Hyrdebrev
fra erkebiskop Job av
Telmessos, Eksark for Den økumeniske patriark,
til presteskapet, munker og troende i
erkebispedømmet
av russiske ortodokse kirker i
Vest-Europa
"Jeg / du / han / hun / vi er ortodokse
kristne."
Kjære fedre, brødre og søstre, høyt elskede i
Kristus,
Året 2015 begynte med hendelser som har reist stor
bekymring, ikke bare i Frankrike, men i hele verden. Terrorangrepene mot
et satirisk magasin og et supermarked i Paris har satt spørsmål om
ytringsfrihet, samt anti-semittisme, fundamentalisme, konservatisme og sekterisme
på dagsorden.
Selvsagt kan vi, som kristne, ikke rettferdiggjøre
noen form for voldshandling. Som vår økumeniske patriark Bartolomeus har
sagt ved flere anledninger, med ordene fra Bern-deklarasjonen av 1992 og
Bosforus-deklarasjonen av 1994 ; « en forbrytelse begått i religionens navn er
en forbrytelse mot religion", og : "krig i religionens navn er krig
mot religion ". Vi er kristne, og på grunn av dette, gjenkjenner vi i
hver person - uavhengig av rase, kjønn, politisk oppfatning og religiøse
overbevisninger - vår bror og søster, skapt i Guds bilde og i Guds likhet. (Gen
01:26).
Av denne grunn, kan vi kristne ikke, på noen måte,
rettferdiggjøre blasfemi, for vi elsker Gud og vår neste som oss selv (Matteus
22: 7-39). Dessuten vet alle, av egen erfaring, at vår egen frihet slutter
der andres frihet begynner.
Problemet med fundamentalisme, enten den er
religiøs eller sekulær, er alltid knyttet til uvitenhet. De som ikke er tilstrekkelig
kjent med sin egen tro, og, enda mer, vet lite eller ingenting om andres, oppfatter
ofte seg selv som ofre, ser på andre som trusler, og blir sårbare overfor gruppe-manipulasjon
som fører til fanatisme og fordommer. Derfor er religiøs opplæring av
største betydning i kampen mot fundamentalisme og fanatisme.
Vi, som kristne, og enda mer som tilhengere av den
ortodokse tradisjonen, er så heldige å bli veiledet av Den Hellige Skrift, av
Kirkens tradisjon og av hyrder, hvis myndighet kommer fra Gud, som ikke søker å
fremme sine egne personlige interesser eller en eller annen ideologi, men som
leder oss ved sin undervisning, preget av den ortodokse troens åndelighet, mot vår
frelse i Jesus Kristus. Det er nettopp i denne ånd, at jeg, for litt over et
år siden, begynte min tjeneste med å henvende meg til dere med et hyrdebrev på
dagen for min bispeordinasjon, hvor jeg uttrykte mitt ønske om å møte hver av
dere personlig, og inviterte dere alle til å opprettholde enheten i kirkens
legeme som «én hjord» under «én hyrde» (Johannes 10:16).
Jeg har siden reist rundt på kryss tvers i vårt
patriarkalske eksarkat, har besøkt, minst én gang i løpet av dette året, 31
kirker og klostre, feiret 145 guddommelige liturgier, møtt prestene og de
troende under menighetsbesøk og prostimøter, og har tatt imot dere personlig på
mitt kontor, samt organisert pastorale møter og møte for prestekonene. På
hvert av disse møtene, har jeg prøvd å være så tilgjengelig som mulig for dere
alle, og være åpen for åndelige, pastorale, økonomiske og administrative
spørsmål i deres Kirker. Jeg så, hørte og forsto dere.
