Støtte til Rom-folket

Fader Olav og presbytera var på besøk i Rom-leiren ved Sognsvann onsdag 31.oktober med noen sekker med varme klær. Standarden i leiren er meget dårlig og de trenger det meste. Det anbefales at de som har klær og soveposer mm. de kan avse, tar selv en tur eller leverer det hos f.Olav. Penger kan også settes inn på kirkens konto. Vi vil videreformidle klær og penger direkte.

Mange er fromme ortodokse troende. De trenger var omsorg og bønn.

se også romfolk.no

 

Hl. APOSTEL OG EVANGELIST LUKAS
18./31.OKTOBER

Den hellige apostel og evangelist Lukas var opprinnelig fra syrisk Antiokia,  en følgesvenn av den hellige apostelen Paulus (Fil.1:. 24, 2 Tim 4:10-11), og en lege opplyst i den greske medisinske kunst.  Som en av de sytti apostler, ble hl Lukas sendt av Herren med de andre for å forkynne Guds rike. (Luk 10:1-3). Etter oppstandelsen viste Herren Jesus Kristus for hl Lukas og Kleopas på veien til Emmaus.Lukas ledsaget hl Paul på sin andre misjonsreise, og fra den tid var de uadskillelige. Når Paulus 'medarbeidere hadde forlatt ham, ble bare Lukas værende for å hjelpe ham i hans tjeneste (2. Tim. 4:10-11). Etter martyr-døden til  apostlene Peter og Paulus, forlot hl Luke Roma for å forkynne i Akaia, Libya, Egypt og Thebaid. Han endte sitt liv med martyrdøden i byen Theben.

Ifølge tradisjonen malte  hl Lukas det første ikonet av Guds Mor. "La nåde fra Ham som ble født av meg og min nåde være med disse ikonene," sa den All-rene Jomfru etter å ha sett ikonene. hl Lukas malte også ikoner av  apostlene Peter og Paulus.  Lukasevangeliet ble skrevet i årene 62-63 i Roma, under veiledning av apostelen Paulus. I de innledende vers (1:1-3), setter  Lukas nettopp frem formålet med arbeidet sitt. Han foreslår å ta opp i kronologisk rekkefølge, alt kjent av kristne om Jesus Kristus og hans læresetninger. Ved å gjøre dette, fastsatte han et fastere historisk grunnlag for den kristne lære (1:4). Han  undersøkte nøye fakta, og gjorde  bruk av muntlig tradisjon i Kirken og av hva All-rene Jomfru Maria selv hadde fortalt ham (2:19, 51).
 Lukas skrev også Apostenes gjerninger i  Roma rundt 62-63 e.Kr. Apostlenes gjerninger, som er en videreføring av de fire evangeliene, snakker om verkene og fruktene av de hellige apostler etter Frelserens himmelfart. I sentrum av fortellingen er de hellige apostlenes konsil i Jerusalem i år 51, en kirke-hendelse av stor betydning, noe som resulterte i separasjon av kristendommen fra jødedom og sin uavhengige formidling i verden (Apg 15:6-29 ).

De hellige relikvier av hl Lukas ble tatt fra Konstantinopel og brakt til Padua, Italia på et tidspunkt i historien. Kanskje dette var under den beryktede 4. korstog i 1204. I 1992 ba Metropolitan Hieronymus (Jerome) av Theben den romersk-katolske biskopen i Theben å få en del av hl Lukas relikvier til helgenens tomme grav i den ortodokse katedralen i Theben.Den romersk-katolske biskopen Antonio Mattiazzo av Padua,  som bemerket at ortodokse pilegrimer kom til Padua for å ære relikviene, mens mange katolikker ikke engang visste at relikviene var der, oppnevnte et utvalg som skulle undersøke relikviene i Padua, og skallen av hl Lukas i Den katolske katedralen i St. Vico i Praha.Skjelettet ble bestemt til å være at en eldre mann med sterk kroppsbygning. I 2001 ble en tann funnet i kisten bestemt til å være i samsvar med DNA av syrerne som bor i nærheten av området av Antiokia fra 72-416 e.Kr. Skallen i Praha passet perfekt hals-beinet. En tann funnet i kisten i Padua passet også  kjevebenet av skallen.Biskop Mattiazzo sendte så et ribben fra levningene til Metropolit Hieronymus for  å bli æret i St Luke opprinnelige grav i den ortodokse katedralen i Theben.

