Liturgier høsten 2012

Det feires Liturgi følgende søndager kl 11 i Arena kirke og kultursenter i Moss:

19. august

2. september

16. september

30. september

14. oktober

11. november

25. november

9. desember

23. desember

Mandag 7. januar 2013  som er ortodoks jul

blir det Liturgi kl 11 

Pilegrimstur til Selja

Også i år arrangerer hellige Nikolai menighet pilegrimstur til Selja for å feire hl. Sunniva og seljumennene søndag 8. juli.

Det blir liturgi, moleben oppe i hulen, vandring på øya, og kanskje et foredrag.

Påmelding til f. Johannes t: 47271396

Ortodoks familieweekend 10.-12. august

Det er med stor glede vi vil få invitere til ortodoks familieweekend 10-12 august på Randøya utenfor Kristiansand.  Vi  har klart å få leie et hus på denne fantastiske øya. Stedet er en perle ute i skjærgården med fantastiske bademuligheter og hygge for store og små. Det er opprinnelig en gammelt militært område som nå disponeres av lag og foreninger og er et yndet rekreasjonsområde for Kristiansand. Vi har fått låne et av husene i den gamle leiren og for det betaler vi veldig lite, kun noen kroner til vedlikehold. Det er så godt som gratis. Det går båt ut til øya fra Kristiansand. Liturgi på søndag kan man feire i bryggekapellet i i byen sammen med menigheten der. Vi vet ennå ikke om hvor mange senger det er og ellers fasiliteter. Det kommer vi tilbake til. Vi sender ut info nå, slik at folk kan melde sin interesse.  De som melder seg først, er sikret plass. Det er også mulighet å telte.

Ta en kikk på disse linkene:
http://www.midt-agderfriluft.no/Wiki.jsp?page=%C3%98stre+Rand%C3%B8ya
http://www.nrk.no/magasin/natur/1.2931674

Dette er et  familiearrangement, arrangert av familier for familier.


Ta kontakt med f.Olav@tele2.no

Pinsefeiring i Moss

Hellige Hallvard kirkeforening var samlet til Ortodoks Pinseliturgi søndag 3. juni. Menigheten hadde anskaffet nye gulvlysestaker, diakonlysestaker og ikonpult som ble tatt ibruk under Liturgien.

Den Hellige Pinsen 21.mai/3.juni

 

Acta 2,1-11 Joh 7,37-52 + 8,12

Vi feirer i Den Hellige Pinsen at Gud blåste sin Ånd inn i kirken og ga oss muligheten for å tro på en levende Gud fordi Han fortsatt er med oss. Vi feirer at DHÅ igjen og igjen fyller oss med liv og tro. DHÅ er selve livets pust som holder oss oppe, som skaper tro, samhold og kjærlighet.

DHÅ er den tredje personen i treenigheten ved siden av Faderen og Sønnen. I likhet med Sønnen utgår DHÅ fra Faderen som vi fremsier i trosbekjennelsen. Det vil si at DHÅ er likestilt de andre personene i Treenigheten. I DHÅ er hele Guddommen tilstede. Det er ikke en avskygning av Gud, men det er hele Gud tilstede i DHÅ. Derfor heter Pinsedag i Ortodoks tradisjon Treenighetsfest.

Det som er det spesielle med DHÅ er at den både er bundet og fri. Akkurat som Gud selv, fordi DHÅ er Gud. DHÅ er knyttet til mysteriene eller sakramentene. I nattverden ber vi i epiklesen, DHÅ ta bolig i brødet og vinen. I den hellige olje og krisma er DHÅ tilstede på en spesiell måte. DHÅ har lovet å være til stede når vi ber. I bønner åpner vi oss for DHÅ hvor han stiger inn i vårt indre og skaper et helt hjerte. Som Paulus sier er vi Guds tempel. Dette tempel er vi fordi DHÅ har tatt bolig i vårt indre. Liksom Kirken har vi en Guddommelig og en menneskelig side. Guddommelig fordi DHÅ gjør oss Guddommelige. Et annet sted hvor DHÅ er tilstede er gjennom ikonene. Her er det en helt spesiell egenskap ved DHÅ hvor Han bruker skjønnheten til å skape tro og liv i vårt indre. Gjennom skjønnheten i ikonet, ser vi inn i selve himmelen. I 7 øk. Konsil sier fedrene: ”når vi hedrer og ærer et ikon mottar vi velsignelse”. Ikonen er en dør hvor DHÅ tar oss med inn i en hellig verden. Slik sett er ikonet i Den Ortodokse kirke et sakrament.

