DEN HELLIGE SIGFRID 15./28.FEBRUAR

Den 15 februari enligt den gamla kalendern firar vi den helige Sigfrid. Enligt Sigfridslegenden skall Sveriges förste kristne konung anhållit hos kung Ethelred II av England att få dugliga kristna präster till Sverige, vilket var bakgrunden till att den Helige Sigfrid lämnade sitt fädernesland och begav sig till Sverige. Han var förmodligen en munk från Glastonbury som blivit missionsbiskop. Biskop Sigfrid hade sina tre systersöner i sitt sällskap, som också de var munkar. De bar namnen Unaman, Sunaman och Vinaman, som i nämnd ordning var präst, diakon och subdiakon. De skall ha landstigit i sydligaste delen av det dåtida Sverige, nämligen Värend, och där firat sin första liturgi på svensk mark. En man utsänd från kungen, Olof Skötkonung, skall ha bevistat mässan och blivit mycket gripen av skrudarnas färgprakt och sångens välljud och rapporterat detta till kungen som genast ville träffa helgonet. När Sigfrid och hans följe första gången rastade i Värend, vid en ort som visade sig vara Växjö, fick Sigfrid Guds befallning att bygga en kyrka på denna plats. På Sigfrids uppmaning antog folket genom beslut på landstinget den kristna läran. Unaman, Sunaman och Vinaman stannade kvar i Värend och förkunnade Evangeliet och så småningom kunde en större kristen församling bildas i Växjö, huvudorten i Värend. Biskop Sigfrid begav sig dock norrut till Västergötland, där Olof Skötkonung residerade. När kung Olof träffade biskop Sigfrid skall kungen ha omvänt sig till kristendomen och låtit döpa sig med sin familj i S:ta Birgitta (Brigida) av Irlands källa vid Husaby på Kinnekulle. Sigfrids systersöner Unaman, Sunaman och Vinaman utövade ett framgångsrikt apostolat i Värend. De blev dock överfallna av hedningarna och halshuggna. Enligt Sigfridslegenden lade mördarna de avhuggna huvudena i ett kar och band en tung sten vid karet och sänket alltsammans i Helgasjön. Sigfrid bad till Gud att Han skulle uppenbara för honom var hans systersöners reliker fanns och en natt såg han tre eldslågor ovanför sjön. Under lågorna fann han martyrernas huvuden, han bar alltsammans i land och skrinlade martyrernas huvuden i den kyrka, som martyrerna själva låtit bygga i Växjö. Den Helige Sigfrid torde sedan ha slutat sina dagar i Växjö omkring 1045-1050 och blev omedelbart vördad som helgon.

I vårt kloster har vi fått en beställning på en ikon av den helige Sigfrid och hans systersöner. För tillfället gör vi efterforskningar och rådfrågar andra ikonmålare om hur helgonen på mest korrekt sätt kan målas, eftersom ikoner av dessa helgon är ovanliga i bysantisk stil. Den publicerade ikonen är en gåva från den rumänska Ortodoxa Kyrkan till domkyrkan i Växjö.

(https://www.facebook.com/KonstantinHelenaForsamling)

 

 

Møte i Jerusalem 2014

Økumenisk Patriark Bartolomeus og pave Frans

I fjor, på sitt  besøk i Roma i forbindelse med innsettelsen  av den nyvalgte pave, inviterte Den Økumenisk Patriark Bartolomeus i pave Frans til en pilegrimsreise til Det hellige Land for å minnes og feire femtiårsjubileet for det historiske møtet i Jerusalem mellom deres forgjengere, patriark Athenagoras og pave Paul VI i 1964.

18. februar 2014 drøftet den hellige synode det kommende møtet i mai som allerede var formelt kunngjort av Vatikanet, mellom økumeniske patriarken Bartolomeus og pave Francis. Møtet vil bekrefte de broderlig forhold mellom de to "søsterkirker" og vil fremme  enhet og forsoning blant kristne kirker samt ikkevold og fred over hele verden, spesielt i Midtøsten.

