Fra Erkebiskopen

Påskebudskap fra Hans Eminence Erkebiskop Gabriel av Komana

Eksark for Den Økumeniske Patriark

Kjære fedre

Kjære brødre og søstre

Kristus er oppstanden!

Ingen har større kjærlighet

enn han som setter sitt liv til for sine venner (Joh. 15,13)

For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Joh. 3,16)

Når jeg som overskrift har valgt de ord som Kristus sier til sine apostler noen timer før sin lidelse, slik den hellige Johannes beretter, skyldes det to nøkkelord, som begge henviser til Herrens oppstandelse: kjærlighet og liv! For når vi på den dag gleder oss sammen med våre familier, våre menigheter og i klostrene, så er det fordi Jesus nærer stor kjærlighet til hver enkelt av oss og gir oss adgang til livet.

Vi har alle bruk for kjærlighet, og vi er kaldt til livet! Det er en universell virkelighet som deles av alle mennesker på jord. Faktisk er et liv uten kjærlighet meningsløst.

Vi kristne må være vitner om kjærligheten. Det er noe vi klart kan tale om, men i enda større grad bør vi leve det. Det er den mest overbevisende måte vi kan uttrykke oss på i den sammenheng. Det er dét Herren gjorde: Han elsket oss så mye, at Han gav sitt liv for oss. Hans død og Hans oppstandelse er to sider av det samme segl som Han én gang for alle har merket våre hjerter med.

Ja, Påsken er en meget vakker og stor høytid, for den markerer en ”passasje”, en overgang, det er betydningen av ordet ”Pessah” på hebraisk. Det er en gledens høytid vi opplever, for Kristus går seierrik tvers gjennom døden, og den ”passasjen” er endelig! Men vi skal være oppmerksomme på, at selv om Jesu oppstandelse er en begivenhet som er historisk bevitnet, er den ikke statisk og ikke heller stivnet i tiden. Fra den dag ”passerer” Herren hele tiden gjennom våre liv, og Han tilbyr oss sin kjærlighet både her på jorden og i det evige liv. Ved hver hendelse i vår hverdag rekker Herren oss hånden og sier til oss: Hvis du vil, gir jeg deg min kjærlighet! Men la oss konkret se på hva det vil si.

Når vi betrakter våre liv, alle menneskers liv på jorden, fristes vi av mismod, og vi ville kunne si som Predikeren: Det er alt sammen tomhet og jag efter vind (Pr. 2,17). Så mange ulykker, så mye knust kjærlighet! Alvorlig sykdom, det uventede uhell, aldringen, hvordan allting brytes ned, er alt sammen elementer som kan gjøre oss nedtrykt. Mange unge nærer tvil om sin fremtid og gripes av engstelse, og noen ganger søker de erstatninger uten fremtid.

Stilt overfor en slik frykt og slike engstelser må vi huske på, at før Påske kommer Den Store Fredag med dens lidelse. Vi må atter tenke på Getsemane – Min sjel er bedrøvet like til døden – og på Korsfestelsen – Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt meg? Da forstår vi at oppstandelsen ikke bare er en hyggelig familiefest som vi kan glemme igjen i morgen, men et sant kildevell, en hymne til livet og kjærligheten. Når Kristus tok imot lidelse, fornedrelse (kenosis), utestenging, avvisning, den fryktelige ensomhet, apostlenes svik og endelig døden på korset, så er det for at vi gjennom opstandelsens mysterium som fulgte, ikke mere skal nære frykt.

Senere blir Tomas oppfordret av Frelseren til å legge hånden på det sår lansen hadde forårsaket under korsfestelsen. Den handlingen skjer på vegne av hver eneste av oss: Ved å berøre Kristi side mottok apostelen som en gave Guds uendelige kjærlighet og fikk adgang til livet. All tvil som stammer fra mange engstelser og gjenvordigheter, forvandles da til et stort håp og til en trosakt: Min Herre og min Gud! (Joh. 20,28) Ja, likesom til Tomas sier Herren til hvert menneske: Hvis du vil, gir jeg deg min kjærlighet og mitt liv. Og det er til oss Kristus sier: Salige er de som ikke ser, og dog tror! (Joh. 20,29).

