Hellig Myron helliget i år

Hellige Myrra (krisma) ble helliget på Store Torsdag (Skjærtorsdag) 2012 av Den Økumeniske Patriark med deltakelse av en rekke biskoper og andre geistlige og leg folk. Laging av  Hellige Myrra foregår i en bygning ved siden av Det Patriarkale kapell og blir oppbevart i Det Hellige Magasin  som ligger i tårnet. Det Økumeniske patriarkatet distribuerer Hellige Myrra til  Ortodokse kirker over hele verden og skal brukes til konfirmasjon, en av de syv mysterier/sakramenter. I Den Ortodokse Kirke gis  denne konfirmasjon  i dåpen og ved opptagelse av konvertitter i Kirken. Hellig Myron brukes også ved innvielse av altere og antimins (alterduk). I tidligere tider ble ortodokse konger og keisere salvet med Hellig Myron under kroningen. 
Ifølge Kirkens lære  gis Den Hellige Ånd dem som  døpes og salves med Hellig Myron. De er dermed styrket i det kristne livet  og er forsterket i kampene mot synd og angrep av det onde 
Omtrent hvert tiende år nærmer beholdningen av Hellige Myrra seg slutten. . Den Økumeniske Patriark  informerer da Den Hellige Synoden  og anmoder om påfyll av  Hellige Myrra under Den store uke (lidelsesuken)  det kommende året. Hans All-Hellighet den Økumeniske Patriark informerer Primater av ortodokse kirker over hele verden  og andre Hierarker og inviterer dem til å delta.  Metropolittene for Den Økumeniske Trone samt noen legfolk gjør de nødvendige forberedelsene.  
På Hellige mandag den 9. april 2012, etter Den Guddommelige Liturgi velsignet Hans-Hellighet  begynnelsen av prosessen med helliggjørelse av Hellige Myron. 
Den Økumeniske Patriarken sprinklet hellig vann på det som skulle brukes i seremonien; redskaper, og de gamle kobber kjeler. Deretter rørte han i hver kjele, plasserte biter av gamle  hellige ikoner inni. Ved avslutningen av seremonien leste Patriarken fra De Hellige Evangeliene. Seremonien fortsatte på samme måte under Hellige Tirsdag og Onsdag. 
 

På Skjærtorsdag, etter  Orthros bærte Patriarken under klokkeringing  en alabastkrukke med Hellig Myron som ble helliget et tidligere år. Andre hierarker bærer ennå ikke helliget Myron. Mot avslutningen av Den Guddommelige Liturgi kneler menigheten mens patriarken helliger den Hellige Myrra henhold til foreskrevet rituale. Den Hellige Myron blir så ført til det Hellige oppbevaringssted.

Hellig Myron blir deretter distribuert til de Ortodokse kirker rundt om i verden. Også Kirker som helliger Myron selv, blander i Myron fra Konstantinopel som et tegn på enheten i Kirken.

Besøk i Latvia

F.Olav har vært på besøk hos Det Latviske kristne akademi i Riga. Det er et privat ortodoks akademi som tilbyr teologisk utdannelse på masternivå samt en 4 årig ikonmalerutdannelse. Skolen er velsignet av metropolitten i Riga (Moskvapatriarkatet). Ikonmalerutdannelsen er unik i Europa og skulle være av interesse for folk i Vest-Europa. Man blir utdannet kanonisk ikonmaler og blir dermed godtatt som ikonmaler i Den ortodokse kirke. Man kan kombinere også med profan malerutdannelse som akademiet også tilbyr. Akademiet tilbyr også utdannelse som sosialarbeider. Akademiet er i tillegg anerkjent av den katolske og lutherske kirken i Latvia og har mange studenter som ikke er ortodokse. Akademiet befinner seg i Jurmala, rett utenfor Riga, og ligger 2 minutter fra nordeuropas beste sandstrand som er flere mil lang, et eldorado for badeglade og solhungrige. Riga har en historie og arkitektur som er av de flotteste i Europa. Norsk og svensk næringsliv er tydelig tilstede i byen. Latviere og nordmenn finner hverandre lett siden begge har en lang historie med ufrihet. Latviere ønsker kontakt og er særdeles vennlige. Latvia har det meget vanskelig i den rådende økonomiske situasjon i Europa. Mange har gått ned 75% i lønn. Det er stor arbeidsledighet og en halv million unge utdannede har forlatt landet. Folk på landsbygda er de fattigste i Europa. Dette gjør landet til det værst rammede i Europa, værre enn Hellas.  Dette gjør at tilstrømningen til akademiet er mindre.  f.Olav fikk med et stort vakkert ikon av Gudsmoderen til vår Erkebiskop Gabriel i Paris, med ønske om å gjøre akademiets tilbud kjent i Europa.









