Hyrdebrev 
fra erkebiskop Job av Telmessos, Eksark for Den økumeniske patriark,
til presteskapet, munker og troende i erkebispedømmet
av russiske ortodokse kirker i Vest-Europa

"Jeg / du / han / hun / vi er ortodokse kristne."

 Kjære fedre, brødre og søstre, høyt elskede i Kristus,

Året 2015 begynte med hendelser som har reist stor bekymring, ikke bare i Frankrike, men i hele verden. Terrorangrepene mot et satirisk magasin og et supermarked i Paris har satt spørsmål om ytringsfrihet, samt anti-semittisme, fundamentalisme, konservatisme og sekterisme på dagsorden.

Selvsagt kan vi, som kristne, ikke rettferdiggjøre noen form for voldshandling. Som vår økumeniske patriark Bartolomeus har sagt ved flere anledninger, med ordene fra Bern-deklarasjonen av 1992 og Bosforus-deklarasjonen av 1994 ; « en forbrytelse begått i religionens navn er en forbrytelse mot religion", og : "krig i religionens navn er krig mot religion ". Vi er kristne, og på grunn av dette, gjenkjenner vi i hver person - uavhengig av rase, kjønn, politisk oppfatning og religiøse overbevisninger - vår bror og søster, skapt i Guds bilde og i Guds likhet. (Gen 01:26).

Av denne grunn, kan vi kristne ikke, på noen måte, rettferdiggjøre blasfemi, for vi elsker Gud og vår neste som oss selv (Matteus 22: 7-39). Dessuten vet alle, av egen erfaring, at vår egen frihet slutter der andres frihet begynner.

(JPEG)Problemet med fundamentalisme, enten den er religiøs eller sekulær, er alltid knyttet til uvitenhet. De som ikke er tilstrekkelig kjent med sin egen tro, og, enda mer, vet lite eller ingenting om andres, oppfatter ofte seg selv som ofre, ser på andre som trusler, og blir sårbare overfor gruppe-manipulasjon som fører til fanatisme og fordommer. Derfor er religiøs opplæring av største betydning i kampen mot fundamentalisme og fanatisme.
Vi, som kristne, og enda mer som tilhengere av den ortodokse tradisjonen, er så heldige å bli veiledet av Den Hellige Skrift, av Kirkens tradisjon og av hyrder, hvis myndighet kommer fra Gud, som ikke søker å fremme sine egne personlige interesser eller en eller annen ideologi, men som leder oss ved sin undervisning, preget av den ortodokse troens åndelighet, mot vår frelse i Jesus Kristus. Det er nettopp i denne ånd, at jeg, for litt over et år siden, begynte min tjeneste med å henvende meg til dere med et hyrdebrev på dagen for min bispeordinasjon, hvor jeg uttrykte mitt ønske om å møte hver av dere personlig, og inviterte dere alle til å opprettholde enheten i kirkens legeme som «én hjord» under «én hyrde» (Johannes 10:16).

Jeg har siden reist rundt på kryss tvers i vårt patriarkalske eksarkat, har besøkt, minst én gang i løpet av dette året, 31 kirker og klostre, feiret 145 guddommelige liturgier, møtt prestene og de troende under menighetsbesøk og prostimøter, og har tatt imot dere personlig på mitt kontor, samt organisert pastorale møter og møte for prestekonene. På hvert av disse møtene, har jeg prøvd å være så tilgjengelig som mulig for dere alle, og være åpen for åndelige, pastorale, økonomiske og administrative spørsmål i deres Kirker. Jeg så, hørte og forsto dere.

Derfor kjenner jeg godt den åndelige hjord som er meg betrodd. Hver liturgiske feiring, omkranset av mitt presteskap og mine soknebarn, bringer meg stor trøst og glede, fordi det er nettopp der Kirkens liv manifesterer seg. Der ser jeg entusiasmen, potensialet og vitnesbyrdet i deres tro, og fornyelsen og blomstringen av livet i våre kirker, der antallet tilhengere fortsetter å vokse, noe som gleder meg og, i stor grad, oppmuntrer meg til å fortsette min pastorale arbeid.

Derfor er jeg, bedre enn noen, kjent med utbredelsen og utviklingen av alle våre menigheter, hver med sine egne særegenheter, så vel som med problemene og behovene til vårt patriarkalske eksarkat, som jeg prøver å møte, med Guds hjelp, som best jeg kan, med min pastorale og faderlige omsorg. For dette formål, som en respons på ankomsten av nye medlemmer, har jeg hatt gleden av å ordinere syv nye diakoner og tre prester med teologisk utdannelse, etter anbefaling fra ansvarlige og kompetente prester.

Mine plikter har også, litt etter litt, ledet meg til å stifte bekjentskap med saksmapper som ulykkeligvis er mer obskure. Det forstyrrer, uroer og bekymrer en liten særinteressegruppe, som ikke bør ha noen plass i kirken, men som tilsynelatende - dessverre -  har blitt dannet, og, selv om den er svært liten, forsøker å utøve en reell makt og en plagsom innflytelse. Denne lille gruppen med spesielle interesser prøver å innføre splittelse blant oss, ved hjelp av sekteriske metoder. De er ikke redde for å bruke forvrengninger av sannheten, manipulasjon, baktalelse, psykisk press og, til og med, personangrep. Dere skal vite at deres erkebiskop ikke er redd for trusler, rede, som han er, til å gi sitt liv for vår kirke.

Som kristen og en fredens mann, tilbyr jeg naturligvis min kjærlighet og tilgivelse til alle syndere som har blitt ledet på villspor av egoisme, stolthet eller ambisjoner, og som med et oppriktig hjerte omvender seg, korrigerer sine feil og stiller sine talenter til tjeneste for fellesskapets arbeid i Kirken. Hvis jeg utilsiktet har såret noen av dere med mine avgjørelser, ber jeg om forlatelse, men vil forsikre dere om at det ikke lå noe personlig i disse, - de ble tatt til beste for Kirken.

Som kristen og forsvarer av vår ortodokse kirke, vil jeg, enten disse agitatorene av mistro vil like det eller ei, fortsette å fatte de nødvendige beslutninger til beste for dere alle og for kirken som jeg er ansvarlig for, i form av læremessig og moralsk undervisning, administrasjon og ledelse, liturgisk liv og hyrdetjeneste i henhold til den hellige kanon og statuttene for vårt erkebispedømme.

I utøvelsen av min tjeneste, forsikrer jeg dere om mine bønner for dere alle og for deres frelse, og jeg oppfordrer dere til å be for meg i retur, for jeg trenger deres forbønner, deres støtte og deres samarbeid.

Må ydmykhetens ånd veilede våre anfektede hjerter i tiden for den store fasten, slik at vi alle kan vitne, i enhet og i Kristi fred, om håpet i det glade budskap. Gud velsigne dere alle!

+ Job, erkebiskop av Telmessos, Eksark av den økumeniske patriarken.  Paris, katedralen 
St. Alexander av Neva,14.februar, 2015.


(skal kunngjøres etter Liturgien på Tilgivelsens søndag 22. februar 2015)