Uttalelse av Hans All-Hellighet angående møtet i Jerusalem med pave Frans

"Med forventnings glede og en vedvarende følelse av brorskap, gleder vi oss senere i år i den hellige byen Jerusalem, til  jubileums-møte med vår elskede bror i Kristus, Hans Hellighet pave Frans. Dette femtiårsjubileet for det historiske møtet mellom den avdøde pave Paul VI og vår stadig minneverdige forgjenger patriark Athenagoras er en enestående mulighet til å utdype de broderlig bånd mellom Peter og Andreas,  for begge våre bispedømmer skylder sin grunneleggelse fra dem.  Av denne grunn, uttrykker vi i det vi følger i fotsporene til pave Paul VI og patriark Athenagoras,  vårt ønske om å videreutvikle forholdet mellom den romersk-katolske og ortodokse kirker. For to tusen år siden i  gikk lyset ut fra graven i Jerusalem. Kan det være i Jerusalem  der lyset igjen i fred, gjensidig tillit, og broderlig kjærlighet skal skinne klart, av hensyn til våre to kirker og av hensyn til hele verden. "

På Phanar, 18 februar 2014

2014 Catechetical Homily For Holy and Great Lent

+ B A R T H O L O M E W

By God’s Mercy Archbishop of Constantinople-New Rome
and Ecumenical Patriarch

To the Plenitude of the Church:
Grace and Peace from our Lord and Savior Jesus Christ
And Prayers, Blessings and Forgiveness from us

“Behold, now is the favorable time,
now is the time of salvation.” (2 Cor. 6.2)

Beloved brothers and sisters in the Lord,

Our Orthodox Church recommends that, during this period of Great Lent, we focus our attention toward sincere repentance, “the melting pot of sin,” according to St. John Chrysostom. Repentance is the first topic of our Lord Jesus Christ’s preaching and the very essence of the Christian teaching. It is the Church’s daily invitation to us all.

Despite this, many of us have not truly experienced repentance. We sometimes feel that it does not concern us personally because we have not “come to ourselves” in order to comprehend and contemplate how we may have committed any sin. However, as we are taught by the wise teacher of the spiritual life, Abba Isaac the Syrian, and as most of the Church Fathers proclaim through experience, “repentance is necessary even for the perfect.” This is because repentance does not merely signify remorse for our sins and the consequent decision no longer to repeat them, but it also implies a change of our attitudes toward what is better so that we acquire constant improvement before God and the world, as well as continuous increase in love and humility, purification and peace.

In this sense, repentance is an unending journey toward divine perfection, to which we must at all times aim and move. Indeed, since God’s perfection is boundless, our way toward its likeness must also be boundless and endless. There is always a level of perfection beyond what we have achieved, and so we must constantly seek spiritual progress and transformation, as urged by St. Paul, who ascended to the third heaven and beheld the ineffable mysteries: “And we all, with unveiled face, beholding the glory of the Lord, are being changed into his likeness from one degree of glory to another; for this comes from the Lord who is the Spirit.” (2 Cor. 3.18)

The more our internal world is cleansed, the more our spiritual eye is purified, the more clearly we see ourselves and everything around us. Moreover, this change – namely, the improvement in our vision of the reality of this world and the spiritual condition of ourselves – is precisely what repentance is all about. Repentance is a renewed and improved state of spirit, of the condition where we presently find ourselves. Accordingly, then, repentance is the fundamental presupposition of spiritual progress and of acquiring likeness toward God.

Nyhetsbrev februar 2014

HAGIA SOFIA  Uttalelse fra ICOMOS

ICOMOS Turkey - Briefing on the Hagia Sophia Museum

Istanbul, Turkey
2/14/2014

ICOMOS Turkey, the International Council of Monuments and Sites, National Committee of Turkey, recently issued a report (below) regarding two issues of concern have recently emerged regarding Hagia Sophia Museum, the first of those being the plans for the reconstruction of the now extinct building of Hagia Sophia Madrasa, and the second, the public debate surrounding the refunctioning of Hagia Sophia Museum.

Read this article on ICOMOS »

Read Annex: A Brief Historical Investigation of Haghia Sophia (Fatih) Madrasa »

Hagia Sophia Museum, one of the most remarkable monuments of the world, was inscribed on the Heritage List in 1985 as part of the Historic Areas of Istanbul; the inscription brought with it a commitment on the part of the Turkish state to protect and use the monument in accordance with the principles of the World Heritage Convention and related international documents.

Erkebiskop Serafim (Storheim) funnet skyldig i overgrep mot gutter.

