Det er lagt til en side om De hellige Ikonene (se over).
Det er et foredrag holdt i St.Olav Kirke i Ålesund
MØTE MED MYSTERIET
Hans hellighet, den økumeniske patriark Bartolomeus bok kommet på norsk.
Det
er en stor begivenhet at Hans hellighet, den økumeniske patriark
Bartolomeus sin bok: Møte med mysteriet
nå foreligger på norsk i en god og lettfattelig språkdrakt. Det er
en god og nødvendig bok for oss og for verden.
Det
er en engasjerende og personlig bok hvor patriarken tar leseren med
inn i utfordringer som ligger hans hjerte nærmest som økologi,
menneskerettigheter fattigdom, rasisme og krig og fred. Siste
halvpart av boka er viet disse tema hvor han setter den ortodokse
teologi ut i praksis. I første del av boka presenterer han denne
teologi og aktualiserer det for oss på en slik måte at vi ser det som
en nødvendig forutsetning for å handle i verden. På denne måte
skiller boka seg fra all de fremstillinger som er kommet om Den
ortodokse kirke ved at at Hans hellighet Bartolomeus taler til
hjertet og troen. Det er en bok som utfordrer oss til å gå inn i
oss selv med bønn og faste og arbeide med våre holdninger og ta del
i den nødvendige forvandling som må skje i oss for at vi kan være
med å forvandle verden. Men for noen er det også en provoserende
bok fordi patriark Bartolomeus inntar radikale og kontroversielle
standpunkter særlig når det gjelder religions-dialog og synet på
andre religioner som mange ortodokse troende opplever vanskelig.
Hver
gang vi deler våre ressurser med andre mennesker blåser Ånden
gjennom skaperverket, sier patriark
Bartolomeus. På den måten viser han oss hvor nøye mennesket og
skaperverket er sammenvevd. Mennesket er skapt som en del av naturen,
men har en særstilling i den forstand at naturen er avhengig av
mennesket for å nå sitt mål. Mennesket fungerer som formidler
mellom skaperverk og Gud. Men mennesket er like avhengig av naturen.
Menneskets frelse er nøye forbundet med naturens frelse. Frelse er
helbredelse av hele skaperverket. Skaperverket er derfor avhengig av
vår anger og vilje til indre transformasjon og gjenopprettelse av
forholdet til Gud, mens vår frelse er først mulig når skaperverket
blir tatt vare på. Ved å utnytte verden og leve et liv i overflod
på bekostning av fattige, fører til fortapelse. Dette alvor prøver
patriarken å vise.
Veien
Patriark Bartolomeus peker på går gjennom møtet
med mysteriet som
er tittelen på boka. Det
er i møte med mysteriet at mennesket kan forvandles og inspireres
til å kunne utføre Guds gjerninger i verden. Dette er ikke en bok
om mystikk. Mysterium er i ortodoks sammenheng noe helt alminnelig
som kan bli alle til del som vil gå helligjørelsens vei. Mysteriet
er det hellige møtet der man møter Den treenige Gud. Det
gjennoppretter oss til hele personer. Mysterium oversettes ofte med
sakrament, men det er å begrenset forståelse. Der hvor Helligånden
er, er det mulighet for mennesket å møte mysteriet. Mennesket er et
mysterium fordi det er skapt av Gud. Det har fått frihet til å
velge, skapt til å leve sammen med andre i solidaritet og fred.
Symbolet for å dele er ikonet av den hellige treenighet med de tre
engler som besøker Abraham. Ikonet åpner seg mot betrakteren og
inviterer han inn.
Helt
konkret peker Bartolomeus på bønn og faste som Gud har gitt oss på
veien mot forvandling til et helt liv for oss selv og verden.
Viktigheten av bønn er kjent for troende i vesten, mens betydningen
av faste er helt borte. Man skjønner ikke hva som er vitsen og mange
opplever det som unødvendig selvpining. Men patriarken peker på
fasten som helt nødvendig. Her ligger utfordringen til vestens
mennesker om å ta i bruk fasten som en vei til mysteriet, til møte
med Gud. Faste er en asketisk disiplin i det åndelige liv. Det er
ikke en måte å forsake verden på, men en måte å møte den på.
Faste er et uttrykk for kjærlighet og omsorg, sier han. Faste
understreker alles verdighet og verdi og fører til foredling slik at
vi ser hvor vi skal ha hjertet. Det er en frihetsfølelse, det gir
årvåkenhet og vilje til å oppleve at mange mennesker ikke har nok,
at naturen lider. Hver eneste år i den store fasten før påsken
peker Den ortodokse kirken på Bønn, Faste og Almisse. Det er en
øvelse i paradisets liv. Bønnen er en prøvestenen i en persons
åndelige liv. Bønnelivet avdekker personens sanne natur og åndelige
tilstand. Den avdekker hvem vi er i forhold til Gud og andre
mennesker. Bønnen må inkludere alle – hele verden. En
selbetraktende bønn er ikke bønn i det hele tatt, sier Patriarken.
En person som lever i bønn og faste kan aldri godta at vi skaper
elendig fattigdom bare for at vi skal oppsamle enorm rikdom.
Alt
samles og gjenopprettes i Den guddommelige Liturgien. Igjen og igjen
nevner han stedet hvor presten løfter kalken med vinen og disken med
brødet som skal konsekreres opp og sier høyt: Deg
frembærer Ditt av det som Ditt er , for alle og på alles vegne.
Vi gir Gud tilbake fra jorden og ber Han forvandle det. Når vi så
får ta del i nattverdens gaver er det vi som blir forvandlet, men
først etter nødvendig forberedelse med bønn og faste. Det er det
som er Liturgiens høydepunkt når mennesker tar del i forvandlingens
sakrament. Da lyser ikonet i oss rent og renset og vi ser hvordan vi
er skapt.
