DEN ALLHELLIGE GUDFØDERSKENS JOMFRU MARIAS HENSOVNELSE 15./28. AUGUST

Den ortodokse kirken  sier  at hennes død betyr "begynnelsen på den mystiske dag." Maria delte menneskehetens arvesynd og døde en menneskelig død, men hennes død var så full av liv i Gud at det ble omgjort til en strålende oppstigning til himmelen. Det var hennes totale forening med Kristus som overvant døden og gjorde henne til den første personen til å "innvie" den kommende allmenne oppstandelsen. Marias død blir startpunktet for den allmenne oppstandelsen som alle døde kropper i verden venter på. Den Hellige Ånd åpenbarer den siste dagen, og kommer på den  "siste store pinsedagen." og fullbyrder den siste tid. "Enden" i den kristne tro er alltid "Guds rike", den endelige åpenbaring av "vår Herre Jesu Kristi nåde, Gud vår Faders kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn". Slutten er alltid begynnelsen på noe nytt. Hvis vi i kirken vet noe om hvordan det er å bli fylt med Gud, å være fullkommen som en person, opplyst av Den Hellige Ånd og forent med Gud, vi vet dette ved at vi kjenner Maria.

Liturgi: Fil 2:5-11 Lk 10:3

LES MER

Arkimandrit Irenei Steenberg: Den eneste røsten som enhver ortodoks kristen er forpliktet til å snakke med, er kirkens stemme.

LES HER

Den guddommelige liturgi feires på 

Korsvoll menighetshus i Oslo
Tåsenveien 121

søndag 30. august kl 11

KART

Etter liturgien drar vi til Sognsvann for grilling og bading

Ta med grillmat, grill/ved og badetøy

KART

Gudstjenester i Neiden og Finland

22. og 23. august deltok metropolitten av Burundi/Rwanda, biskopen av Oulu, prester og troende fra Norge, Finland, Russland og Afrika på gudstjeneste i hl.Georgs kapell, vannvelsignelse i Neiden-elva og liturgi i hl. Trifons kirke i Sevettjervi.  Fra vårt bispedømme deltok f.Johannes og f.Serafim. Hl.Georg kirkeforening  i Neiden ligger under hl.Nikolai menighet.

Hl. Trifon (ca 1495-1583) var en russisk munk som misjonerte blant østsamene (skoltene) og grunnla klosteret i Petsjenga nær den nåværende russiske grensen mot Norge. Han bygget også den første kirken i Boris Gleb og det vesle St. Georgskapellet i Neiden.

Bildene er tatt av Caroline Serck-Hansen

Vi starter opp etter ferien med Liturgi i Fredrikstad søndag 23. august kl. 11

 Kapellet i bispegården 

Bjarne Aas gate 7

(i kjelleren)
Ta gjerne noe med til kirkekaffen 

KART

Erkebiskop Job feiret Kristi forklarelsesfest i Stockholm

Gratulerer med høytidsdagen!

Kristi forklarelse på Tabor

2. Pet 1:10-19  Mt 17,1-9

I FSÅ navn
Kjære brødre og søstre i Kristus

Vi feirer i dag den andre store festen i sommer, Kristi forklarelse på Tabor. Den første var jo Apostelfesten. Kristi forklarelse eller Transfigurasjonen som den også kalles, er en meget spesiell og viktig fest som viser oss Kristi guddommelighet.

I dagens evangelium hørte vi hvordan Kristus ble forklaret for Hl Peter, Jakob og Johannes øyne. Kristi åsyn skinte som solen og hans klær ble hvite som lyset, hørte vi. Kristus ble født inn i vår verden som et menneske barn som vokste opp som et vanlig menneske. Men han var både Gud og menneske. Gjennom forklarelsen på Tabor viste Kristus seg som Gud for disiplene, for at vi 2000 år senere skulle se at Kristus som vandret på jorden ikke bare var et menneske, men også Gud.

Ingen mennesker har sett Gud. Når Gud viser seg kan intet menneske se. Da Gud viste seg for Moses i tornebusken, måtte Moses skjule sitt ansikt og ta av seg på bena. Derfor kastet apostlene ved Tabor seg ned på marken og skjulte sine øyne for det skarpe lyset. På festdagsikonet kan vi se at skoene faller av bena. Guds kraft er så stor at mennesket blir liten. Men likevel opplevde apostlene at det var godt å være der. Det var godt å være i Guds nærhet. Det var godt å være på hellig grunn. Hl. Peter ville bygge tre hytter, en til Moses, en til Elias og en til Kristus. Men Kristus ba apostlene gå ned igjen. Kristus hadde ennå et forsoningsverk å gjennomføre. Han skulle helbrede og leve, dø og stå opp. Tiden for at Kristus gjenkomst var ennå ikke kommet.