 

Erkebiskop Serafim har vært overhode for erkebispedømmet i Canada  og en meget høytstående geistlig i OCA. I 2010 ble han anklaget for å ha misbrukt to gutter seksuelt da han var prest i Winnipeg i Canada for omlag 30 år siden. Han har siden oktober 2010 vært suspendert fra sitt embete. 24. januar 2014 ble han i  retten i  Winnipeg funnet skyldig og må fratre sitt embete. Straffen er ennå ikke bestemt.  Erkebiskopen er av norsk avstamning og har besøkt Norge en rekke ganger, siste gang besøkte han hl.Nikolai menighet. Dessverre har også Den ortodokse kirke opplevd en rekke ovegrepssaker de siste årene. Erkebiskop Serafim er den høyeste geistlige som er blitt dømt. Den hellige synode i OCA ber troende be både for de fornærmede og for erkebiskopen.

www.cbc.ca/news/canada

Uttalelse fra Den hellige synoden:

Stig Frøyshov har sluttet som kantor

Stig er kjent for mange som en enestående kunnskapsrik og hyggelig  kantor og teolog i hl. Nikolai menighet. Han har vært menighetens menneskelige ansikt og mange har følt seg godt ivaretatt når de har kommet til kirken.  Etter mange år som kantor i hl. Nikolai menighet i Oslo har Stig Frøyshov nå sluttet.  Han har hatt en stor betydning for for korsangen og gudstjenestelivet i Norge. Han har formidlet både teologisk, liturgisk og musikalsk kunnskap og  lært opp flere korledere  rundt om i menighetene. Hans plass blir ikke lett å fylle. Han er utdannet fra St. Serge i Paris og St. Vladimir i USA og har doktorgrad fra Sorbonne i Paris. Han arbeider som professor i teologi (liturgikk) ved Universitetet i Oslo. Takk til Stig for den jobben han har gjort så langt. Vi er overbevist om at vi kommer til å ha nytte av hans kunnskap og vennskap i mange år fremover.

HERRENS FREMBÆRELSE I TEMPELET

2./15. februar

  

2. februar feirer Kirken  den store festen for Herrens frembærelse i tempelet. Evangeliet  på denne dagen forteller om hvordan Jesus mor brakte ham til templet slik skikken og påbudet i den gudgitte Moseloven var (Exodus 13:02 , 12 ; Mos 12:2-8). Da den rettferdige Simeon mottok Kristus i sine armer i templet,  visste han umiddelbart at dette var Forløseren, lovet i alle Israels profetier, for han var inspirert av Den Hellige Ånd (Luk 2:26-27). Han sa de profetiske ord  som blir sunget i salmen på slutten av hver vesper:

 "Herre, nå ler du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring  for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel " (Luk 2:29-32 ).

Denne spesielle festen er en del av den store feiringen som begynte førti dager før, med Kristi fødsel (25. desember). Åtte dager senere (1. Januar) ble Han omskåret og deretter døpt (6.januar). Markeringen av disse hendelsene i vår Herres jordeliv danner i utgangspunktet en fest, festen for inkarnasjonen av Guds Ord .
Gud bokstavelig talt, kom inn i verden, i tid og historie. Han var fysisk til stede midt i sitt folk, sine skapninger som han elsker. Vår Herre tok på menneskets natur for å forene det til seg, mennesket som hadde forvillet seg langt fra livets kilde..
Når den rettferdige Simeon tok barnet i sine armer og erklærte at dette faktisk var den inkarnerte Frelser,  "lyset for hedningene, og en herlighet for Israel, "var en ny æra begynt, nemlig Guds nærvær blant sine barn.
Til denne dag feirer alle Kirkens feiringer, uansett hva  minnet kan være,  Kristi eller Teotokos liv eller de hellige,  Kristi nærvær i Hans kongedømme på jorden. Han ville dette Riket og lovet dets umiddelbare tilsynekomst. Og slik som det gamle Israel hadde ventet  Guds rikes komme, venter det nye Israel (Kirken) på det andre og ærerike Kristi komme, oppfyllelsen av Hans rike.

NY BOK OM PATRIARKATETS HISTORIE 1454-98

En viktig bok om Kostantinopels historie 1454-98, skrevet av Demetrios Apostolopoulou og Battle Paizi, har blitt presentert for patriark Bartolomeus. Boken er frukt av mange års forskning og tar for seg de viktige første 50 årene av patriarkatets virksomhet etter Konstantinopels fall. Forfatterne har studert 111 rettsakter for patriarkatet og perioden viser et imponerende spekter av saker i denne vanskelige tiden med gjenoppbygging av det kristne samfunnet under ottomansk styre. Boken er som vist, på gresk, men vi kan håpe den blir oversatt.