Frelserens oppstandelse åpenbarer da for oss den virkelige kjernen i korsets mysterium, nemlig vår Herre Jesu overmåte store kjærlighet til oss, til alle mennesker på jorden.

Kære fedre, brødre og søstre

Ved denne store og lysende høytid omfavner jeg dere alle med stor kjærlighet og glede! Nå er vi oppstandne med Kristus, vi har sett det sanne Lys, og fra nå av er det det guddommelige liv som strømmer i våre årer.

Kristus er oppstanden!

Han er sannelig oppstanden!

Paris den 2. / 15. April 2012

Hl. Alexander Nevskij Katedralen, Paris

Sign.

+ Erkebiskop Gabriel av Komana

Eksark for Den Økumeniske Patriark

Hellig Myron helliget i år

Hellige Myrra (krisma) ble helliget på Store Torsdag (Skjærtorsdag) 2012 av Den Økumeniske Patriark med deltakelse av en rekke biskoper og andre geistlige og leg folk. Laging av  Hellige Myrra foregår i en bygning ved siden av Det Patriarkale kapell og blir oppbevart i Det Hellige Magasin  som ligger i tårnet. Det Økumeniske patriarkatet distribuerer Hellige Myrra til  Ortodokse kirker over hele verden og skal brukes til konfirmasjon, en av de syv mysterier/sakramenter. I Den Ortodokse Kirke gis  denne konfirmasjon  i dåpen og ved opptagelse av konvertitter i Kirken. Hellig Myron brukes også ved innvielse av altere og antimins (alterduk). I tidligere tider ble ortodokse konger og keisere salvet med Hellig Myron under kroningen. 
Ifølge Kirkens lære  gis Den Hellige Ånd dem som  døpes og salves med Hellig Myron. De er dermed styrket i det kristne livet  og er forsterket i kampene mot synd og angrep av det onde 
Omtrent hvert tiende år nærmer beholdningen av Hellige Myrra seg slutten. . Den Økumeniske Patriark  informerer da Den Hellige Synoden  og anmoder om påfyll av  Hellige Myrra under Den store uke (lidelsesuken)  det kommende året. Hans All-Hellighet den Økumeniske Patriark informerer Primater av ortodokse kirker over hele verden  og andre Hierarker og inviterer dem til å delta.  Metropolittene for Den Økumeniske Trone samt noen legfolk gjør de nødvendige forberedelsene.  
På Hellige mandag den 9. april 2012, etter Den Guddommelige Liturgi velsignet Hans-Hellighet  begynnelsen av prosessen med helliggjørelse av Hellige Myron. 
Den Økumeniske Patriarken sprinklet hellig vann på det som skulle brukes i seremonien; redskaper, og de gamle kobber kjeler. Deretter rørte han i hver kjele, plasserte biter av gamle  hellige ikoner inni. Ved avslutningen av seremonien leste Patriarken fra De Hellige Evangeliene. Seremonien fortsatte på samme måte under Hellige Tirsdag og Onsdag. 
 

På Skjærtorsdag, etter  Orthros bærte Patriarken under klokkeringing  en alabastkrukke med Hellig Myron som ble helliget et tidligere år. Andre hierarker bærer ennå ikke helliget Myron. Mot avslutningen av Den Guddommelige Liturgi kneler menigheten mens patriarken helliger den Hellige Myrra henhold til foreskrevet rituale. Den Hellige Myron blir så ført til det Hellige oppbevaringssted.

Hellig Myron blir deretter distribuert til de Ortodokse kirker rundt om i verden. Også Kirker som helliger Myron selv, blander i Myron fra Konstantinopel som et tegn på enheten i Kirken.