Hvorfor viste akkurat Moses og Elias seg? Moses representerte loven, Elias profetene. De bekreftet at Kristus var den lovede Messias. I Kristus fantes oppfyllelsen av loven og profetene i GT. Kristus var Guds sønn som ga loven og profetene. Moses og Elias hadde vært døde i flere tusen år, likevel viste de seg. Slik er Gud, han kaller til seg mennesker når han trenger dem. Guds røst lyder i gravene, det har vi Guds løfte om.

Hos hl.Lukas står det at forklaringen skjedde mens Jesus ba. Det er når vi ber at vi lettest ser Guds herlighet. Bønnen skaper en indre forandring slik at vi kan motta Kristus som Gud. Denne indre forandring skjer når vi i bønn og ydmykhet mottar den hellige nattverd. Foreningen mellom det menneskelige og Guddommelige skjer i vårt indre og vi blir Kristus lik, klare til guddommelige gjerninger i Kristi sted til glede og nytte for vår neste. 

Apostlene sto på terskelen til himmelriket og så Kristus som lyste for dem. Vi står også på terskelen til himmelen når vi i Kirken skuer Kristus lysende mot oss fra Ikonet. Gullet er det uskapte lys som viser oss hva som venter oss den dagen Kristus kommer tilbake, nemlig evig glede. Derfor kan vi også si: Herre, det er godt at vi er her. Vi trenger Guds nærhet som ikonene formidler til oss. Det er i bønnen foran dem vi kan se at Kristus kommer oss i møte og ta vare på oss. Men en dag skal vi ikke lenger trenge hellige ikoner eller den hellige nattverd. Det er når vi er når vi er helt forenet med Kristus i hans himmelske rike. Da skal vi være hos Kristus for alltid. Hans strålekrans skal omslutte oss og vi skal se Ham slik han er. Det er budskapet fra Kristus på denne forklarelsens dag.

Han være ære.

Video av NRK Sogn og Fjordane (2014)

Han er munk ved Stad

nrk.no/sogn og fjordane

Patriark Bartolomeus ba søndag 16. august om at blodbadet i Tyrkia må ta slutt under en Liturgi  i Trebizond.

todayszaman.com

Trebizond-riket

Preken på 11. søndag etter Pinse av f.Philip Hall 

Tema: Tilgivelse

Johannes Palaelogos VIII

I 1438 red den bysantinske keiser, Johannes Palaelogos VIII, og patriark Josef inn i Firenze til et konsil hvor både øst og vestkirken var representert. Keiseren og patrarken håpet de skulle få hjelp til å redde restene av Det romerske riket med hovedstaden Konstantinopel fra tyrkerne som sto utenfor murene. Den keiserlige og patriarkale delegasjon sultet i byen og måtte selge sine klær og eiendeler for å få mat. De ble alvorlig nedverdiget under forhandlingene i 1439  til å akseptere Den latinske trosbekjennelsen og andre katolske standpunkter av representantene fra vest for å oppnå enighet. Konsilet ble en fiasko. Vedtakene ble straks avvist av Den ortodokse kirke i alle ortodokse land. Keiseren fikk heller ingen hjelp av vesten for å redde keiserdømmet. Patriark Josef ble klokelig værende i Italia og ble begravet i Venezia. Resultatet ble at tyrkerne stormet Konstantinopel 29. mai 1453. Keiseren ble drept og ortodokse i tusenvis flyktet. Freskoen av keiseren ble malt på veggen i Palazzo Medici i Firenze til minne om dette viktige møtet hvor Fyrsten av Firenze var vertskap. 

Address By His All-Holiness Ecumenical Patriarch Bartholomew On Receiving the 2015 Steward of Creation Award

(Prinkipos, August 6, 2015)



Dear and distinguished friends,

Welcome to the Ecumenical Patriarchate and to the Holy Metropolis of the Princes Islands. We have just observed the Feast of the Transfiguration of Jesus Christ, which took place some 2,000 years ago on Mount Tabor in Palestine. The Gospel reading of the day is from St. Luke, chapter 17, which describes this extraordinary and symbolical event in the life of Jesus, when the glory of God was revealed not only in His face (which was “as bright as the sun”) but also on His clothes and on everything around Him (which became “as white as the light”). Today, we celebrate the beautiful and bountiful presence of God’s energies that radiate in all of creation. This is why this morning you witnessed a beautiful tradition in our Church: Each year, on August 6th, we bless the first-fruits of the vineyard as a sign of thanksgiving to God for the gift of grapes and wine, of food and drink.

The Christian Gospel underlines this same joy and splendor that permeates all creation. And today’s hymns and icons reveal the effect of God’s transfiguration and illumination upon the whole creation. Because salvation and healing are not just spiritual enterprises; they are also material events. Every part and every particle of this world is elevated and embraced, lifted up and enlightened by God’s power and presence. This means, as St. Ephraim the Syrian writes: “Wherever you turn, you will see a symbol of God; wherever you look, you can read the handwriting of God.”

How fitting, then, that you should travel from such a great distance – as members of the National Religious Coalition on Creation Care in the United States of America – in order to pray with us on this special occasion, which reflects so profoundly the Orthodox spiritual teaching about the sacredness and beauty of all creation. You represent a broad range of faith communities and church confessions; you embrace the religious and scientific worlds; and you respect both the biblical heritage and ethical principles behind the protection of God’s creation. We are deeply grateful for your presence.