30. januar / 12. februar

DE TRE HIERARKER

 

Basilios den store , Gregor Teologen, Johannes Krysostomos

Tropar — Tone 1

Let us who love their words gather together / and honor with hymns the three great torch-bearers of the triune Godhead: / Basil the Great, Gregory the Theologian and John Chrysostom. / These men have enlightened the world with the rays of their divine doctrines. / They are sweetly-flowing rivers of wisdom / filling all creation with springs of heavenly knowledge. / Ceaselessly they intercede for us before the Holy Trinity!

Kontak — Tone 2

O Lord, You have taken up to eternal rest / and to the enjoyment of Your blessings / the divinely-inspired heralds, the greatest of Your teachers, / for You have accepted their labors and deaths as a sweet-smelling sacrifice, / for You alone are glorified in Your saints!

 Matteus evangelium 5,14-19:

Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.  2 Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:  3 Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.  4 Salige er de som sørger; for de skal trøstes.  5 Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.  6 Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes.  7 Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.  8 Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.  9 Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn. 10 Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres. 11 Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. 12 Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder. 13 I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene. 14 I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules; 15 en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset. 16 La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen! 17 I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle. 18 For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen. 19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. 

 

Hellige Efraim Syreren 28. januar / 10. februar

Hellige Efraim Syrerens Bønn

 Af f. Ale­xan­der Schmemann
 (oversatt av ortodoks.dk)

Blandt samt­lige hym­ner og bøn­ner til faste­ti­den er der én, kort bøn, som vi kan betegne som fastebøn­nen par excellence.

Tra­di­tio­nelt til­skri­ves den en af det ånde­lige livs store lærere, Hl. Efraim Syre­ren. Den lyder sådan her:

 

Herre og Her­sker over mit liv. Giv mig ikke doven­ska­bens, mod­løs­he­dens, magt­ly­stens og den tomme snaks ånd.

Men giv mig, Din tje­ner, kysk­he­dens, ydmyg­he­dens, tål­mo­dig­he­dens og kær­lig­he­dens ånd.

Herre og Konge. Lad mig se mine egne for­syn­del­ser og ikke dømme min bror; for Du er vel­sig­net i al evig­hed. Amen.

Bøn­nen afslut­ter alle faste­ti­dens tje­ne­ster på hver­dage. Men hvor­for ind­ta­ger denne korte og enkle bøn en så vig­tig plads i til­be­del­sen gen­nem hele faste­ti­den? Det gør den, fordi den på ene­stå­ende måde opreg­ner alle omven­del­sens ”nega­tive” og ”posi­tive” ele­men­ter. Den udgør, så at sige, en form for ”check-liste” for den enkel­tes per­son­lige ind­sats i faste­ti­den. Ind­sat­sen sig­ter først og frem­mest på at befri os fra nogle basale ånde­lige syg­domme, som for­mer vore liv og prak­tisk talt gør det umu­ligt for os at begynde at vende os til Gud.

JERUSALEM-PATRIARKATET MENER DET KUN KAN VÆRE EN STAT I DET HELLIGE LAND 

 

Det vil aldri være mulig å etablere to stater i Det hellige land, en jødisk og en palistinsk. sier erkebiskop Teodosios av Sebastia i Jerusalem-patriarkatet. Erkebiskop Teodosius er den første arabiske biskop i Jerusalem-patriakatet og er en viktig røst for arabiske ortodokse i Det hellige land. Han var for noen år siden invitert av det ortodokse kirkeakademiet å komme til Norge, men ble forhindret av de vanskelige forhold i Israel.

Man kan ikke ha krig for alltid, sier han, fred er nødvendig. Men to stater kan aldri bli vellykket. En demokratisk stat for alle innbyggere i Det hellige land med jøder, kristne og muslimer med ett parlament, regjering og leder av staten er den eneste mulighet.

Erkebiskopen forteller hvordan han befinner seg selv i en vanskelig situasjon. Han ble født i Israel og er Israelsk statsborger og reiser med Israelsk pass. Men fordi han som arabisk biskop tar opp palestinernes rettigheter, blir han av Israelsk etterretningstjeneste oppfattet som en fiende av Israel.  

theorthodoxchurch.info

PATRIARK BARTOLOMEUS VIL IKKE BLI REPRESENTERT VED TRONSTIGNINGEN AV DEN NYE ERKEBISKOPEN I TSJEKKIA OG SLOVAKIA

 

 Romphea  nyhetsbyrå har rapportert at patriark Bartolomeus av Konstantinopel ikke vil sende sine representanter til innsettelse av erkebiskop Rastislav av Tsjekkia og Slovakia.
 