Besøk i Latvia

F.Olav har vært på besøk hos Det Latviske kristne akademi i Riga. Det er et privat ortodoks akademi som tilbyr teologisk utdannelse på masternivå samt en 4 årig ikonmalerutdannelse. Skolen er velsignet av metropolitten i Riga (Moskvapatriarkatet). Ikonmalerutdannelsen er unik i Europa og skulle være av interesse for folk i Vest-Europa. Man blir utdannet kanonisk ikonmaler og blir dermed godtatt som ikonmaler i Den ortodokse kirke. Man kan kombinere også med profan malerutdannelse som akademiet også tilbyr. Akademiet tilbyr også utdannelse som sosialarbeider. Akademiet er i tillegg anerkjent av den katolske og lutherske kirken i Latvia og har mange studenter som ikke er ortodokse. Akademiet befinner seg i Jurmala, rett utenfor Riga, og ligger 2 minutter fra nordeuropas beste sandstrand som er flere mil lang, et eldorado for badeglade og solhungrige. Riga har en historie og arkitektur som er av de flotteste i Europa. Norsk og svensk næringsliv er tydelig tilstede i byen. Latviere og nordmenn finner hverandre lett siden begge har en lang historie med ufrihet. Latviere ønsker kontakt og er særdeles vennlige. Latvia har det meget vanskelig i den rådende økonomiske situasjon i Europa. Mange har gått ned 75% i lønn. Det er stor arbeidsledighet og en halv million unge utdannede har forlatt landet. Folk på landsbygda er de fattigste i Europa. Dette gjør landet til det værst rammede i Europa, værre enn Hellas.  Dette gjør at tilstrømningen til akademiet er mindre.  f.Olav fikk med et stort vakkert ikon av Gudsmoderen til vår Erkebiskop Gabriel i Paris, med ønske om å gjøre akademiets tilbud kjent i Europa.









Akademiets hjemmeside: www.kra.lv

DEN STORE UKE OG PÅSKE

I år feirer Den ortodokse kirke påske en uke etter Den katolske og Lutherske kirke. I denne oversikten over Den store uke eller lidelsesuken og påsken får man tematisk gjennomgang. Det er tre nivåer under feiringen: 1. Vi feirer at Kristus engang stod opp. 2. Vi feirer at han kommer hver gang to eller tre er samlet i Hans navn og i Kirkens sakramenter. 3. Vi feirer at han skal komme igjen i herlighet.

Lørdag før Palmesøndag: Lasaruslørdag Joh. 11: 1-45

Palmesøndag Joh. 12: 1-18

Herrens inntog i Jerusalem. Begynnelsen på vandringen i Herrens fotefar som Kirken leder oss i. Med palmeblader i hendene tar vi hemmelighetsfullt del i Herrens høytidelige inntog på vei inn i Jerusalem på veg til den frivillige død. Palmesøndag er begynnelsen på lidelsesuken.

 

Den Hellige og store mandag

Denne dagen står Kirken lik en jomfru på vakt for sin Brudgom. Brudgommen kommer, og vi følger etter Ham på Hans vandring opp til Jerusalem hvor Menneskesønnen overgis for våre øyne. Matt 21, 18-43: ”Derfor sier jeg dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer dets frukter”. Gudstjenestene blir mer høytidelig. Forutinnviede gavers liturgi blir feiret. Teksten er om Frelserens forutsigelse av verdens ende: Matt 24, 3-35: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Under den sene aftengudstjenesten ledes vi sammen med Kristus opp på Oljeberget. ” Gjør deg rede til bortgang, min sjel, for den ubestikkelige Dommer nærmer seg.” I løpet av de tre første dager leses alle 4 evangelier i tidebønnene.

Den Hellige og store tirsdag

Under morgengudstjenesten gjentas med enda større intensitet: ”Se, brudgommen kommer” og lignelsen om de 10 jomfruer leses: Da skal himlenes Rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte Brudgommen, men fem av den var dårlige og fem kloke. Lignelsen om talentene og profetien om Den ytterste Dom (Mt. 25, 24-46). Ved historiens ende, før hele verdens Påske og Kristi oppstandelses hemmelighetsfulle åttende dag, kommer syvende dagens storm, hele verdens lidelsesuke – verdens ende og ytterste dom. Av det dype kaller jeg på Deg, Herre, hør min røst. For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham. Esekiels profeti leses. På aftengudstjenesten leses fra Jobs bok; Herren ga og Herren tok, Herrens navn være lovet.