As you know, our personal interest and patriarchal involvement in promoting awareness on creation care began many years ago and continues to this day with the organization of regular ecological summits on an international level and the establishment of critical alliances with important institutions (such as the United Nations) and individuals (including Pope Francis). In all that we do and say, we strive for an inter-religious and inter-disciplinary approach. Precisely because we are convinced that we can only achieve change when we work together, moved by the inspiration of God that created this universe and our planet out of love, and motivated by the preservation and protection of our world for the sake of future generations.

Of course, this world is not just a gift from God; it is a challenge for humanity. We have at last come to learn the truth that we have mistreated the natural environment and its resources. The consequences are plain and painful. They are evident in the air that we breathe, the water that we drink, the food that we consume, the emotional and physical problems that we face in our health, but also in our relationships with each other on the local, regional, national and global levels. This is precisely why we have decided to attend in person the COP 21 conference in Paris later this year and why we have accepted President François Hollande’s invitation to participate actively in the various preparatory meetings. In this regard, we are also pleased to learn of the very recent Clean Power Plan of President Obama, which is a significant step in the right direction for the United States of America and which is already approved by the U. N.

However, this is a day and moment of celebration. We are extremely grateful for your presence, sincerely humbled by your gracious remarks, and greatly honored by your award, the 2015 Steward of Creation Award. May God continue to strengthen the efforts of the National Religious Coalition on Creation Care; may God always strengthen you in your invaluable ministries in the religious as well as in the secular worlds; and may you and your loved ones enjoy the gifts that God has showered on and entrusted to His creation. God bless you all.

Fader Christoforos

er en dyktig musiker i den alminnelige verden. Sammen med sin familie har han deltatt på en rekke arrangementer. Med presbytera Hildegunn har han blant annet sunget for kronprinsparet. Her er en smakebit han har lagt ut på youtube.

Fader Kristian Akselberg har lagt ut flere nyttige liturgiske tekster og melodier på Youtube. Anbefales!

youtube.com

Det skal bygges kloster på Syltefjellet

nrk.no/mr/startar-klosterbygginga-snart

Sunnmørsposten 27. juli 2015

Sunnmørsposten: Kalla til Valldal
Slik kan klosteret bli

NRK Møre og Romsdal:

Olsokmesse på syltefjellet

nrk.no/mr/olsokmesse-pa-syltefjellet 

Btmagasinet har laget reportasje fra klosteret i Selje

Btmagasinet

Vårt Land har laget video fra klosteret i Norddalen

Vårt Land

Helgekurs i bysantinsk ikonmaling

 i Oslo sentrum

22.-23. og 29.-30. august 2015

lørdag kl. 10:00 - 18:00

søndag kl. 13:00 - 18:00

(26 timer)

alle trinn

(det er forutsatt at elevene har gjennomført forrige trinn for å fortsette med neste)

Generell informasjon om kurset:
Det finnes ingen aldersgrense og det kreves ingen tidligere tegneerfaring eller kvalifikasjoner.
Det læres å tegne og male ved frihånd fra begynnelsen, å bruke fargene, lage fargetoner og fargenyanser selv.
Det oppgis en spesiell metode hvor man kan rette maleriet selv og være uavhengig av læreren.
Kurset inneholder grunnleggende (trinn 1 og 2) og viderekommende (trinn 3,4,5 og 6), teori om tegning og bruk av farger.  

Kursavgift: 2300,- Påmelding: innen 18. august

I tillegg kommer utgifter til materialer, materiallisten sendes senest ved påmeldingsfristen.

Påmelding sendes til byzantineiconpainting@gmail.com

 Kurset vil bli holdt i Parkveien 4B, 0350 Oslo.

Studentenes arbeid:  https://www.pinterest.com/nikolkonstante/byzantine-icon-painting-courses-by-nikol-konstante

Mer informasjon: http://www.ikonkurs.webs.com

Informasjon om læreren, Nikol Konstante her

Patriark Bartolomeus svar på pave Frans encyklika

LES HER

VIKTIG BUDSKAP FRA PATRIARK BARTOLOMEUS OG ERKEBISKOP WELBY 

Climate Change and Moral Responsibility

New York Times  JUNE 19, 2015

By BARTHOLOMEW and JUSTIN WELBY

On Tuesday, the British medical journal The Lancet will publish a landmark report highlighting the inalienable and undeniable link between climate change and human health. We warmly welcome the report’s message of hope, which confirms the fact that climate change is more than just a technical or financial challenge (as Pope Francis did in his encyclical letter on June 18) and confirms the voice of health in the discussion on climate change. Indeed, the central premise of the Lancet commission’s work is that tackling climate change could be the single greatest health opportunity of the 21st century.