Akademiets hjemmeside: www.kra.lv

DEN STORE UKE OG PÅSKE

I år feirer Den ortodokse kirke påske en uke etter Den katolske og Lutherske kirke. I denne oversikten over Den store uke eller lidelsesuken og påsken får man tematisk gjennomgang. Det er tre nivåer under feiringen: 1. Vi feirer at Kristus engang stod opp. 2. Vi feirer at han kommer hver gang to eller tre er samlet i Hans navn og i Kirkens sakramenter. 3. Vi feirer at han skal komme igjen i herlighet.

Lørdag før Palmesøndag: Lasaruslørdag Joh. 11: 1-45

Palmesøndag Joh. 12: 1-18

Herrens inntog i Jerusalem. Begynnelsen på vandringen i Herrens fotefar som Kirken leder oss i. Med palmeblader i hendene tar vi hemmelighetsfullt del i Herrens høytidelige inntog på vei inn i Jerusalem på veg til den frivillige død. Palmesøndag er begynnelsen på lidelsesuken.

 

Den Hellige og store mandag

Denne dagen står Kirken lik en jomfru på vakt for sin Brudgom. Brudgommen kommer, og vi følger etter Ham på Hans vandring opp til Jerusalem hvor Menneskesønnen overgis for våre øyne. Matt 21, 18-43: ”Derfor sier jeg dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer dets frukter”. Gudstjenestene blir mer høytidelig. Forutinnviede gavers liturgi blir feiret. Teksten er om Frelserens forutsigelse av verdens ende: Matt 24, 3-35: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Under den sene aftengudstjenesten ledes vi sammen med Kristus opp på Oljeberget. ” Gjør deg rede til bortgang, min sjel, for den ubestikkelige Dommer nærmer seg.” I løpet av de tre første dager leses alle 4 evangelier i tidebønnene.

Den Hellige og store tirsdag

Under morgengudstjenesten gjentas med enda større intensitet: ”Se, brudgommen kommer” og lignelsen om de 10 jomfruer leses: Da skal himlenes Rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte Brudgommen, men fem av den var dårlige og fem kloke. Lignelsen om talentene og profetien om Den ytterste Dom (Mt. 25, 24-46). Ved historiens ende, før hele verdens Påske og Kristi oppstandelses hemmelighetsfulle åttende dag, kommer syvende dagens storm, hele verdens lidelsesuke – verdens ende og ytterste dom. Av det dype kaller jeg på Deg, Herre, hør min røst. For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham. Esekiels profeti leses. På aftengudstjenesten leses fra Jobs bok; Herren ga og Herren tok, Herrens navn være lovet.

Den Hellige og store onsdag

Angeren tid er forbi. Lesningen hentes fra Johannes, hvor Frelseren forherliges for sine lidelser ved Faderens røst fra det høye. Sentrum og innhold i dagens gudstjenester er fortellingen om den angrende synderinne som heller myrra over Jesu føtter og den onde Judas som planlegger å forråde sin Mester og Herre. Profeti fra Daniel leses om bokrullen som spises. Meningen med frelserens lidelsesvei poengteres. Vi skal lide og korsfestes, begraves og stå opp med Ham i herlighet. Dagen avsluttes med ordene om hvordan Judas gikk til ypperstepresten. Efraim Syrerens bønne leses for siste gang.

Den Hellige og store torsdag/ skjærtorsdag

Mt.26:1-20 Joh.13:3-17 Mt.26:21-39 Lk.22:43-45 Mt.26:40-27:2

Innstiftelse av nattverden. Brugommen er kommet for å holde det store kjærlighetsmåltid. Klageropene er stilnet. Både sorg og glede preger dagen. Korsets glede. Nattverdens mystiske mening understrekes: Den usammenblandede og uadskillelige forening av vår Herre Jesu Kristi to naturer – den guddommelige og den menneskelige – deres gjensidige forening, virke og deltagelse i vår frelse. Fotvaskingsritualet forrettes av noen biskoper.