Den Hellige og store onsdag

Angeren tid er forbi. Lesningen hentes fra Johannes, hvor Frelseren forherliges for sine lidelser ved Faderens røst fra det høye. Sentrum og innhold i dagens gudstjenester er fortellingen om den angrende synderinne som heller myrra over Jesu føtter og den onde Judas som planlegger å forråde sin Mester og Herre. Profeti fra Daniel leses om bokrullen som spises. Meningen med frelserens lidelsesvei poengteres. Vi skal lide og korsfestes, begraves og stå opp med Ham i herlighet. Dagen avsluttes med ordene om hvordan Judas gikk til ypperstepresten. Efraim Syrerens bønne leses for siste gang.

Den Hellige og store torsdag/ skjærtorsdag

Mt.26:1-20 Joh.13:3-17 Mt.26:21-39 Lk.22:43-45 Mt.26:40-27:2

Innstiftelse av nattverden. Brugommen er kommet for å holde det store kjærlighetsmåltid. Klageropene er stilnet. Både sorg og glede preger dagen. Korsets glede. Nattverdens mystiske mening understrekes: Den usammenblandede og uadskillelige forening av vår Herre Jesu Kristi to naturer – den guddommelige og den menneskelige – deres gjensidige forening, virke og deltagelse i vår frelse. Fotvaskingsritualet forrettes av noen biskoper.

Den Hellige og store fredag/Langfredag

De tolv evangelier (vanligvis torsdag kveld)

Jesus dør på korset med en røver på hver side. Skapningen utholdt ikke synet av Gud bli krenket, og rystet i frykt. Jorden skalv, og stener falt ned, solen ble mørk, og tempelets forheng revnet i to fra øverst til nederst.

I de første århundrer ble denne gudstjeneste forrettet hele natten igjennom i Jerusalem og evangeliet ble lest på forskjellige steder; Oljeberget, Getsemane, Golgata. De 12 evangelier er satt sammen av tekster fra alle de 4 evangeliene med forklarende antifoner. Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i Ham. Kom oss i hu når du kommer i ditt rike.

De kongelige tidebønner

4 timebønner leses sammen som en gudstjeneste. Lidelseshistorien gjennomleves i bønnens forherligelse av de hellige timer og tider som er helliget ved frelseshanlingen for oss

Aftengudstjeneste med utbæring av epitafiet.

Midt i kirken står korset som de troende kommer frem og viser ære. Aftengudstjenesten viser oss de veldige og forferdelige timer på Golgata. Siste rop fra Guds Sønn: Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt meg. Evangelielesning om Frelserens død og gravleggelse. Josef fra Arimatea svøper Han allrene legeme i en ren linduk. Herren er Konge og har kledt seg i herlighet. Herren er konge, selv om han stiger ned i dødsriket. Dødsriket er slått av frykt, dets porter slås inn, portene smadres og de døde står opp i jubel. Presten og noe lekfolk går inn i alterrommet og bærer epitafiet ut.

På den sene kveldsgudstjenesten som følger rett etter, leses Gudføderskens gråtekanon. Guds Sønns adskillelse fra sin Fader var også adskillelse fra Hans allrene Moder da han steg ned i dødsriket. Til sin moder sier Herren i hemmelighet: Jeg vil frelse min skapning, derfor gikk jeg i døden, men jeg skal stå opp, som himmelens og jordens Gud, og Deg skal jeg opphøye.

Den Hellige og store lørdag

Begravelse av Epitafiet (fredag kveld)

