Gratulerer med høytidsdagen!
Kristi forklarelse på Tabor

2. Pet 1:10-19  Mt 17,1-9

I FSÅ navn
Kjære brødre og søstre i Kristus

Vi feirer i dag den andre store festen i sommer, Kristi forklarelse på Tabor. Den første var jo Apostelfesten. Kristi forklarelse eller Transfigurasjonen som den også kalles, er en meget spesiell og viktig fest som viser oss Kristi guddommelighet.

I dagens evangelium hørte vi hvordan Kristus ble forklaret for Hl Peter, Jakob og Johannes øyne. Kristi åsyn skinte som solen og hans klær ble hvite som lyset, hørte vi. Kristus ble født inn i vår verden som et menneske barn som vokste opp som et vanlig menneske. Men han var både Gud og menneske. Gjennom forklarelsen på Tabor viste Kristus seg som Gud for disiplene, for at vi 2000 år senere skulle se at Kristus som vandret på jorden ikke bare var et menneske, men også Gud.

Ingen mennesker har sett Gud. Når Gud viser seg kan intet menneske se. Da Gud viste seg for Moses i tornebusken, måtte Moses skjule sitt ansikt og ta av seg på bena. Derfor kastet apostlene ved Tabor seg ned på marken og skjulte sine øyne for det skarpe lyset. På festdagsikonet kan vi se at skoene faller av bena. Guds kraft er så stor at mennesket blir liten. Men likevel opplevde apostlene at det var godt å være der. Det var godt å være i Guds nærhet. Det var godt å være på hellig grunn. Hl. Peter ville bygge tre hytter, en til Moses, en til Elias og en til Kristus. Men Kristus ba apostlene gå ned igjen. Kristus hadde ennå et forsoningsverk å gjennomføre. Han skulle helbrede og leve, dø og stå opp. Tiden for at Kristus gjenkomst var ennå ikke kommet.

Hvorfor viste akkurat Moses og Elias seg? Moses representerte loven, Elias profetene. De bekreftet at Kristus var den lovede Messias. I Kristus fantes oppfyllelsen av loven og profetene i GT. Kristus var Guds sønn som ga loven og profetene. Moses og Elias hadde vært døde i flere tusen år, likevel viste de seg. Slik er Gud, han kaller til seg mennesker når han trenger dem. Guds røst lyder i gravene, det har vi Guds løfte om.

Hos hl.Lukas står det at forklaringen skjedde mens Jesus ba. Det er når vi ber at vi lettest ser Guds herlighet. Bønnen skaper en indre forandring slik at vi kan motta Kristus som Gud. Denne indre forandring skjer når vi i bønn og ydmykhet mottar den hellige nattverd. Foreningen mellom det menneskelige og Guddommelige skjer i vårt indre og vi blir Kristus lik, klare til guddommelige gjerninger i Kristi sted til glede og nytte for vår neste. 

Apostlene sto på terskelen til himmelriket og så Kristus som lyste for dem. Vi står også på terskelen til himmelen når vi i Kirken skuer Kristus lysende mot oss fra Ikonet. Gullet er det uskapte lys som viser oss hva som venter oss den dagen Kristus kommer tilbake, nemlig evig glede. Derfor kan vi også si: Herre, det er godt at vi er her. Vi trenger Guds nærhet som ikonene formidler til oss. Det er i bønnen foran dem vi kan se at Kristus kommer oss i møte og ta vare på oss. Men en dag skal vi ikke lenger trenge hellige ikoner eller den hellige nattverd. Det er når vi er når vi er helt forenet med Kristus i hans himmelske rike. Da skal vi være hos Kristus for alltid. Hans strålekrans skal omslutte oss og vi skal se Ham slik han er. Det er budskapet fra Kristus på denne forklarelsens dag.

Han være ære.