Men DHÅ er også fri. Den blåser dit den vil. Den skaper noe i ditt indre uten at du har bedt Ham om det. DHÅ er tilstede som et skjult mysterium. Han er som en kraft utenfor all forstand som kommer og skaper, omformer og helbreder. ”Kom, du som er ensom til de ensomme”, skrev Simeon den nye teologen. ”Kom, for du er selv begjæret i mitt indre, mitt liv og min pust.”

DHÅ gir for det første en universell gave til alle troende. ”De ble alle oppfylt av Hellig Ånd” Acta 2,4. Den gis altså ikke bare til presteskapet, men til alle. Slik sett er vi alle karismatikere.

DHÅ er for det andre mangfoldighetens gave. Den fordelte seg som tunger av ild og satte seg på hver enkelt. (Acta 2,3) Det vil si at den oppleves direkte på hver enkelt av oss. Han er personlig. Han taler direkte på vårt eget språk, i vår egen kultur. Vi må altså ikke bli grekere eller russere for å forstå eller oppleve DHÅ.

DHÅ er for det tredje enhetens gave. Nådegavene er forskjellige, men Ånden er den samme og hans oppgave er å forene oss gjennom fredens bånd. Det er DHÅ oppgave å skape kommunion og kommunikasjon oss i mellom. DHÅ oppgave er å gjøre de mange til en eneste kropp i Kristus. DHÅ skal hindre oss i å bli borte i kollektivismen samtidig som han, skal hindre oss i å bli isolerte, å bli egoistiske og bli tatt av fryktens tyrani.

Det hellige Serafim av Sarov sa at livet mål er ervervelsen av DHÅs nåde. DHÅ viser oss frelsen som en prosess. Hvor vi daglig arbeider med vårt liv for at DHÅ skal få større plass i vårt liv.

La oss avslutte med pinsens kontakion:

Den gang Den Høyeste steg ned og forvirret tungemålene,

splittet han hedningene (folkeslagene)

Men når han fordelte tunger av ild

Gjorde han alle til ett.

Derfor priser vi med en røst den All-Hellige Ånden

MENIGHETENS HELGENDAG

Mandag 28. mai feirer Hl.Hallvard kirkeforening sin helgendag.
Hl Hallvards dag feires 15. mai som etter juliansk kalender faller på 28. mai.
Det blir Liturgi kl 11 med etterfølgende kirkekaffe.
Vi inviterer alle til å være sammen med oss denne dagen.
Det er en fin måte å bli kjent med Den ortodokse kirke.

VELKOMMEN!

Hellige Annas relikvie i Sverige

Olov Skötkonung (ca 980-1022), Sveriges første kristne konge, hadde en datter, Ingegerd født omkring år 1000. Hun giftet sig med Jaroslav den Vise, storfyrste av Kiev. Før hun ble giftet med Jaroslav var Ingegerd, ifølge Snorre Sturlasson, bortlovet til Olav Haraldsson, den kommende Olav den hellige i Norge. Han giftet seg senere med Ingegerds halvsøster Astrid. Både Jaroslav och Ingegerd, var dypt troende og fyrstinnen blev særskilt kjent før sin godhet mot barn. Hun tok f.eks. hånd om de engelske prinsene Edvin och Edward, som ble kastet ut av faren kong Edward. Den norske prinsen Magnus (Olav den helliges sønn) fikk også beskyttelse i Kiev, men kunne senare reise tilbake til Norge. Ingegerd fødte to døtre som begge ble dronninger i Europa: dronning Maria av Ungern, dronning Elisabeth av Norge og sønnen Valdemar, som arvet farens tittel og rike som storfyrste av Kiev.
Etter ektemakens død grunnla hun et kloster med den hellige Irene som beskytterinne, tok klosternavnet Anna og ble selv dets abbedisse. Etter hennes død ble hun æret som helgen i den ortodokse kirken i Russland med festdag 10. februar (hennes dødsdag år 1050)
Takk være kontakter mellom en serbisk-ortodoks prest i Sverige og den ortodokse kirken i Russland har en relikvie av den hellige Anna av Novgorod  kunne komme tilbake til sitt fosterland. Relikvien er en gave fra Orthodox Church in America (OCA) gjennom arkimandriten Zacchaeus (Wood) fra The Great Martyr St. Catherine’s Church, OCAs representationskirke  i Moskva. Den hellige relikvien ble båret kvelden den 14/27 februar 2009  i prosesjon til Hellige Savas serbisk-ortodokse katedral utenfor Stockholm. Etter en hierarkisk liturgi som ble feiret på lørdag den 15/28 februar, gikk ferden med relikvien videre til Johannes teologens kirke i Linköping og senere til Hellige Annas ortodokse kirke i Eskilstuna, som ble grunnlagt 1968 og som har henne till skytspatron og der relikvien skal oppbevares.  (ortodoxakyrkan.se)