Gudstjenesten aftenen til Den store lørdagen er som en forgård til lørdagen da Kirken forretter Herren Jesu Kristi begravelse. 119 salme: Da de hadde sunget lovsangen gikk de ut til Oljeberget. Med verset: Velsignet er Du, Herre, lær meg dine bud. Dette verset synges alltid i kirken ved begravelser. Salme 119 er delt opp i tre deler og det er som det gamle og det nye testamentet står i en dialog. Liv, hvordan kan du dø, spør kirken. Kristus svarer med salme 119 som er en profeti om ham selv. Han er den som ikke krenker en eneste tøddel i Herrens lov. Han som til enden oppfylte alt som var forutsagt om Ham, Han som av hele sitt hjerte elsket Guds bud. I den følgende bønn til Gudsmoderen skimtes for første gang oppstandelsesmotivet: Verdige, o Jomfru, dine tjenere å få skue din sønns oppstandelse. Sorgens tid nærmer seg slutten, for den strålende engel er på vei til Livgiverens grav for å forkynne for kvinnene med myrra at Kristus er oppstanden. Men ennå stenger stenen for graven og evangeliet om morgenen som vanligvis omhandler oppstandelsen, leses ikke. Men en kanon som omhandler gammeltestamentlige profetier om oppstandelsen; Frelsen gjennom Rødehavet, og fra profeten Habbakuk, Esaias og Jona og om de dødes oppstandelse og om de begravede som står opp av sine graver. Adams synd var dødelig for menneskene men ikke for Gud. Derfor kunne Kristus Gud ikle seg menneskelig kjød og gi seg til lidelsene og døden, for gjennom sin guddommelighet å forvandle det forgjengelige til uforgjengelighet og dermed frelse menneskeslekten fra døden og gi menneskene evig oppstandelse.. Dette er Guds ytterste kjærlighetshandling. Han legger seg i graven, som en oppfyllelse av Kristi ord om hvetekornet som faller i jorden og må dø for å kunne spire til nytt liv. Det er den avsluttende akt av inkarnasjonen og liksom en ny skaperakt. Den gamle Adam er begravet, og den nye står opp. Denne sabbat er høyt velsignet, for i dag har Herren hvilt fra alle sine gjerninger, sies det i kanon.

Aftengudstjeneste lørdag

Gudstjenesten handler om det hemmelighetfulle tidsrom som skiller Herrens død fra Hans oppstandelse, og forteller om den gledefulle og forferdelige hendelse, at Frelseren steg ned i dødsriket. I dag stønner Hades og roper: Langt bedre hadde det vært om jeg ikke hadde tatt imot Marias Sønn, for da han steg ned i meg, ødela Han min makt, knuste kopperportene og oppvakte de fangenes sjeler. Lørdagen er knyttet til Påskedagen og dagen er preget både av Kristi død og oppstandelse. Profetiene om Jesu oppstandelse leses. Alle dere som er døpt i Kristus, har ikledt dere Kristus synges i stedet for Trishagion. Katekumener blir døpt. Alterets og prestens skrud skiftes fra mørkt til lyst. Påsken nærmer seg, men intet bryter den høytidelige taushet.

Påske

Kristi oppstandelse Joh. 1:1-17

Har vært feiret i nåværende form fra 300 tallet, sannsynligvis fra Hl. Kyrillos av Jerusalem. I de tidligste tider tilbragte de troende hele påskenatten i kirken. Påskemorgens gudstjeneste begynner kl 24 med høytidelig prosesjon rundt kirken. Presteskap i lyse og strålende klær, med kors evangeliebok, ikoner og faner, omgitt av de troende med tente lys i hendene, går rundt kirken for å møte Frelseren. Man stanser foran de stengte kirkedører som utenfor graven og det glade budskapet forkynnes; Kristus er oppstanden fra de døde, med døden nedtrampet han døden, og til dem i gravene ga han liv. Og man trer inn i kirken fylt av lys. Påskens kanon begynner. Påsken som menneskelivets overgang til den opprinnelige tilstand – udødelighet, evig liv, markeres.

Det er liv bakom gravene – det er det viktigste budskap i denne påskeglede. Kristus har gjenreist livet for dem som var døde før Hans komme, men som ventet på Ham. Han oppreiser også dem som nå etter Hans komme har vandret bort i troen på Ham og Han vil oppvekke alle som kommer til å dø. Alle vi som venter på Hans annet komme i herlighet, har håp om kun et tredagers opphold i graven, lik Kristus selv. De troende bringer dette gledesbudskap i påsketiden til sine avdødes graver.

Kristus er den nye Påske som han talte til disiplene sine under den Mystiske nattverd (Lk 22, 15-16). Han er det levende offer som gjør alle gammeltestamentlige ofringer overflødige. Han er det Lam som profeten Esaias talte om (53,7). Kristus er vår Påske, sier Paulus (1.Kor. 5,7).

Kristus kommer ut av graven som en Brudgom, la oss møte Ham med lys i hendene sammen med englenes kor og feire Guds frelsende Påske.