Fremfor
alt er det en bok med håp, om menneskets muligheter. Jeg
har aldri følt meg overveldet av vår tids økologiske
utfordringer, sier han. Han er optimistisk
med tanke på menneskehetens iboende godhet og positive hensikter
siden det er skapt i Guds bilde. Vi har frihet til å velge.
Boka
er er således anbefalt på det varmeste.
Sønnen til Statsministeren i Kenya er døpt ortodoks.
Metropolitt Makarios av
Kenya mottok i Juli måned i Den ortodokse kirken den
førstefødte sønn av statsminister Raila Odinga, Fidel Castro
Odinga (oppkalt etter den cubanske revolusjonære leder). Han ble
ledsaget av sin fremtidige kone Lwam Getachew Bekele som
er halvt Eritreisk og halvt etiopisk. Paret hadde uttrykt
sitt store ønske om at Fidel skulle komme inn i den hellige, katolsk og
apostolisk kirke.
Etter å ha gjort de nødvendige forberedelser,
katekisme, etc, feiret Hans Eminense dåpssakramentet i det store
dåpsrommet i den ortodokse patriarkalske Skolen "erkebiskop
Makarios III av Kypros", idet han døpte Fidel, sammen med 22
andre, og ga ham navnet Makarios.
28.
juli forrettet Hans Eminense ekteskapsseremoni for Fidel og Lwam i den
patriarkalske katedralen i Nairobi.
Seremonien ble fulgt av foreldrene til begge nygifte.
Metropolitten ga til slutt sine faderlige formaninger for deres nye reise sammen.
I disse dager sendes det rundt en e-post om hvordan apostlene døde. Til oss har den kommet fra palestinske ortodokse troende som daglig føler på kroppen omkostningene av å være kristen i Det hellige Land. Mailen sendes rundt som en påminnelse om at de første kristne også måtte lide for sin tro.
De skriver: "
Kanskje dette er en
påminnelse for oss at våre lidelser her er faktisk mindre
sammenlignet med den intenes forfølgelse og kalde grusomhet overfor
apostlene og disiplene under deres tid for troens skyld."
Matteus 10,22: Dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut helt til slutt, skal bli frelst.
1
Matteus
led martyrdøden i Etiopia, drept med sverd
2
Markus
døde i Aleksandria, Egypt etter å ha blitt dratt etter hester gjennom gatene til han døde.
3
Lukas
ble hengt i Hellas på grunn av sin utrettelige forkynnelse for de fattige.
4
Johannes
ble stilt overfor
martyriet da han ble kokt i stort basseng med kokende olje under forfølgelsene i Roma. Imidlertid ble han mirakuløst reddet fra
døden. Johannes ble deretter dømt til å arbeide i gruvene på
fengselsøya Patmos. Her skrev han sin profetiske bok ,Åpenbaringen. Apostelen Johannes ble senere sluppet fri og gjorde tjeneste
som Biskop av Edessa (Tyrkia). Han døde som en gammel mann, den
eneste apostelen som ikke døde som martyr..
5
Peter
ble korsfestet opp ned på et x-formet kors. I følge Kirkens tradisjon var det fordi han fortalte de som torturerte ham at han var uverdig å dø på samme måte som Herren Jesus Kristus.
6
Jakob
var leder for kirken i
Jerusalem. Han ble kastet over hundre meter ned fra sørøstre hjørnet av
Tempelet da han nektet å fornekte sin tro på Kristus. Da de
oppdaget at han overlevde fallet, slo hans fiender Jakob i hjel med
en stor klubbe. Dette var det samme sted der Satan
hadde fristet Herren Jesus.
7
Jakob den store
sønn av Sebedeus, var
fisker da Jesus kalte ham til en livslang tjeneste. Han var en sterk
leder av kirken, og ble til slutt halshugget i Jerusalem. Den
romerske offiseren som voktet Jakob, ble overrasket hvordan Jakob
forsvarte sin tro under rettssaken og gikk ved siden av Jakob til
retterstedet. Overbevist erklærte offiseren sin nye tro for
dommeren og knelte ved siden Jakob og aksepterte halshugging som en
kristen.
8
Bartolomeus
også kjent som Nataniel, var misjonær i Asia. Han vitnet for Herren i dagens Tyrkia. Bartolomeus ble led martyrdøden for sin forkynnelse i Armenia og ble pisket til døden.
9
Andreas
ble korsfestet på et
x-formet kors i Patras i Hellas. Etter å ha blitt pisket av sju
soldater, bandt de hans kropp til korset med tau for å forlenge hans
dødskamp. Hans tilhengere rapporterte at da han ble ført til
korsfestelsen, hilste han med disse ord: «Jeg har lenge ønsket og
forventet denne gledens time. Korset har blitt innviet ved at Kristi
legeme hang på det.» Han fortsatte å forkynne for de som
torturerte ham i to dager til han utåndet.
10
Tomas
ble drept med et spyd i India mens han var på misjonsreise for å starte en kirke.
11
Judas
ble drept med piler da han nektet å fornekte sin tro på Kristus.
12
Mattias
Apostelen som ble valgt til å erstatte forræderen Judas Iskariot, ble steinet og halshugget.
13
Paulus
ble torturert for så å bli halshugget i Roma i år 67.
Paulus satt lenge i fengsel
og skrev mange brev til menighetene han hadde startet i hele
romerriket. Disse brevene som inneholder mye grunnelggende teologi,
danner en stor del av NT