It is no surprise that climate change has the potential to set back global health. The greenhouse gas emissions that are warming our planet come from industrial activity that pollutes our air and water, and the temperature changes may lead to drought that brings malnutrition. Those with little or no access to health care — children and the elderly in particular — are more vulnerable to such predicaments.

However, health is symptomatic of a larger problem, which undermines and fragments our broader worldview. In addition to highlighting the effects of climate change, we must address the root of the problem. In so doing, we will discover how the benefits of assuming moral responsibility and taking immediate action — not just on matters related to health, but also world economy and global policy — far outweigh the cost of remaining indifferent and passive.

It is this vital link that The Lancet’s report conclusively and authoritatively demonstrates. In short, it proves that our response to climate change — both in terms of mitigation and adaptation — will reduce human suffering, while preserving the diversity and beauty of God’s creation for our children. God’s generous and plentiful creation, which we so often take for granted, is a gift to all living creatures and all living things. We must, therefore, ensure that the resources of our planet are — and continue to be — enough for all to live abundant lives.

The report could not appear at a more significant and sensitive time in history. This year, as all eyes look ahead to the Paris climate negotiations and as governments prepare to sign a universal commitment to limit global temperature rises, we have reached a critical turning point. We are — as never before — in a position to choose charity over greed and frugality over wastefulness in order to affirm our moral commitment to our neighbor and our respect for the Earth. Basic human rights — such as access to safe water, clean air and sufficient food — should be available to everyone without distinction or discrimination.

Because of our faith in God as creator, redeemer and sustainer, we have a mission to protect nature as well as human beings. The obligation of all human beings is to work together for a better world, one in which all human beings can flourish; our Christian vocation is to proclaim the Gospel inclusively and comprehensively.

To this purpose, as early as the mid-1980s, when the faith-based environmental movement that has come to be known as creation care was neither political nor fashionable, the Ecumenical Patriarchate initiated pioneering environmental initiatives. In 1989, it established a day of prayer for the protection of the natural environment and, from 1991 to this day, instigated a series of symposia and summits on an international, interfaith and interdisciplinary basis. Its ecumenical and ecological vision has been embraced in parishes and communities throughout the world.

In 1984, the Anglican Consultative Council adopted the Five Marks of Mission, the fifth of which is: “To strive to safeguard the integrity of creation, and sustain and renew the life of the earth.” In 2006, the Church of England started a national environmental campaign, Shrinking the Footprint, to enable the whole church to address — in faith, practice and mission — the issue of climate change. In 2015, a clear direction has been set for the Church of England’s national investing bodies in support of the transition to a low-carbon economy that brings its investments into line with the church’s witness.

As representatives of two major Christian communions, we appeal to the world’s governments to act decisively and conscientiously by signing an ambitious and hopeful agreement in Paris during the United Nations’ climate conference, COP 21, at the end of this year. We hope and pray that this covenant will contain a clear and convincing long-term goal that will chart the course of decarbonization in the coming years. Only in this way can we reduce the inequality that flows directly from climate injustice within and between countries.

The Lancet report is further proof that all of us must act with generosity and compassion toward our fellow human beings by acting on climate change now. This is a shared moral responsibility and urgent requirement. Civil society, governmental authorities and religious leaders have an opportunity to make a difference in a way that bridges our diverse opinions and nationalities.

Bartholomew, the archbishop of Constantinople-New Rome and ecumenical patriarch, is the spiritual leader of the Eastern Orthodox Church. Justin Welby, archbishop of Canterbury and primate of the Church of England, is the spiritual leader of the Anglican Communion.

Den guddommelige liturgi feires på 

Korsvoll menighetshus i Oslo
Tåsenveien 121

søndag 21. juni kl 11

3. søndag etter pinse
Rom 5,1-10  Mt 6,22-33

Ta gjerne med litt til kirkekaffen

KART

Buss 54 til Skibakken. Gå over veien og opp Skibakkveien 100 meter til Tåsenveien.

Korsvoll menighetshus ligger på hjørnet Skibakkveien/Tåsenveien til venstre.

Den Guddommelige Liturgi 

ble feiret i Fredrikstad 
søndag 24. juni.
Det var den siste liturgien før sommeren 
og den siste i Lahellemoen misjonshus.
Til høsten starter vi opp i
Kameratklubbens lokale
Frydenberggaten 14
KART
fredrikstadkristnekameratklubb.net

Takk til alle for et velsignet semester.
Takk spesielt til Abraham, Lars og Gro 
som står på i Fredrikstad

Kameratklubbens hus

Fader Teodor har fullført sine studier på hellige Vladimir seminar

Han reiser nå med sin familie for å ha  ha praksis i hellige Serafim Ortodokse menighet, California

VI  GRATULERER!

LES MER

saintseraphim.com

Den guddommelige Liturgi

feires

i Trysil kirke

lørdag 6. juni kl 12

Ikonmalingskurs ble arrangert i Örträsk, Sverige

Kursene ble ledet av Konstantinos and Chrisostomos Xenopoulos

LES MER

 PROSTIMØTET I STOCKHOLM 14. MAI 2015

Mötesprotokoll från prosterimötet i Stockholm 2015-05-14

1. Presentation och inledning.

- Norge är i slutarbetet på Hell. Nikolaj kyrkan i Oslo samt kyrkan i Sandnäs i Stavanger. Med det har tre stycken fullvärdiga ortodoxa kyrkor byggt i Norge under senare tid!