7. økumeniske konsil

 

FEDRENE PÅ 7. ØKUMENISKE KONSIL I NIKEA

16./29. oktober minnes kirken de 350 hellige fedre av det 7.  Økumeniske Konsil  under hellige patriark Tarasius (februar 25).

Kirkemøtet i 787, den andre som ble holdt i Nikea, motbeviste Ikonoklastenes kjetteri under regimet til keiserinne Irene og hennes sønn Konstantin Porphyrogenitos.

Konsilet bestemte at ærbødighet for ikoner ikke var avgudsdyrkelse (Exodus 20:4-5), fordi ære vist til ikonene ikke er rettet mot tre eller maling, men går til urbildet (personen som er avbildet). Konsilet tillot også fremstilling av Kristus begrunnet ut fra inkarnasjonen, at Han ble menneske og tok bolig i blant oss. Faderen, på den annen side ikke kan være representert i hans evige natur, fordi "ingen har sett Gud " (Joh 1:18).

I gresk praksis blir de hellige  Fedre fra 7. Økumeniske Råd minnet 11. oktober (hvis det er en søndag), eller på søndag som følger 11. oktober. Ifølge den slaviske MENAION, hvis 11.oktober faller på mandag, tirsdag eller onsdag, flyttes minnesdagen til foregående søndag.

GM av Iveron

Guds Mors ikon av Iveron  13./26. okt.

befinner seg på Det hellige fjellet Athos. Det har blitt æret for mange mirakler. Beretninger om det undergjørende ikon ble spredt over hele Russland av pilegrimer. Hans Hellighet patriark Nikon (da fortsatt Abbot av Novospasky klosteret) spurte Abbot Pachomius av Iveron klosteret på Mt Athos, (som var i Moskva for å samle almisser til klostre på Athos) å levere en kopi av det undergjørende Iveron Ikon av den hellige Mor.

Athos munk Iamblichos malte kopien av Iveron Ikonet, og etter å ha arbeidet et år ble ikonet ble ført til Moskva, ledsaget av munkene på Athos. På den 13. oktober 1648 ble det høytidelig møtt av en stor del av folket.  Iveron Ikonet ble i den russisk-ortodokse kirken også æret av Herren med mange mirakler

Iveron Ikonet markeres også 12. februar, 31. mars , og på Lyse tirsdag.

hl.Johannes av Riga

Hl. Johannes av RIGA  12./25. oktober 

Han ble født Jānis Pommers i 1876 i en latvisk bondefamilie i området Lazdona, en landsby i Vidzeme regionen Latvia, nær byen Madona. Hl.Johannes var en svært energisk prest hvis tjeneste som erkebiskop av Riga og Latvia ofte besto av å bygge bro mellom Latvias etniske grupper, spesielt mellom russere og latviere.  Han var også politisk aktiv og var  medlem av parlamentet i Latvias nasjonalforsamling, Saeima.

Hl Johannes led martyrdøden  natten  til 12. oktober 1934, i erkebiskopens residens ved Kish Lake (latvisk: Ķīšezers) utenfor Riga sentrum. Selv om hans snikmordere aldri ble pågrepet, har de blitt antatt å være agenter for den bolsjevikiske regimet i nabolandet Sovjet-Russland. Han hadde møtt denne forfølgelse  som erkebiskop av Penza og Saransk ( 1918-1921).

I 1921, det året hl. Johannes kom tilbake til Latvia, hadde hl. Tikhon av Moskva, senere patriark av den russisk-ortodokse kirken, gitt uavhengighet til den latviske ortodokse kirke. Derfor  ble hl. Johannes den første latviske erkebiskopen. Kirkerettslige problemer oppstod med hans martyrdom, som varte fra 1936 til 1940, og  latviske ortodokse kirkes lidelser  økte igjen i løpet av Latvias sovjetiske okkupasjonen som varte fra den andre verdenskrig frem til 1991. I 1992 ble den latviske ortodokse kirke semi-autonom, med en høy grad av selvstendighet under Moskva patriarkatet, men manglet autokefali. Dermed bærer den moderne pastorale etterfølger til hl. Johannes av  Riga tittelen Metropolit.

Den dagen i hl Johannes led martyrdøden er hans festdag; 12. oktober. Hans kanonisering skjedde lokalt i 2001, etter å ha blitt anerkjent allerede mange år før av den russiske ortodokse kirken utenfor Russland.
Til tross for den forferdelige måten helgenens led martyrdøden på, hvor han fikk både skuddskader og ble brent, ble hl. Johannes kropp funnet intakt i 2003.