Konstantinopel sier at den ikke anerkjenner den nyvalgte leder av kirken i Tsjekkia og Slovakia, da valget ble gjennomført uten tilstedeværelse av locum tenens Metropolitt Simeon av Brno og Olomouc.

BYGGING AV RUSSISK ORTODOKS KIRKE I PARIS HAR BEGYNT

Byggingen av russisk ortodokse kirke i Paris har begynt. Den skal bygges ved Seinen i nærheten av Eifeltårnet. Kirken vil sannsynligvis bli en av de mest profilerte ortodokse kirker i utlandet. Kirken skal bygges i kalkstein og glass, med gylne kupler i tradisjonell russisk stil. Det skal også bygges et kultur-senter og en barneskole for 150 barn. Det er beregnet at kirke og kultursenteret vil koste 100 millioner Euro. Myndighetene ga i januar endelig grønt lys for bygging etter over 3 års planlegging. Man håper at kirke og senter vil være ferdig i løpet av 2 år.

Det bor 10.000 russere bare i Paris og flere titusen i hele Frankrike. Etter revolusjonen i 1917 kom det 150-200.000 russere til Frankrike hvis etterkommere nå har fransk statsborgerskap. Mange av dem tilhører vårt (Paris-eksarkatet) erkebispedømme som ble opprettet for eksilrussere etter revolusjonen. 

Den russiske kirke har de senere årene bygget kirker i mange europeiske byer og rundt omkring i verden. De har også prøvd å ta tilbake flere av vårt erksbispedømme sine kirker som de mener er russisk eiendom. Vår katedral i Paris ble værende i vårt erkebispedømme, og det er grunnen til at russerne nå bygger en ny kirke i Paris.  Katedralen i Nice ble ganske nylig overtatt av russerne etter langvarig rettsak med vårt erkebispedømme.

 LÆREBØKER OM ORTODOKS TRO
PÅ SVENSK

 Det finnes lærebøker i ortodoks tro for bruk i skolen skolen helt opp til trinn 9. De er laget i Finland på finsk og er oversatt til svensk. De et utstyrt med fargerike bilder og ikoner.  Den første boken "Sofias liv" brukes 1. og 2. skoleår. Her følger vi Sofia og hennes familie gjennom kirkeåret. Man tar for seg hvorfor og hvordan vi feirer de kirkelige festene og barna lærer om Jesu liv.




Andre boken "Ett liv i Kyrkan" for det 3. og 4.  skoleåret inneholder fortellinger fra Bibelen og behandler kirkekunnskap, bønner og sanger.  3. skoleår tar man for seg fortellinger fra Det gamle testamentet mens 4. skoleåret konsentrerer man seg om Kristi undervisning.





I boken "Min Kyrka" for 5. skoleåret lærer elevene å bruke Bibelen. De lblir kjent med sin egen kirke og med andre ortodokse kirker i verden . Man tar også for seg andre kristne kirker og religioner. 

I 6. skoleåret brukes boken "Kyrkan lever". Her blir elevenes
bibelkunnskap utdypet og man lærer om Den ortodokse kirkens gudstjenester.

Bøkene kan brukes både i kirken og i hjemme. Med gode bilder blir det en enkel oppgave for foreldre og trosopplærer å tilpasse bøkene språklig. Barna lærer seg svensk fort.

Bøkene kan bestilles HER

8.skoleår

7.skoleår

NY 9. skoleår NY

Pilgrimsresa till Gamla Valamo 25-31 maj 2014

Johannesakademin arrangerar en pilgrimsresa till Gamla Valamo kloster  25-31 maj 2014
Valamo kloster ligger på en ö i sjön Ladoga och det är en plats dit pilgrimer färdats i många hundra år. Välkommen med på en yttre och inre resa till det som ofta kallats för ”Nordens Athos”, en legendarisk plats i Rysslands och Finlands historia! Med moderna hjälpmedel som buss och båt tar vi oss dit men väl där gör vi också en egen pilgrimsvandring.

