Uken etter Tolleren og fariseerens søndag er fastefri: 25.februar til 2. mars
Vi kan lese om Den kristne faste i Bibelen. Kristus fastet som en forberedelse til sin tjeneste (Matt 4:2), og Han knyttet fasten nært til bønn i sin lære. (Matt. 17:21). Kristi faste gjentas i Kirkens og den troendes praksis og er en fundamentalt liturgisk aktivitet. Fasten er uløselig knyttet sammen med og like viktig som bønn. Liksom liturgien skal gjennomsyre hele vårt liv, så skal fasten også gjøre det.
Vi kan lese om Den kristne faste i Bibelen. Kristus fastet som en forberedelse til sin tjeneste (Matt 4:2), og Han knyttet fasten nært til bønn i sin lære. (Matt. 17:21). Kristi faste gjentas i Kirkens og den troendes praksis og er en fundamentalt liturgisk aktivitet. Fasten er uløselig knyttet sammen med og like viktig som bønn. Liksom liturgien skal gjennomsyre hele vårt liv, så skal fasten også gjøre det.
Kalenderen gir oss mønsteret av dette i tre sykluser: den ukentlige faste (onsdager og fredager), høytidsfastene (julen, apostel og hensovnelsesfasten, sammen med kvelden før Teofani, halshuggingen av Johannes døperen, Korsets opphøyelse) og Den store fasten. Av disse har Den store fasten en spesiell plass, som fører frem til den største av alle fester, Påsken.
Den store fasten har en egen forberedelsestid fra Sakkeus søndag til Tilgivelsens søndag. Uken etter Tollerens og Fariseerens søndag er fastefri: alt kan spises hver dag. Uken etter Den fortapte sønnens søndag er en normal uke med faste på onsdag og fredag. Uken etter Domssøndag (Osteforsakelsen) er kjøtt-fri, men egg og melkeprodukter kan spises hver dag.
I fire uker forbereder vi oss på fastetiden. Vi tar opp temaer som anger som under Tolleren og fariseerens søndag. Tolleren er det som har lært oss Jesus bønnen, som er livsnødvendig for et forhold til Gud. Den fortapte sønns søndag går vi et skritt videre; tilbakevending til Gud gjennom faste og bønn. De to siste søndagene i tiden før den store fasten er Domssøndagen og tilgivelsens søndag hvor det kristne livet videre brettes ut.
Den troende skal motta nattverden totalt fastende (ikke innta mat eller drikke) fra midnatt. Ved nattverd på kvelden (forutinnviede gaver) skal man være fastende fra kl 12. I høytidsfastene samt onsdagene og fredagene er man i hovedsak vegan; man spiser ikke kjøtt, fisk, egg, melkeprodukter, vin eller olivenolje. Enkelte dager kan man innta fisk, vin eller olje slik som kalenderen viser. Skalldyr tillates i fasten, men bør begrenses. Fasten innebærer seksuell avholdenhet og moderasjon i inntak av mengden mat, samt tilstrebe en asketisk livsførsel hvor man begrenser fornøyelser for å kunne vie seg til det åndelige livet. Høytidsfastene har forskjellig strenghetskrav. De strengeste er Den store fasten før påske og Gudføderskens hensovnelsesfaste.
Reglene
for faste er fastsatt i ortodokse klostre og kan være vanskelig for
mange å følge fullt ut. I tillegg er mange mennesker isolert i sin
ortodokse praksis. Vi må huske påbudet om ikke å la vår faste bli
sett av andre (Matt. 6:16-18). Praktisering av vår faste må derfor
skje i kjærlighet til Gud og vår neste – og trenger klokhet og
dømmekraft. Vi må huske at faste fra visse matvarer er et av mange
virkemidler for indre disiplin. Vi må prøve å leve i Kirkens rytme
så mye vi klarer ut fra disse hensyn. I fastetidene er det eksta
viktig å gå til gudstjeneste. I kirken ser vi den klare kobling
mellom bønn og faste og at dette må resultere i at vi gir til de
som trenger det. Hvis man av medisinske årsaker ikke kan faste slik
Kirken ber om, må man ta det opp med presten.