Den Hellige og store fredag/Langfredag

De tolv evangelier (vanligvis torsdag kveld)

Jesus dør på korset med en røver på hver side. Skapningen utholdt ikke synet av Gud bli krenket, og rystet i frykt. Jorden skalv, og stener falt ned, solen ble mørk, og tempelets forheng revnet i to fra øverst til nederst.

I de første århundrer ble denne gudstjeneste forrettet hele natten igjennom i Jerusalem og evangeliet ble lest på forskjellige steder; Oljeberget, Getsemane, Golgata. De 12 evangelier er satt sammen av tekster fra alle de 4 evangeliene med forklarende antifoner. Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i Ham. Kom oss i hu når du kommer i ditt rike.

De kongelige tidebønner

4 timebønner leses sammen som en gudstjeneste. Lidelseshistorien gjennomleves i bønnens forherligelse av de hellige timer og tider som er helliget ved frelseshanlingen for oss

Aftengudstjeneste med utbæring av epitafiet.

Midt i kirken står korset som de troende kommer frem og viser ære. Aftengudstjenesten viser oss de veldige og forferdelige timer på Golgata. Siste rop fra Guds Sønn: Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt meg. Evangelielesning om Frelserens død og gravleggelse. Josef fra Arimatea svøper Han allrene legeme i en ren linduk. Herren er Konge og har kledt seg i herlighet. Herren er konge, selv om han stiger ned i dødsriket. Dødsriket er slått av frykt, dets porter slås inn, portene smadres og de døde står opp i jubel. Presten og noe lekfolk går inn i alterrommet og bærer epitafiet ut.

På den sene kveldsgudstjenesten som følger rett etter, leses Gudføderskens gråtekanon. Guds Sønns adskillelse fra sin Fader var også adskillelse fra Hans allrene Moder da han steg ned i dødsriket. Til sin moder sier Herren i hemmelighet: Jeg vil frelse min skapning, derfor gikk jeg i døden, men jeg skal stå opp, som himmelens og jordens Gud, og Deg skal jeg opphøye.

Den Hellige og store lørdag

Begravelse av Epitafiet (fredag kveld)

Gudstjenesten aftenen til Den store lørdagen er som en forgård til lørdagen da Kirken forretter Herren Jesu Kristi begravelse. 119 salme: Da de hadde sunget lovsangen gikk de ut til Oljeberget. Med verset: Velsignet er Du, Herre, lær meg dine bud. Dette verset synges alltid i kirken ved begravelser. Salme 119 er delt opp i tre deler og det er som det gamle og det nye testamentet står i en dialog. Liv, hvordan kan du dø, spør kirken. Kristus svarer med salme 119 som er en profeti om ham selv. Han er den som ikke krenker en eneste tøddel i Herrens lov. Han som til enden oppfylte alt som var forutsagt om Ham, Han som av hele sitt hjerte elsket Guds bud. I den følgende bønn til Gudsmoderen skimtes for første gang oppstandelsesmotivet: Verdige, o Jomfru, dine tjenere å få skue din sønns oppstandelse. Sorgens tid nærmer seg slutten, for den strålende engel er på vei til Livgiverens grav for å forkynne for kvinnene med myrra at Kristus er oppstanden. Men ennå stenger stenen for graven og evangeliet om morgenen som vanligvis omhandler oppstandelsen, leses ikke. Men en kanon som omhandler gammeltestamentlige profetier om oppstandelsen; Frelsen gjennom Rødehavet, og fra profeten Habbakuk, Esaias og Jona og om de dødes oppstandelse og om de begravede som står opp av sine graver. Adams synd var dødelig for menneskene men ikke for Gud. Derfor kunne Kristus Gud ikle seg menneskelig kjød og gi seg til lidelsene og døden, for gjennom sin guddommelighet å forvandle det forgjengelige til uforgjengelighet og dermed frelse menneskeslekten fra døden og gi menneskene evig oppstandelse.. Dette er Guds ytterste kjærlighetshandling. Han legger seg i graven, som en oppfyllelse av Kristi ord om hvetekornet som faller i jorden og må dø for å kunne spire til nytt liv. Det er den avsluttende akt av inkarnasjonen og liksom en ny skaperakt. Den gamle Adam er begravet, og den nye står opp. Denne sabbat er høyt velsignet, for i dag har Herren hvilt fra alle sine gjerninger, sies det i kanon.

