld bæres det hellige kors ut slik at vi kan ære
det. På den måten understrekes det alvor det er i fastetiden. I
evangeliet om morgenen sies det. ”Den som vil komme etter meg, må
fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg”. Kristi kors er
vårt kors. Vi følger Jesus på hans vei mot Golgata og sin død. En
fasteferd koster, liksom et liv gjør det.
Mens korset
i gudstjenesten bæres ut i høytidelig prosesjon synger koret: ”Vi
tilber ditt kors, o Herre, og vi ærer din hellige oppstandelse.”
Korset skal altså ikke bare minne oss om Jesu død, men også hans
oppstandelse.
Vi skal i
fastetiden bære vårt kors, men det understrekes også den store
glede at vi skal følge Kristus til hans oppstandelse som ble vår
gjennom vår dåp og som vi fornyer hver eneste påske. Alvoret og
gleden går hånd i hånd gjennom fastetiden. Fasten skal være som
en lys alvorlighet. Fasten skal hjelpe oss til å gjøre vårt hjerte
mykt slik at vi kan åpne det for DHÅ. Slik kan vi kan oppleve vår
gjemte hunger for fellesskap med Gud.
Han være
lovet i evighet. Amen.
4. søndag
i fasten Johannes av stigen
På fjerde
søndagen i Den store fasten minnes vi Johannes av stigen eller
Klimakos (570-649). Han er et forbilde for oss fordi han realiserte i
sitt liv hva Fasten og det kristne liv dreier seg om. Han var en av
de store asketene i kirkens liv og levde sitt liv i Sinai. I sitt
hovedverk om Den himmelske stigen, summerer han opp erfaringene fra
ørkenfedrene. Det kristne liv er som en stige mellom jorden og
himmelen med 30 trinn, et for hvert år i Kristi liv. I de 30
trinnene ligger det skjulte livet med Kristus selv. Vår oppgave som
troende er å følge Kristus på denne veien til himmelen. Fastetiden
er en unik mulighet til dette. Johannes av stigen viser oss det
viktigste redskapet vi har i arbeidet med oss selv: Tro, håp og
kjærlighet. Han viser oss at asketisme og faste verken har betydning
eller verdi hvis det ikke springer ut av kjærlighet. Vi skal elske
Gud slik at vi kan leve i hans evige kjærlighet. Anger, sier han, er
en tilbakevending til dåpen. Anger er en kontrakt med Gud angående
det neste liv. Derfor ber vi Efraim Syrerens bønn hyppig i
fastetiden. ”Bønn er tårenes mor og datter” sier Johannes av
stigen, ”Det er en soning av syndene, en bro gjennom fristelsene,
et bullverk mot sorg og lidelse. Den visker ut konflikter, er
englenes verk og gir næring til alt åndelig”. Fastetiden er en
fin mulighet til å oppleve at bønnen skaper undre i våre liv .
I denne
dagens evangelium fra Markus understrekes det hvor viktig bønn og
faste er. Det er to sider av samme sak. Kristus selv fastet før han
ble fristet av djevelen, men først etter at han ble døpt i Jordan.
På den måten viser Han oss veien. Dåp, bønn og faste er det som
gjør oss i stand til å stå imot den ondes angrep. Det er DHÅ som
arbeider i oss. Hver påske er som en ny dåp hvor vi kan vende
tilbake til det vi engang fikk i vår dåp. Fastetiden er en
tilbakevending til dåpens mysterium.
Vi
ser i dag at renselse av oss selv er ikke målet i seg selv , men
skal lede oss videre inn i det store mysteriet som korset og
oppstandelsen. Vi er deltagere i dette store mysteriet, som vi
kanskje tok for gitt eller som vi rett og slett glemte. Sammen med
Kristus skal vi fortsette vår vandring mot Jerusalem. Da vil vi
igjen se og skjønne.
5. søndag i fasten – hl.Maria av Egypt
En
av de mest berømte kvinnene i den tidlige kirke. Hennes festdag er
1. april. Hun minnes ikke bare pga sitt asketiske liv, men fordi
hennes omvendelse er et fobilde for alle troende.
