Julepreken av erkebiskop Job

Kjære brødre og søstre i Kristus

År etter år, når festen for Kristi fødsel nærmer seg, fylles kristne med glede og 

forventning når de forbereder seg til å feire dette høytidelige Mysteriet. Og det er rett 

å glede seg slik, for Jesaja` profeti er blitt oppfylt: I dag «er et barn oss født, en sønn 

oss gitt» ( Jesaja 9.6). I sannhet, festen vi feirer i dag er festen til den Gud som gir 

seg selv ved å bli inkarnert og ydmyket for verdens liv.

Dette er nettopp hva apostelen Johannes teologen erklærte da han sa: ". Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin enbårne Sønn, slik at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" (Joh 3:16). Uten denne offergave fra Gud, ville menneskeheten aldri ha vært i stand til å virkelig kjenne Gud og bli forenet med ham, så langt dette er mulig for menneskets natur, og slik få tilgang til det himmelske riket.

Denne gaven, som tilbys sjenerøst til hele menneskeheten av den barmhjertige Gud, kaller på en sjenerøs respons fra hele skapelsen. På denne festdagen proklamerer Kirken i sin hymnodi: «Hva skal vi tilby deg, O Kristus, Hvem åpenbarer seg som et menneske på jorden? Alle dine skapninger gir Deg sin takksigelse: Englene: - en hymne, Himmelen; - stjernen, Vismennene: - gaver, Hyrdene: - tilbedelse, Jorden: - en grotte, Ørkenen: - en krybbe, Og vi: - en jomfru Mor. Evige Gud, miskunn deg over oss! " (4th Stikir av Lucernary). Og Kirken fortsetter til denne dag å gi takksigelse, å feire nattverden, der vi minnes alt som ble gitt oss i Kristi frelsende Mysterium, og gir Gud det som tilhører ham, og som kommer fra ham, " for alle og på alles vegne".

Likevel: Hendelsen vi feirer med glede i dag, med alle sine kosmiske og evige konsekvenser, inviterer oss til å svare konkret med en sjenerøs gave, hver eneste dag i vårt liv. For det første er hver enkelt av oss, som skapelsens prester, kalt til å takke Skaperen for skapelsens gave. Dette betyr at vi må anerkjenne den verden vi lever i som en gave fra Gud som vi må være takknemlig for. Av denne grunn oppfordres vi til å leve et liv som er "eukaristisk" og "asketisk", siden den skapte verden er ikke vår eiendom, men en gave fra Gud, som igjen betyr at vi må vise  respekt og ansvarlighet overfor skaperverket, den materielle verden, og unngå forurensning og sløsing.

Videre må vi vise sjenerøsitet hver dag ved at vi i hvert menneske som er skapt «i Guds bilde og likhet." (Genesis 1: 26-27), ser bildet av Kristus som gir seg selv til oss. Hver gang vi hjelper et menneske vi møter i vårt daglige liv ved vår godhet, vår generøsitet, vår moralske støtte og vår materielle bistand, responderer vi på den store gaven fra den inkarnerte Gud, for, som han selv fortalte oss, "det dere gjorde mot en av de minste av disse Mine brødre, gjorde dere mot meg»(Matteus 25:40).

Og sist, så må vi også støtte Kirken som er Kristi legeme og videreføringen av inkarnasjonen gjennom århundrene. Gjennom sin misjon, og spesielt i feiringen av sakramentene,- som den mystiske forening med Kristus gjennom Guds nåde ville vært umulig uten-, inkarnerer den Kristi frelsende mysterium i våre liv. For uten vårt synergiske engasjement og støtte, kan ikke Kirken fullbyrde dette guddommelige og essensielle oppdraget i verden.

Kjære fedre, brødre og søstre, elskede i Kristus, jeg ønsker for oss alle, at gleden over denne feiringen virkelig må gjenspeile Gud inkarnert i vår hverdag. Sender dere mine beste ønsker i anledning Kristi fødsel og det nye året, jeg ber innstendig om den inkarnerte Guds velsignelse over dere alle, og ønsker at hver enkelt av oss kan si, sammen med apostelen Paulus, "det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg "(Gal 2,20).

+ Job, erkebiskop av Telmessos, Exarch av den økumeniske patriarken

Paris, katedralen St. Alexander av Neva,

25. desember 2014 / 7 januar 2015.