Aftengudstjeneste lørdag

Gudstjenesten handler om det hemmelighetfulle tidsrom som skiller Herrens død fra Hans oppstandelse, og forteller om den gledefulle og forferdelige hendelse, at Frelseren steg ned i dødsriket. I dag stønner Hades og roper: Langt bedre hadde det vært om jeg ikke hadde tatt imot Marias Sønn, for da han steg ned i meg, ødela Han min makt, knuste kopperportene og oppvakte de fangenes sjeler. Lørdagen er knyttet til Påskedagen og dagen er preget både av Kristi død og oppstandelse. Profetiene om Jesu oppstandelse leses. Alle dere som er døpt i Kristus, har ikledt dere Kristus synges i stedet for Trishagion. Katekumener blir døpt. Alterets og prestens skrud skiftes fra mørkt til lyst. Påsken nærmer seg, men intet bryter den høytidelige taushet.

Påske

Kristi oppstandelse Joh. 1:1-17

Har vært feiret i nåværende form fra 300 tallet, sannsynligvis fra Hl. Kyrillos av Jerusalem. I de tidligste tider tilbragte de troende hele påskenatten i kirken. Påskemorgens gudstjeneste begynner kl 24 med høytidelig prosesjon rundt kirken. Presteskap i lyse og strålende klær, med kors evangeliebok, ikoner og faner, omgitt av de troende med tente lys i hendene, går rundt kirken for å møte Frelseren. Man stanser foran de stengte kirkedører som utenfor graven og det glade budskapet forkynnes; Kristus er oppstanden fra de døde, med døden nedtrampet han døden, og til dem i gravene ga han liv. Og man trer inn i kirken fylt av lys. Påskens kanon begynner. Påsken som menneskelivets overgang til den opprinnelige tilstand – udødelighet, evig liv, markeres.

Det er liv bakom gravene – det er det viktigste budskap i denne påskeglede. Kristus har gjenreist livet for dem som var døde før Hans komme, men som ventet på Ham. Han oppreiser også dem som nå etter Hans komme har vandret bort i troen på Ham og Han vil oppvekke alle som kommer til å dø. Alle vi som venter på Hans annet komme i herlighet, har håp om kun et tredagers opphold i graven, lik Kristus selv. De troende bringer dette gledesbudskap i påsketiden til sine avdødes graver.

Kristus er den nye Påske som han talte til disiplene sine under den Mystiske nattverd (Lk 22, 15-16). Han er det levende offer som gjør alle gammeltestamentlige ofringer overflødige. Han er det Lam som profeten Esaias talte om (53,7). Kristus er vår Påske, sier Paulus (1.Kor. 5,7).

Kristus kommer ut av graven som en Brudgom, la oss møte Ham med lys i hendene sammen med englenes kor og feire Guds frelsende Påske.

Kirkeforening i Moss

Erkebiskop Gabriel har gitt sin velsignelse til å opprette en kirkeforening som skal ligge direkte under erkebiskopen. Søndag 25. mars ble det stiftet kirkeforening i Moss.  Navnet er Hellige Hallvard kirkeforening. Vedtekter ble vedtatt og det ble valgt styre. Man satser på å ha Liturgier en til to ganger i måneden. Det er nå mulig å melde seg inn i kirkeforeningen for ortodokse troende.

FASTE - PÅSKE

Her følger en oversikt over gudstjenestene i fasten og påsken

Før faste:

-Fariseerens og tollerens søndag

-Den bortkomne sønn

-Kjøttforsakelsens søndag - Domssøndag

-Osteforsakelsens søndag - Tilgivelsessøndag

Den store fasten:

Starter mandag etter Osteforsakelsens søndag.Varer i 40 dager, etter forbilde av Jesu faste (Mt 4,2), frem til fredag kveld før Palmesøndag. Den Store og hellige uken/ lidelsesuken er en spesiell fasteuke.

I første uke – Hl. Andreas av Kretas botsbønn.