Saudi Arabia:

Riv alle kirker ned

I en bemær­kel­ses­vær­dig dekla­ra­tion af 12. Marts erklæ­rer stor­muf­tien af Saudi-Arabien, Abdul Aziz bin Abdul­lah, at det er ”nød­ven­digt at nedrive alle (kristne, red.) kir­ker i hele regionen”.
Erklæ­rin­gen er del af et svar til en dele­ga­tion fra Kuwait, som havde fore­s­purgt, om sha­ri­a­loven til­la­der byg­geri af kir­ker i emira­tet. Stor­muf­tien base­rer sin afgø­relse på en såkaldt hadith, som stam­mer fra pro­fe­ten Muham­med, som på sit døds­leje skulle have udtalt, at ”der må ikke være to reli­gio­ner på Den ara­bi­ske Halvø.”
En ledende arti­kel i The Was­hin­g­ton Times den 16. marts bekla­ger den ame­ri­kan­ske præ­si­dent Obama’s tavs­hed angå­ende stor­muf­tiens dekla­ra­tion. Avi­sen skri­ver også:

Hvis paven opfor­drede til at destru­ere alle moskéer i Europa, ville det vække vold­som fur­ore. Kloge hove­der ville kaste sig over kir­ken, Det hvide Hus ville straks udsende en bekym­ret erklæ­ring … Men når den mest ind­fly­del­ses­rige leder i den mus­lim­ske ver­den udste­der en fatwa om at nedrive de kristne kir­ker, er tavs­he­den øredøvende.
Der er ikke tale om en ube­ty­de­lig, radi­kal imam, som for­sø­ger at opildne sine til­hæn­gere med hade­fuld tale. Dette er en over­lagt, vil­let og spe­ci­fik afgø­relse fra én af de mest frem­træ­dende ledere i den mus­lim­ske ver­den. Den er ikke blot for­plig­tende for dem, muf­tien har direkte myn­dig­hed over. Den er også et sig­nal til andre i den mus­lim­ske ver­den om, at det ikke alene er til­ladt, men en pligt at øde­lægge kirker.

fra ortodoks.dk

Jesusbønnen

Mange har lest boken ”En russisk pilegrims oppriktige berettelser til sin åndelige fader”. Dette er for mange et første bekjentskap med ”Jesus-bønnen” i den ortodokse kirkes åndelige liv og tradisjon. Noen kjenner også gjennom denne boken til en annen bok, ”Filokalia”, som er en antologi med tekster fra 400t til 1400t. Og noen har prøvet seg på selv å praktisere denne kontemplative repetisjons-bønnen. Vi vil gripe tak i dette, og forsøke å bygge opp nærmere kjennskap og innsikt i denne bønne-praksis som etter hvert har blitt akseptert også i protestantiske miljøer. Derfor vil vi nå arrangere et

Endags seminar om

JESUSBØNNEN

Lørdag 26. mai (gregoriansk Pinseaften)

Start kl. 10 – avslutning kl. 20

Instruksjon-øvelse-praksis

Foredrag av

Presten f. Johannes (Jesusbønnen og Filokalia)

Filosofen Torstein Theodor Tollefsen (Guds vesen og Guds energier som avgjørende for menneskets åndelige vekst)

Filosofen Jon L Wetlesen (om den franske munken Placid Deseill’s åndelige vandring med Jesus-bønnen)

Sted: Hl. Trifon skita (”Det ortodokse klosteret på Skabland i Hurdal”)

Stensrudvn 1, Skabland, 2090 Hurdal.