Derfor kjenner jeg godt den åndelige hjord som er
meg betrodd. Hver liturgiske feiring, omkranset av mitt presteskap og mine
soknebarn, bringer meg stor trøst og glede, fordi det er nettopp der Kirkens
liv manifesterer seg. Der ser jeg entusiasmen, potensialet og vitnesbyrdet
i deres tro, og fornyelsen og blomstringen av livet i våre kirker, der antallet
tilhengere fortsetter å vokse, noe som gleder meg og, i stor grad, oppmuntrer
meg til å fortsette min pastorale arbeid.
Derfor er jeg, bedre enn noen, kjent med
utbredelsen og utviklingen av alle våre menigheter, hver med sine egne
særegenheter, så vel som med problemene og behovene til vårt patriarkalske
eksarkat, som jeg prøver å møte, med Guds hjelp, som best jeg kan, med min
pastorale og faderlige omsorg. For dette formål, som en respons på
ankomsten av nye medlemmer, har jeg hatt gleden av å ordinere syv nye diakoner
og tre prester med teologisk utdannelse, etter anbefaling fra ansvarlige og
kompetente prester.
Mine plikter har også, litt etter litt, ledet meg
til å stifte bekjentskap med saksmapper som ulykkeligvis er mer
obskure. Det forstyrrer, uroer og bekymrer en liten særinteressegruppe,
som ikke bør ha noen plass i kirken, men som tilsynelatende - dessverre - har blitt dannet, og, selv om den er svært
liten, forsøker å utøve en reell makt og en plagsom innflytelse. Denne
lille gruppen med spesielle interesser prøver å innføre splittelse blant oss,
ved hjelp av sekteriske metoder. De er ikke redde for å bruke
forvrengninger av sannheten, manipulasjon, baktalelse, psykisk press og, til og
med, personangrep. Dere skal vite at deres erkebiskop ikke er redd for
trusler, rede, som han er, til å gi sitt liv for vår kirke.
Som kristen og en fredens mann, tilbyr jeg
naturligvis min kjærlighet og tilgivelse til alle syndere som har blitt ledet
på villspor av egoisme, stolthet eller ambisjoner, og som med et oppriktig
hjerte omvender seg, korrigerer sine feil og stiller sine talenter til tjeneste
for fellesskapets arbeid i Kirken. Hvis jeg utilsiktet har såret noen av
dere med mine avgjørelser, ber jeg om forlatelse, men vil forsikre dere om at
det ikke lå noe personlig i disse, - de ble tatt til beste for Kirken.
Som kristen og forsvarer av vår ortodokse kirke, vil
jeg, enten disse agitatorene av mistro vil like det eller ei, fortsette å fatte
de nødvendige beslutninger til beste for dere alle og for kirken som jeg er
ansvarlig for, i form av læremessig og moralsk undervisning, administrasjon og
ledelse, liturgisk liv og hyrdetjeneste i henhold til den hellige kanon og
statuttene for vårt erkebispedømme.
I utøvelsen av min tjeneste, forsikrer jeg dere om
mine bønner for dere alle og for deres frelse, og jeg oppfordrer dere til å be
for meg i retur, for jeg trenger deres forbønner, deres støtte og deres samarbeid.
Må ydmykhetens ånd veilede våre anfektede hjerter i
tiden for den store fasten, slik at vi alle kan vitne, i enhet og i Kristi
fred, om håpet i det glade budskap. Gud velsigne dere alle!
+ Job, erkebiskop av Telmessos, Eksark av den
økumeniske patriarken. Paris, katedralen
St. Alexander av Neva,14.februar, 2015.
(skal kunngjøres etter Liturgien på Tilgivelsens søndag 22. februar 2015)
Holiness is a quality that belongs to the Lord as “the one, who offers and is offered, who receives and is distributed.” The celebrant of the Sacrament of the Divine Eucharist, by divine grace offers to the faithful “the holy things for the holy people,” the body and blood of Christ; and he immediately receives from the Orthodox faithful the response to this offering: “One is holy, one is Lord, Jesus Christ, to the glory of God the Father, “who is eaten but never consumed; who sanctifies those who participate.”