Hver onsdag - Forutinnviede gavers Liturgi

25. mars – Jomfru Marias bebudelse

Første søndag i fasten – Ortodoksiens søndag

Andre søndag i fasten – Hl.Gregor Palamas

Tredje søndag i fasten – Midtfaste – Det hellige kors (Korshyllningen)

Fjerde søndag i fasten – Hl. Johannes Klimakos (av stigen)

Femte søndag i fasten – Hl. Maria av Egypt

Lasarus lørdag

Palmesøndag – Kristi inntog i Jerusalem

Den hellige uken - Lidelsesuken

Hellige mandag – Hl.Josef, Jakobs sønn.

Hellige tirsdag – De vise og uforstandige Jomfruer (Mt 25,1-13)

Hellige onsdag – Salving av Jesus i Simeons hus (Mt 26,6-13)

Hellige torsdag – Vasking av disiplenes føtter (Joh 13,3-17) –

Den siste nattverd (Mt 26- 17-30) – Bønn i Getsemane (Mt 26,36-46,

Lk 22,39-46) – Judas forråding (Mt 26,47-56)

Hellige fredag – Kristi korsfestelse

Hellige lørdag – Kristi gravleggelse, nedstigning til dødriket

PÅSKE - Kristi oppstandelse

Første søndag etter Påske – Tomassøndagen

Andre søndag etter Påske – Myrrabærende kvinner

Tredje søndag etter Påske – Den lamme mann

Fjerde søndag etter Påske – Den samaritanske kvinne

Femte søndag etter Påske – Den blinde mann

Kristi himmelfart

Sjette søndag etter Påske – Fedrene fra det første økumeniske konsil

Lørdag før Pinse – De hensovnede

Før fasten

I fire uker forbereder vi oss på fastetiden. Vi tar opp temaer som anger som under Tolleren og fariseerens søndag. Tolleren er det som har lært oss Jesus bønnen, som er livsnødvendig for et forhold til Gud. Den fortapte sønns søndag går vi et skritt videre; tilbakevending til Gud gjennom faste og bønn. De to siste søndagene i tiden før den store fasten er Domssøndagen og tilgivelsens søndag hvor det kristne livet videre brettes ut.

Den store fasten:

Starter mandag etter Osteforsakelsens søndag.Varer i 40 dager, etter forbilde av Jesu faste (Mt 4,2), frem til fredag kveld før Palmesøndag. Lørdagen heter Lasarus-lørdag. Den Store og hellige uken eller lidelsesuken er en spesiell fasteuke.

I fasten skal man fokusere på selvdisiplin og fornektelse for å kunne arbeide mer med ting i livet hvor man opplever at man kommer til kort. Fasten er ment å skulle gi større konsentrasjon om viktige og åndelige ting i livet og med Guds hjelp ta kontroll over fristelsene. Fasten skal ikke være en konkurranse i å være flinkest eller å se ned på de som ikke faster slik som en selv. (Rom 13,11-14,4)

Kirkefedrene sammenlignet ofte Fasten med Israels folkets vandring 40 år gjennom ørkenen. For å holde folket fast i troen gjennom denne lange perioden ga Gud folket mange mirakler. Vi husker mirakelet med vannet som strømmet fra klippen og mirakelet med manna i ørkenen.

1.søndag i fasten- ortodoksiens søndag/seier

2.søndag i fasten – Gregor av Palamas

3.s øndagi fasten - Midtfaste - Det hellige kors.

Under gudstjenesten i kveld bæres det hellige kors ut slik at vi kan ære det. På den måten understrekes det alvor det er i fastetiden. I evangeliet om morgenen sies det. ”Den som vil komme etter meg, må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg”. Kristi kors er vårt kors. Vi følger Jesus på hans vei mot Golgata og sin død. En fasteferd koster, liksom et liv gjør det.

Mens korset i gudstjenesten bæres ut i høytidelig prosesjon synger koret: ”Vi tilber ditt kors, o Herre, og vi ærer din hellige oppstandelse.” Korset skal altså ikke bare minne oss om Jesu død, men også hans oppstandelse.

Vi skal i fastetiden bære vårt kors, men det understrekes også den store glede at vi skal følge Kristus til hans oppstandelse som ble vår gjennom vår dåp og som vi fornyer hver eneste påske. Alvoret og gleden går hånd i hånd gjennom fastetiden. Fasten skal være som en lys alvorlighet. Fasten skal hjelpe oss til å gjøre vårt hjerte mykt slik at vi kan åpne det for DHÅ. Slik kan vi kan oppleve vår gjemte hunger for fellesskap med Gud.