(13km fra Hurdal kirke mot Lyna/ 13 km fra Lyna mot Hurdal kirke på fylkesv 180)

Påmelding til f. Johannes

Deltakeravgift kr 200 (inklusive 3 måltider)

Mob 472 71 396

e-post. Fader.johannes@ortodoks.org

hjemmeside: www.ortodoks.org

 

Den siste kristne landsby

CBS 60 minutes overtime har laget et program om den siste helkristne landsby i Det hellige land, Taybeh. Tidligere het landsbyen Ephraim. I denne lille byen med 1500 innbyggere er det ingen moske, kun kristne, hovedsakelig gresk-ortodokse. I dag  flytter kristne i stort antall fra området.

Klikk på denne linken:
http://www.cbsnews.com/8301-504803_162-57418048-10391709/the-last-christian-village-in-the-holy-land/?tag=cbsnewsMainColumnArea.1

Hagia Sofia i Konstantinopel

Hagia Sofia  eller Hellige Visdoms katedral er den gamle katedralen til den Økumeniske patriark i Konstantinopel og var den bysantinske keisers hovedsermonikirke. Den ble bygget av keiser Justinian i 537 og etterfulgte en tidligere kirke som brant. Katedralen er det fremste byggverk bevart fra denne tiden og fremstår som et underverk den dag i dag. Den var en nyvinning i arkitektur og introduserte den bysantinske kirkestil med stor kuppel båret av fire pilarer. Her ble den ortodokse kirkens ikonprogram introdusert etter iconoklasmens slutt i 843.  Spesielt i Hagia Sofia er halvkupplene som støter opp i øst og vest og som skaper dette enorme åpne rommet. Katedralen var kristent tempel i mer enn 900 år før den ble omgjort til moske etter det bysantinske rikets fall i 1453. I dag er det museum, men ortodokse kristne i hele verden ber om at Gud en dag lar Den guddommelige Liturgi bli feiret i denne mektige katedral. Fortsatt kan mange av de gamle mosaikkene sees i katedralen. Alle ortodokse oppfordres til å dra på pilegrimsferd til Hagia Sofia en gang.

Det Bysantinske rikets fall

En lærerik russisk film om Det Bysantinske rikets fall. 
Med engelsk og russisk tale

Hele filmen (71 min.) finnes her:
http://vizantia.info/docs/73.htm

                                     Youtube: Del 1 av 9 finnes her:

EKSTRA LITURGIER

Det er satt opp 2 ekstra Liturgier i vår i Arena:

Mandag 28. mai feirer vi menighetens helgenfest (hl.Hallvard) 
med LITURGI kl 11
Slekt og venner inviteres med for å feire sammen med oss.
(Hl.Hallvard feires 15.mai som faller på 28. mai etter juliansk kalender)

Søndag 3. juni feires DEN HELLIGE PINSE kl 11

Kirkekaffe begge dagene

Du trenger ikke være ortodoks for å komme på Liturgi,
men nattverd er kun for Ortodokse kristne.

VELKOMMEN

LITURGI I MOSS

Søndag 22. april kl 11.00, andre søndag etter påske, er det Liturgi i Arena, kirke og kultursenter, Moss. Det blir prosesjon med lesning av påske-evangeliene og kirkekaffe. Velkommen

KRISTUS ER OPPSTANDEN

 

KRISTUS ER OPPSTANDEN FRA DE DØDE

MED DØDEN NEDTRAMPET HAN DØDEN

OG TIL DEM I GRAVENE GA HAN LIV

Fra Erkebiskopen

Påskebudskap fra Hans Eminence Erkebiskop Gabriel av Komana

Eksark for Den Økumeniske Patriark

Kjære fedre

Kjære brødre og søstre

Kristus er oppstanden!

Ingen har større kjærlighet

enn han som setter sitt liv til for sine venner (Joh. 15,13)

For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Joh. 3,16)

Når jeg som overskrift har valgt de ord som Kristus sier til sine apostler noen timer før sin lidelse, slik den hellige Johannes beretter, skyldes det to nøkkelord, som begge henviser til Herrens oppstandelse: kjærlighet og liv! For når vi på den dag gleder oss sammen med våre familier, våre menigheter og i klostrene, så er det fordi Jesus nærer stor kjærlighet til hver enkelt av oss og gir oss adgang til livet.