- F. Pauls församling i Danmark har köpt en kyrkolokal i centrala Köpenhamn de är mycket glada för. Församlingen har vuxit kraftigt och består idag i upp emot 50/60 medlemmar från att ha börjat med en liten grupp på under tio personer! F. Emilianos, som idag inte har någon egen församling, tjänar ofta tillsammans med f. Paul i deras församling.

- F. Christoforos församling startade kyrkoförening Hel. Herman av Alaska 2008 som nu införskaffat mark för ett kyrkobygge. Idag firar man dels i egen lokal på prästens fastighet samt två gånger i månaden i hyrd lokal i Kristianstad. Församlingen består ca 50 medlemmar med många unga familjer. Man är intresserad av att utveckla verksamhet för barnfamiljer med deras föräldrar ex gemensamma läger.

- Sr Ioanna berättade att; Sketen nu firar åtta öppna Liturgier per år företrädesvis av f. Angel, att det hålls en daglig monastisk typika i Sketen och att ljus stöps till Kristi förklarings församling. Bokhandeln Ambon fungerar som tidigare och att vi sakta försöker renovera och bygga om både kyrka och bostadsdel. Det kvarstår problem med grannar vilket är tröttande. F. Angel berättar om Sketen att den används flitigt av en grupp troende från Kristi förklaring samt av troende från andra jurisdiktioner i när området.

- I Stockholm arbetar församlingen som vanligt med stor aktivitet och många besökare.

Den Guddommelige Liturgi

feires

på Peterstiftelsen i Son

søndag 31. mai kl.11

Den Hellige Pinse

Ap. gj. 2,1-11

Joh 7, 37-52

Ta gjerne med litt til kirkekaffen

Møte i Det skandinaviske prostiet 13. og 14. mai

Prost f. Angel Velitchov i Det skandinaviske prostiet under det Vest-Europeiske exarkat har innkalt alle prester, diakoner og vigslede til møte i lokalene til Kristi Forklarings kirke i Stockholm. Det vil være naturlig at man tar utgangspunkt i punktene som ble diskutert under proste-samlingen i Paris i april. Man vil prøve å komme til enighet  hvordan samarbeidet i prostiet skal være fremover, særlig med hensyn til samfeiring  i de enkelte land, felles møter og arbeid for barn og unge. Det er også kommet et ønske om at man etablerer en felles nettside for prostiet.  Det er et sterkt ønske fra fader Angel at alle deltar på dette møtet. 

Vi oppfordrer derfor alle til å be for dette viktige møtet!

Gullprydet  kuppel er på plass

En vakker kuppel i skinnende gull er kommet på plass på nybyggede  hellige Nikolai kirke i Oslo. Menigheten har grunn til å være stolte av den nye kirken sin. Vi håper at erkebiskop Job snart kommer og vigsler kirken så den kan tas i bruk.

Sliter med å få gjenbegrave sameskjeletter

Sametinget og Universitetet i Oslo har fått avslag på en felles søknad om 350.000 kroner til tilbakelevering av skoltesamiske skjeletter.

Levningene etter gravlagte østsamer ble gravd opp og fjernet fra Gravholmen i Pasvik i Øst-Finnmark i 1958 og 1959. De ble fjernet fordi gravplassen ville bli ødelagt av en planlagt oppdemming av elva.

21 skjeletter ble brakt til Universitetet i Oslo (UiO), der materialet fortsatt utgjør en del av De Schreinerske samlinger ved Institutt for medisinske basalfag.

UiO har samarbeidet med Sametinget om denne saken etter at St.Georgs kirkeforening i Neiden, Den ortodokse kirke i Norge, ba om tilbakeføring og gjenbegravelse av skoltesamenes levninger.

nrk.no

Fra kristiuppstandelse.se

Kristi Uppståndelse Ortodoxa församling 

Antiokias Ortodoxa patriarkat – "det var i Antiokia som lärjungarna först begynte kallas 'kristna'" (Apg. 11:26).

Den helige Hallvard av Bohuslän 

I skaran av heliga från Skandinavien finns den helige Hallvard, Bohusläns skyddshelgon (festdag 15:e maj). Den helige Hallvard föddes någon gång kring år 1020. Han sägs ha varit släkt med kung Olov den helige. Bohuslän hörde under senare delen av 1000-talet till Oslos stift, varför hl. Hallvard kom att kallas Bohusläns skyddshelgon.