Han være lovet i evighet. Amen.

4. søndag i fasten Johannes av stigen

På fjerde søndagen i Den store fasten minnes vi Johannes av stigen eller Klimakos (570-649). Han er et forbilde for oss fordi han realiserte i sitt liv hva Fasten og det kristne liv dreier seg om. Han var en av de store asketene i kirkens liv og levde sitt liv i Sinai. I sitt hovedverk om Den himmelske stigen, summerer han opp erfaringene fra ørkenfedrene. Det kristne liv er som en stige mellom jorden og himmelen med 30 trinn, et for hvert år i Kristi liv. I de 30 trinnene ligger det skjulte livet med Kristus selv. Vår oppgave som troende er å følge Kristus på denne veien til himmelen. Fastetiden er en unik mulighet til dette. Johannes av stigen viser oss det viktigste redskapet vi har i arbeidet med oss selv: Tro, håp og kjærlighet. Han viser oss at asketisme og faste verken har betydning eller verdi hvis det ikke springer ut av kjærlighet. Vi skal elske Gud slik at vi kan leve i hans evige kjærlighet. Anger, sier han, er en tilbakevending til dåpen. Anger er en kontrakt med Gud angående det neste liv. Derfor ber vi Efraim Syrerens bønn hyppig i fastetiden. ”Bønn er tårenes mor og datter” sier Johannes av stigen, ”Det er en soning av syndene, en bro gjennom fristelsene, et bullverk mot sorg og lidelse. Den visker ut konflikter, er englenes verk og gir næring til alt åndelig”. Fastetiden er en fin mulighet til å oppleve at bønnen skaper undre i våre liv .

I denne dagens evangelium fra Markus understrekes det hvor viktig bønn og faste er. Det er to sider av samme sak. Kristus selv fastet før han ble fristet av djevelen, men først etter at han ble døpt i Jordan. På den måten viser Han oss veien. Dåp, bønn og faste er det som gjør oss i stand til å stå imot den ondes angrep. Det er DHÅ som arbeider i oss. Hver påske er som en ny dåp hvor vi kan vende tilbake til det vi engang fikk i vår dåp. Fastetiden er en tilbakevending til dåpens mysterium.

Vi ser i dag at renselse av oss selv er ikke målet i seg selv , men skal lede oss videre inn i det store mysteriet som korset og oppstandelsen. Vi er deltagere i dette store mysteriet, som vi kanskje tok for gitt eller som vi rett og slett glemte. Sammen med Kristus skal vi fortsette vår vandring mot Jerusalem. Da vil vi igjen se og skjønne.

5. søndag i fasten – hl.Maria av Egypt

En av de mest berømte kvinnene i den tidlige kirke. Hennes festdag er 1. april. Hun minnes ikke bare pga sitt asketiske liv, men fordi hennes omvendelse er et fobilde for alle troende.

Liturgiske ressurser

Det er blitt lagt ut en del sider med bønner som kan brukes til personlig oppbyggelse. De kan kopieres eller skrives ut. Det er morgen og kveldsbønner, bønn før og etter nattverden samt timebønnene.

For en ortodoks troende er det viktig å starte og avslutte dagen med bønn og ære ikonene. Gjør det til en vane. Om man ikke rekker alle bønnene, kan man be innlednings og avslutningsbønnene samt noen av bønnene imellom. Har man anledning til å be en av timebønnene i løpet av dagen så vil det bli til velsignelse. Det er særdeles viktig å faste og be forberedelsesbønnene før man mottar nattverden og takke Gud etterpå. Se kirkens regler for faste.

Man kan også be Jesusbønnen i løpet av dagen. Den lyder slik: Herre Jesus Kristus, forbarm deg over meg, en synder. Bruk gjerne bønnesnor og be noen "runder" og be fadervår ved hver store knute/perle. start og slutt med innledningsbønner og avluttningsbønner.

Det er også lagt ut noe om Den guddommelige Liturgien og kalender for 2012. Den er litt tung å laste opp, så det vil bli lagt ut kalender for en måned om gangen.

Patriark Bartholomæos’ fastebudskab 2012

Nåde og fred fra vor Herre og Frelser Jesus Kristus, og fra Os: bønner, velsignelse og tilgivelse.

Lad os, I troende, med glæde tage imod det guddommeligt inspirerede budskab om Den Store Faste.