Avresa sker söndagen den 25 maj kl 17.00 med M/S Silja Serenad. Från Helsingfors går sedan resan till Villmansstrand (Lappeenranta) där övernattning sker. Därefter vidare färd till Sortavala och bärplansbåten till ön Valamo. Onsdagen och torsdagen tillbringas på klostret med dess vackra omgivningar och många kapell.
Återfärden sker sedan med en övernattning i Imatra, besök i Borgå och hemfärd med båt från Helsingfors. Ankomst till Stockholm lördagen den 31 maj kl 09.00.
Priset för resan är 980 € per person i dubbelrum/hytt (nuv. kurs ca 8820 SEK) resp.1.233 € per person i enkelrum/hytt (dock finns inte enkelrum på hotel Igumenskaya under vistelsen på Valamo), Reservation för ev. prisändring fr o m 2014.
Bindande anmälan senast 13/2 2014 till chrestinapahlsson@gmail.com som också ger mer detaljerade upplysningar om resan.
Johannesakademins medlemmar har företräde tom 1 februari 2014!

http://johannesakademin.wordpress.com/ 

Ekumenisk konferens om dopet

Ekumenisk konferens om dopet

Ett enda dop är temat för den ekumeniska konferens som hålls 9 juni kl 9.30–16.00 på Nya Slottet, Bjärka-Säby.
Samtidigt som dopet är grunden för de kristnas enhet har det blivit en ekumenisk stötesten. Rörligheten mellan samfunden och folkkyrkans försvagning ställer nya frågor om den kristna initiationens innebörd och villkor.

I seminariet utmanas vi av mångfalden av doppraxis och dopteologi i den tidiga kyrkan och får gemensamt reflektera över dopets innebörd, hemort och konsekvenser idag. Hur kan dopet få vara ett i en värld där kyrkorna är många?
Medverkande: biskop Anders Arborelius, biskop Carl-Axel Aurelius, pastor Sten-Gunnar Hedin, professor Samuel Rubenson och pastor Peter Halldorf.
För mer information, kontakta info@johannesakademin.se

johannesakademin.wordpress.com 

Kommuniké fra Erkebispedømmerådets administrasjon 6. februar 2014

Erkebispedømmerådet hadde møte 5. februar hvor   Eugene Czapiuk ble valgt som viseformann, Serge Runge som sekretær og Mr. Alexander  Victoroff som kasserer etter forslag fra erkebiskop Job av Telmessos.

Det ble også besluttet å innkalle til et pastoralt møte og et møte for prestekoner 1. mai 2014 som vil bli etterfulgt av  bispedømmets pilegrimsutflukt 2. mai  

Hans Eminense erkebiskop Job Telmessos og hele Rådet for erkebispedømmet takket forrige erkebispedømmets administrasjon og spesielt Michel Sollogoub som fungerte som sekretær i nesten ti år, for arbeidet.

                        Prosti-konferanse i England

 

Det engelske prosti arrangerer prostikonferanse
fredag 23. til mandag 26. mai 2014.
Det vil finnested på  High Leigh Conference Centre,
Hoddesdon, Hertfordshire

  KART

Tema:

FREEDOM IN CHRIST

Konferansen er åpen for deltagere fra Norge.

exarchate.org.uk

MAXIMOS BEKJENNEREN 21.jan/3.febr.

Maximus bekjenneren, også kjent som Maximus teologen og Maximus av Konstantinopel, (sannsynligvis født i 580, død 13. august 662) var en kristen munk, teolog og forfatter. I sine yngre dager var han en offentlig tjenestemann som gjorde tjeneste for den bysantiske keiseren Herakleios, men han ga opp livet i politikken og gikk i kloster.
Maximus flyttet til Karthago, studerte flere nyplatonske forfattere, og ble selv en anerkjent forfatter. En av vennene hans gav uttrykk for den kristologiske læren som kalles for monoteletismen, og Maximus ble på den måten dratt inn i kontroversen rundt dette temaet. Maximus støttet den kalkedonske posisjonen, at Jesus hadde både en guddommelig og en menneskelig vilje. For den store innsatsen han la ned i denne kampen blir han æret både i østlig og vestlig kirkelig tradisjon. Posisjonen Maximus tok, gjorde at han ble sendt i eksil. Men dette var bare en kort tid før han døde. Teologien hans ble derimot tatt opp av det tredje konsilet i Konstantinopel, og han ble regnet som helgen kort tid etter sin død. Han blir i dag feiret enten 13. august eller 21. januar alt etter hvilken kalender man bruker.


MER PÅ WIKIPEDIA