Adam av Bremen skriver om den helige Hallvard kring år 1070-1080, och en utförligare levnadsskildring skrevs mot slutet av 1100-talet. Där berättas det att helgonet arbetade som köpman tillsammans med sin bror. För att inte sko sig på sin brors bekostnad vägde Hallvard sina varor med en mindre vikt, broderns med en större. Om Hallvards död berättas följande:

En vårdag när Hallvard var ute i ett ärende i sin hemtrakt. Han kom till Dramsfjorden vilken han skulle ta sig över. Precis innan han skulle lägga ut kom en gravid kvinna rusande i vassen och ropade på hjälp. Hon var rädd och darrade och bad Hallvard att ta med henne över vattnet. Hallvard frågade vad hon hette och varför hon behövde hjälp, varpå hon svarade och sade att hon sett honom gå denna vägen och snabbt skyndat efter för att inte förlora livet. Hallvard bad henne sätta sig i båten och började ro ut i fjorden.

Två norska helgon, Sunniva och Hallvard,
bedjande inför Kristus.

Strax såg han tre män på stranden. De tog en annan båt och började ro efter dem. Då frågade Hallvard om kvinnan kände männen, och vad de ville henne. Hon svarade att hon kände dem och att de anklagade henne för stöld. Hallvard och männen ropade till varandra om varför de jagade kvinnan, och de menade att hon brutit sig in i deras broders hus genom att rycka loss den slå som höll fast låset i dörren. “Det är inte ett arbete för en kvinna”, sade Hallvard då, “utan för den starkaste man. Finns det ens något ögonvittne?” De kunde inte svara, och Hallvard fortsatte: “Om det är ovisst, det hon gjort, måste hon då dö? Och om hon är straffbar inför lagarna, då vill jag betala böterna för henne. Hon är ju havande, och ni får inte döda barnet i hennes sköte. Ni bör lugna er och inte handla oöverlagt.”

Vid dessa ord blev de tre männen rasande. En av männen grep sin pilbåge och sköt en pil som träffade Hallvard i bröstet. Sedan dräpte de även kvinnan som de begravde på stranden. Kring Hallvards hals band de en kvarnsten och sedan kastade de honom i djupet, men genom Guds nåd och martyrens förtjänster återfanns hans kropp långt därefter flytande med stenen på böljorna.

Oslo stads sigill.

Kroppen kunde senare bärgas och martyren begravdes i Oslo, där kvarlevorna skrinlades i den förnämsta kyrkan. Den helige Hallvards martyrium ska ha ägt rum år 1042 eller 1043. Oslo stad sigill bär ännu hans bild, med pilarna och kvarnstenen. Relikerna förstördes vid reformationen, som så ofta var fallet med våra Skandinaviska helgons reliker.

Många kyrkor helgades till martyren Hallvard, bl.a. den gamla kyrkan i Ytterby väster om Kungälv. Idag finns bara ruiner kvar av denna kyrka. 

http://www.kristiuppstandelse.se/helgon/den-helige-hallvard-av-bohuslan/

Prostemøte i Paris 22. april

Erkebiskop Job har samlet alle bispedømmets proster i Paris. Vår nye biskop Johannes ble presentert. Han har tidligere vært diakon i eksarkatet og erkebiskopen er veldig glad for å ha ham tilbake. Erkebiskopen ønsker å styrke kontakten med menighetene slik at man kan leve sammen en autentisk ekklesiologi. Erkebiskopen ønsker å besøke alle menighetene og har allerede besøkt 40 menigheter. Det vil bli avholdt en generalforsamling i 2016 og erkebiskop Job ba prostene hjelpe til at alle deler av erkeskebispedømmet ble representert.  

På bakgrunn av ønsker som fremkom på møtet, ber erkebiskop Job ta følgende i betraktning:

• Det var et ønske om at alle prostene samlet alle prestene i prostiet for å koordinere aktivitetene.
• Prostene ønsker i nær fremtid å ha et råd i erkebispedømmet som representerer alle  forskjellige geografiske områder.
• Prostene ønsker å bli involvert i forberedelsen til den neste generalforsamlingen og at det vil komme kandidater blant dem som kan ta på seg ansvar i erkebispedømmerådet.
• Prostene og sokneprestene blir bedt om å fremskaffe kopier av matrikkel til kirkene og kirkelig eiendom og eierskap til disse eiendommene og sende dem til erkebispedømmet sentralt.
• Prostene vil undersøke om menighetene er i stand til å bekoste pastorale besøk.
• Disse geistlige uttrykte enstemmig deres støtte og loyalitet til sin erkebiskop.

http://www.exarchat.eu

BILDER

Den guddommelige liturgi feires 

i Lahellemoen bedehus
Fredrikstad 

søndag 26. april kl. 11

Velkommen!

Tomassøndagen ble feiret i Trysil kirke. 
30 personer deltok. Etter liturgien var det festmåltid i menighetslokalene. Det er  blitt en fin trofast gruppe i Trysil. Takk for en fin dag!

Søndag 19. april kl.11

feires 

Den guddommelige Liturgi

på 

Korsvoll menighetshus

Tåsenveien 121
Oslo

Ta gjerne litt med til kirkekaffen.