I den senere tid bemærker vi en øget bekymring. Mange problemer viser sig. Verden lider og kræver hjælp. Vi gennemlever i sandhed en generel prøvelse. Nogle kalder den ”økonomisk depression”, andre siger ”politisk krise”. For os drejer det sig om en åndelig afsporing. Og der findes en behandling. Der foreslås mange løsninger, og man hører forskellige synspunkter. Men problemerne forbliver de samme. Folk føler sig svigtede og alene. Deres dybere væsen bliver overset. De forbliver nedtrykte, forvirrede og fortvivlede. De løsninger, der foreslås, uanset deres retning og ophav, sætter ikke mennesker fri, for i udgangspunktet prisgiver de os som fanger af forgængelighed og død.

Kirken er Herren, Gud-Mennesket Selv, vore sjæles Befrier. Når vi går ind i Kirkens rum, kommer vi ind i en atmosfære af guddommelig trøst, af forsoning mellem Himmel og Jord. Vi går ind hos vore egne. Vor ånd finder ro. Vi finder den himmelske skønhed og åndelig modenhed, ”en hellig duft, som rækker til verdens yderste egne”. Kirken kender alle vore lidelser. Og den har styrke til at befri os. Kirken kalder os til omvendelse. Den indeholder ingen løgn, og den gemmer ingen skjulte ulykker.

Kirken siger hele sandheden. Og den opfordrer os til at se sandheden i øjnene, sådan som den er. Til at indse, at vi er jord og støv. I hellige Andreas af Kretas Bodskanon er der tale om angerens tårer, om den åndelige sorgs hulken, om smerten fra vore sår. Men sjælens ro og åndelig sundhed følger efter dette. Vi har vor Skaber og Frelser. Af Sin overstrømmende nåde har Han sat os i skellet mellem uforgængelighed og dødelighed. Han har ikke forladt os. Han er kommet, og Han har frelst os. Ved Korset har Han tilintetgjort døden. Han har skænket os kødets uforgængelighed.

Siden vi nu er podede på Kristus, hvorfor bekymrer vi os da til ingen nytte? Hvorfor iler vi ikke hen til Ham? Kirken befatter sig ikke med og overlader os heller ikke til forgængelighed. Kirken kender menneskets dybeste behov, og den kommer os til hjælp og sætter os fri. Vi har behov for føde. Men ”mennesket lever ikke af brød alene” (Matt. 4,4). Vi har også brug for åndelig forståelse, men vi er ikke ulegemlige. I Kirken finder vi hele livets fylde og forståelse i gud-menneskelig balance.

Borte fra Gud fordærves og ødelægges mennesker. Dér, hvor materiel rigdom og overflod råder, vinder også skandaløse fristelser og mørk forvirring frem. Dér, hvor mennesker lever, som det passer sig, og modtager alt i taknemmelighed og taksigelse, dér helliggøres alting. Lidet velsignes som tilstrækkeligt, og det forgængelige iklædes uforgængelighedens pragt. Mennesker tager imod det flygtige som en Guds gave. Og allerede her og nu næres vi af vort pant på det evige liv. Ikke blot løses problemerne, men prøvelsernes smerte forvandles til livskraft og giver anledning til lovprisning. Når dette finder sted i os, når mennesker finder hvile og personlig frelse ved at overlade alt til Kristus, vor Gud, da oplyses menneskets sjæl. Da kender vi os selv og hele verden. Da lever vi i tillid til Den Almægtiges kærlighed. Dette giver den troende styrke. Og det formidles, ved en usynlig stråling, som en styrkelse for alle, som hungrer og tørster efter sandheden.

Hele verden har brug for den frelse, som stammer fra Skaberen. Hele verden har brug for troens nærvær og de helliges samfund. Lad os takke vor Herre og Gud for alle Hans velgerninger og for tiden nu med Den Store Faste. Det er en tid, som er velkommen, det er omvendelsens tid. Lad os krydse Fastens ocean sønderknuste og med bekendelse af vore synder, for at vi kan nå frem til den glæde, som er uden ende, over vor Herre, Gud og Frelser Jesu Kristi Opstandelse.

Ham være lov og pris til evig tid. Amen!

Sign. Patriark Bartholomæos af Konstantinopel

Brændende forbeder for jer alle hos Gud.