Vi har alle bruk for kjærlighet, og vi er kaldt til livet! Det er en universell virkelighet som deles av alle mennesker på jord. Faktisk er et liv uten kjærlighet meningsløst.

Vi kristne må være vitner om kjærligheten. Det er noe vi klart kan tale om, men i enda større grad bør vi leve det. Det er den mest overbevisende måte vi kan uttrykke oss på i den sammenheng. Det er dét Herren gjorde: Han elsket oss så mye, at Han gav sitt liv for oss. Hans død og Hans oppstandelse er to sider av det samme segl som Han én gang for alle har merket våre hjerter med.

Ja, Påsken er en meget vakker og stor høytid, for den markerer en ”passasje”, en overgang, det er betydningen av ordet ”Pessah” på hebraisk. Det er en gledens høytid vi opplever, for Kristus går seierrik tvers gjennom døden, og den ”passasjen” er endelig! Men vi skal være oppmerksomme på, at selv om Jesu oppstandelse er en begivenhet som er historisk bevitnet, er den ikke statisk og ikke heller stivnet i tiden. Fra den dag ”passerer” Herren hele tiden gjennom våre liv, og Han tilbyr oss sin kjærlighet både her på jorden og i det evige liv. Ved hver hendelse i vår hverdag rekker Herren oss hånden og sier til oss: Hvis du vil, gir jeg deg min kjærlighet! Men la oss konkret se på hva det vil si.

Når vi betrakter våre liv, alle menneskers liv på jorden, fristes vi av mismod, og vi ville kunne si som Predikeren: Det er alt sammen tomhet og jag efter vind (Pr. 2,17). Så mange ulykker, så mye knust kjærlighet! Alvorlig sykdom, det uventede uhell, aldringen, hvordan allting brytes ned, er alt sammen elementer som kan gjøre oss nedtrykt. Mange unge nærer tvil om sin fremtid og gripes av engstelse, og noen ganger søker de erstatninger uten fremtid.

Stilt overfor en slik frykt og slike engstelser må vi huske på, at før Påske kommer Den Store Fredag med dens lidelse. Vi må atter tenke på Getsemane – Min sjel er bedrøvet like til døden – og på Korsfestelsen – Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt meg? Da forstår vi at oppstandelsen ikke bare er en hyggelig familiefest som vi kan glemme igjen i morgen, men et sant kildevell, en hymne til livet og kjærligheten. Når Kristus tok imot lidelse, fornedrelse (kenosis), utestenging, avvisning, den fryktelige ensomhet, apostlenes svik og endelig døden på korset, så er det for at vi gjennom opstandelsens mysterium som fulgte, ikke mere skal nære frykt.

Senere blir Tomas oppfordret av Frelseren til å legge hånden på det sår lansen hadde forårsaket under korsfestelsen. Den handlingen skjer på vegne av hver eneste av oss: Ved å berøre Kristi side mottok apostelen som en gave Guds uendelige kjærlighet og fikk adgang til livet. All tvil som stammer fra mange engstelser og gjenvordigheter, forvandles da til et stort håp og til en trosakt: Min Herre og min Gud! (Joh. 20,28) Ja, likesom til Tomas sier Herren til hvert menneske: Hvis du vil, gir jeg deg min kjærlighet og mitt liv. Og det er til oss Kristus sier: Salige er de som ikke ser, og dog tror! (Joh. 20,29).

Frelserens oppstandelse åpenbarer da for oss den virkelige kjernen i korsets mysterium, nemlig vår Herre Jesu overmåte store kjærlighet til oss, til alle mennesker på jorden.

Kære fedre, brødre og søstre

Ved denne store og lysende høytid omfavner jeg dere alle med stor kjærlighet og glede! Nå er vi oppstandne med Kristus, vi har sett det sanne Lys, og fra nå av er det det guddommelige liv som strømmer i våre årer.

Kristus er oppstanden!

Han er sannelig oppstanden!

Paris den 2. / 15. April 2012

Hl. Alexander Nevskij Katedralen, Paris

Sign.

+ Erkebiskop Gabriel av Komana

Eksark for Den Økumeniske Patriark