Patriarchal Encyclical For Holy Pascha 2015

+ B A R T H O L O M E W

By God’s Mercy Archbishop of Constantinople-New Rome

and Ecumenical Patriarch

To the Plenitude of the Church

Grace, Peace and Mercy from Christ, who has Risen in Glory

Brother concelebrants and beloved children in the Lord,

Christ is Risen!

All Orthodox Christians once again this year joyously celebrate The Resurrection of our Lord Jesus Christ and chant: “We celebrate the death of death, the destruction of Hades, and the beginning of another, eternal way of living. And so we jubilantly praise the Cause.” (Troparion from the Paschal Canon).

Yet, while we gladly celebrate the Lord’s Resurrection as the reality of life and hope, all around us in the world, we can hear the cries and threats of death launched in many parts of the planet by those who believe that they can resolve human conflicts by destroying their enemies, which in itself constitutes the greatest proof of their weakness. For, by causing the death of another, by taking revenge on our neighbor, on whosoever differs from us, neither is the world improved nor are our problems solved. After all, as everyone – especially the intellectual people of all periods – admits and recognizes, evil is never overcome by evil, but always by good.

Problems are genuinely resolved when we acknowledge and acclaim the value of every human person and when we respect their rights. By contrast, all kinds of problems are created and exacerbated when we despise human beings and violate their rights, especially when it comes to the vulnerable, who must feel secure, while the powerful must be just in order for peace to exist.

Therefore, Christ arose from the dead and demonstrated in this way as well the inability of death to prevail and bring about any stable change in the world. The various situations caused by death can be reversed because, despite how things appear, they are always temporary, having no root or vitality, whereas Christ, who has forever conquered death, is invisibly always present.

We, who have our hope in Him, believe that the right of life belongs to all people. Life and Resurrection are only offered by Jesus Christ, who has trodden on death and on its power over people; this is why we should only hope in Him and His teaching. Faith in Christ leads to Resurrection, to the Resurrection of all of us, while our faith and application of His teaching lead to the salvation of all, as well as to the confrontation of every challenge in our world.

Beloved brothers and children, the message of the Resurrection, this transcendence of human weakness, is the message of life over the world’s corruption and humanity’s adventure. It is to this message that we invite all people – from the Ecumenical Patriarchate, where by God’s mercy we serve as Primate of Orthodox love in truth – so that they may come to knowledge and experience, convinced that only in this way will they also rediscover our true hope, and the hope of the whole world, which was stolen from us in the turmoil of confusion.

May the light of the Resurrection illumine the hearts of all of you so that you may rejoice with all people in love, peace and concord through the Son and Word of God, who is the Light of the world, the Truth and the Life.

To Him alone, who arose from the dead, the Lord of glory, “who lords over life and rules over death,” who lives to the ages and “grants life to those in the tombs,” belong glory, honor and thanksgiving. Amen.

Phanar, Holy Pascha 2015

+Bartholomew of Constantinople
Your fervent supplicant
Before the Risen Christ

INTERVIEW OF THE ECUMENICAL PATRIARCH BARTHOLOMEW I

La Civiltà Cattolica

April 2015

Antonio Spadaro S.I.


To climb the narrow staircase, in their understated elegance, which connect the floors of the Building of the Ecumenical Patriarch of Constantinople, gives rhythm to the clear perception that this place, in itself small, is the spiritual heart of millions of Orthodox Christians worldwide.

For 1,700 years, it has transcended a tumultuous history, yet remained constant in its mission of service. Its truly global role unfolds from a historic district of Istanbul where the Phanar, as it is pronounced in Greek, is found. Directly overlooking the Golden Horn, the estuary encroached on by the sea is located in the part of Turkey which is geographically Europe, and which divides the city of Istanbul in two: the ancient Byzantium-Constantinople to the South and the Genoese colony of Pera-Galata in the North.

The name Phanar dates back to the Byzantine era and is derived from the Greek word «lantern» as used to assist navigation. After the fall of Constantinople (1453), the district’s neighborhood became home to many of the Greeks who returned to live in the city and also to the Ecumenical Patriarch of Constantinople.

The church of St. George, formerly part of a monastery, was elevated to a Cathedral church by the Patriarch of Constantinople, Matthew II, in 1600; here he moved the seat of the Patriarchate, the sacred place «where the Chair of the bishops of this historical martyr Church is, guided by Divine Providence of the ministry of high responsibility to be the First Throne of the Most Holy Local Orthodox Churches», as it was defined by the Ecumenical Patriarch Bartholomew I[1].

Påsken i Moss

Det ble en fin feiring i Moss med gudstjenester på Store fredag. På påskenatt deltok 40 mennesker med etterfølgende måltid i kafeen.

Påskebudskap fra Erkebiskop Job

Kristus er oppstanden!

Det er med glede at Kirken proklamerer denne nyheten midt i påskenatten, når lyset bryter frem gjennom mørket. Det er rett å gjøre det fordi, som Hellige Paulus, hedningenes apostel, erklærte:” Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.” (I.Kor. 15.14)

På denne påskenatt synger Kirken:” Dette er Oppstandelsesdagen! La oss stråle av glede, O mennesker! Påske! Herrens Påske! For Kristus vår Gud har ført  oss fra døden til livet og fra jorden til himmelen, mens vi synger seiers salmer!” (Påske kanon, ode 1)

Derfor la oss glede oss over at Kristus inviterer oss til å fortsette på Hans vei – Han som er ” Veien, sannheten og Livet.” (Joh. 14.6) Eller mer presist, Han går med oss på vår vei, Han blir vårt reisefølge for å føre oss inn i Hans rike, akkurat som før, da Han etter sin oppstandelse vandret med de to disiplene på veien til Emmaus.

For menneskelivet er intet annet enn en pilgrimsvandring til Guds rike, som er gjort tilgjengelig for oss gjennom Kristi død på Korset og Hans oppstandelse fra graven på den tredje dagen, som tar også oss, gjennom vår dåp, ”fra død til liv og fra jord til himmel.”

Denne pilgrimsvandringen med Kristus betyr for det første, for oss, som for disiplene på veien til Emmaus, å lytte til Hans ord. Å høre Guds Ord er ikke bare en intellektuell øvelse. Det er ikke tilstrekkelig å lese eller høre Skriften som et hvilket som helst litterært verk. Å høre Gud Ord betyr også å sette det ut i praksis, å la det inkarneres i våre daglige liv. Denne øvelsen er vanskelig, men ikke umulig.  Alle som tar i bruk og praktiserer Guds Ord, kommer nær til Kristus og Kristus blir nær dem, og Frelserens ord anvendes på dem, på samme måte som til apostlene:” Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.”(Joh. 15.15)

Denne nærheten til den oppstandne Kristus, først gjort tilgjengelig ved vår dåp, finner sin fullbyrdelse i det eukaristiske nattverdsfellesskap hvor vi blir nært forenet med Ham. På samme måte som disiplene i Emmaus gjenkjente den oppstandne Kristus da brødet ble brudt, blir vi sanne medlemmer av Kirkens legeme ved å ta del i den Hellige Nattverd, den som allerede her i denne verden gir oss pantet på evig liv, mens vi håper på Riket som kommer. ” O store og aller helligste Påske, Kristus! O Visdom, Ord og Makt fra Gud. Gi oss at vi mer fullkomment kan ta del i Deg, i den dagen som ikke har ende i ditt Rike!”(Påske kanon, Ode 9)

Å være medlem i Kirken, er ikke bare et medlemsskap i en organisasjon, institusjon eller gruppe. Å være medlem i Kirken betyr å påbegynne og ta på seg den  pilgrimsvandring  med Kristus som leder ”fra død til liv og fra jord til himmel.” Det betyr å bli venner av Kristus, slik som Emmaus disiplene, å være Hans medvandrere på denne veien til frelse.

Det betyr å vende seg bort fra det onde og å heve seg over lastene og lidenskapene som vil lede oss bort fra vårt mål. Dette gjør vi ved å sette Hans Ord og Hans bud ut i praksis og ved regelmessig ta del i den Hellige Nattverd.

En slik reise med Kristus mot Hans Rike, kan bare gjøres i kjærlighet. Frelseren ga oss faktisk dette kjærlighetsbudet da han fortalte:” Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler; at dere har kjærlighet til hverandre.”( Joh. 13.35) Ingen kan hevde å være venner med Kristus, eller Kristi disipler, eller å vandre med Kristus hvis de hater sin neste, hvis de dyrker fiendtlighet og splittelse innenfor Kirkens legeme, eller hvis de prioriterer egne interesser eller søker personlige fordeler. Pilgrimsvandring med Kristus betyr å legge sin egoisme tilside i kjærlighet til Kristus, i kjærlighet til sin neste, med det ytterste mål for øye:  Å bli dratt alt nærmere til Ham i Hans Rike.

I denne ånd, på denne Fest over alle fester, Oppstandelsesdagen, når Kirken inviterer oss, gjennom sine hymner, til å ” omfavne hverandre, å kalle brødre selv de som hater oss, og å tilgi alt og alle på grunn av oppstandelsen”, inviterer jeg dere til å legge til side  all selvopptatthet og egen ærgjerrighet og gå ut i kjærlighet for å møte Kristus, Han som bare ønsker å bli vår Følgesvenn på veien til frelse som fører oss til ” dagen uten ende i Hans Rike.”

Med disse tanker, tilbyr jeg dere mitt Påskekyss og mine ønsker for dere er at gleden over Oppstandelsen må forbli i deres hjerter alle deres livs dager!

+ Job, erkebiskop av Telmessos, Eksark under den Ekumeniske Patriark

  Paris, Hellige Alexander av Neva Katedralen, April 12. 2015

Gudstjenester i Moss Store Fredag 10. april:

Kl. 16: Vesper med utbærelse av epitafiet

Kl. 18: Matutin. Bønn ved epitafiet

Påskenattsliturgi:

Lørdag 11.april kl 22.00