Hans skrin befinner seg i Den russisk-ortodokse Fødsels-katedralen i Riga.

Translasjon av Herrens kors

Translasjon (overføring) av en del av det Livgivende kors fra Malta til Gatchina (12./25.okt)

sammen med Philermos ikon av Guds Mor, og høyre hånd til Døperen Johannes fant sted i år 1799. Disse hellige ting ble oppbevart på øya Malta av den katolske  St Johannes ridderorden av Jerusalem. I 1798 da franske styrker okuperte øya, vendte de maltesiske riddere seg til Russland for å be om beskyttelse. Den 12. oktober 1799 tilbød de disse gamle hellige ting til keiser Paul I, som på denne tiden var på Gatchina. Høsten 1799 ble de hellige relikvier overført til St. Petersburg og plassert i Vinterpalasset i kirken viet til  "Frelseren Ikke av hender gjort" ikon. Festen for denne hendelsen ble etablert i 1800.

Etter gammel tradisjon ble Philermos ikon av Guds Mor malt av den hellige evangelisten Lukas. Fra Jerusalem ble det overført til Konstantinopel, hvor det befant seg i  Blachernae kirken. I det trettende århundre ble det tatt derfra av korsfarerne, og fra den tid ble ikonet oppbevart hos ridderordenen av St. Johannes.

GM Jerusalem

Guds Mors ikon av Jerusalem 

(12./25.okt)

ble etter tradisjonen malt av den hellige evangelisten Lukas femten år etter Herrens himmelfart

I året 463 ble ikonet overført til Konstantinopel. Den bysantinske hæren førte  Jerusalem Ikonet i kamp da de slo tilbake en invasjon av skyterne. I 988  ble ikonet  overført til Korsun og gitt til den hellige fyrst Vladimir. Da folket i Novgorod aksepterte kristendommen, sendte hl Vladimir dem dette ikonet. I 1571 overførte Ivan den Grusomme  ikonet til GF hensovnelseskatedral i Moskva. Under Napoleons invasjon i 1812, ble det opprinnelige ikonet stjålet  og brakt til Paris. En  kopi ble plassert i hensovnelses-katedralen.

Jerusalem Ikonmarkeres også den 13. november, og på femte lørdag i den store fasten.

Fra bispedømmet

Kommuniké fra bispedømmets administrasjon

16 oktober 2012

Lørdag 13. oktober da erkebiskop Gabriel kom tilbake fra et besøk i klosteret Gudføderskens beskyttelse , fant  han i sin post en  innkalling til møte i Paris 'Tribunal de Grande Instance' (tingrett) forlangt av fem medlemmer i  Alexander Nevskij-katedralen i Paris´ råd: Diakon Jean Drobot, Madame Karin Wothe, Hr Basile de Tiesenhausen, Hr Viktor Loupan, Hr Vadim Tichonicki. Disse fem medlemmer, som er i konflikt med erkebiskop Gabriel, har besluttet å løse sin uenighet for en domstol ved å innkalle erkebiskop Gabriel som rektor og president for 'Association cultuelle' ved katedralen.
Ved å forfølge sin erkebiskop i en sivil domstol  , er disse fem personer involvert i en handling som er i strid med kanonene (canons 6 av andre økumeniske konsil, 9 av 4. Økumeniske Råd, 12 av Rådet for Antiokia, 15 i Rådet for Carthage). En geistlig eller en lekmann kan ikke ty til de sivile domstoler mot sin biskop.

I samsvar med kirkens regler og vedtekter i erkebispedømmet (artikkel 8, § 5), har erkebiskopen henvist saken til disiplinærutvalget for å avgjøre denne saken. Disiplinærnemnden er sammensatt av erkeprest Vladimir Yagello (leder), Protopresbyter Anatole Rakovitch,  erkeprest Jivko Panev og erkeprest Serge Sollogoub.

Erkebiskop Gabriel ønsker å uttrykke sin dype følelser og sin smerte i forbindelse slike handlinger. Han kaller på alle de troende av vårt bispedømme til å be om at fred og harmoni kan bli gjenopprettet i våre hjerter.

Ny kanonisering

Kanonisering av to tidligere medlemmer av erkebispedømmet vårt

Den hellige synode i det økumeniske patriarkatet har kanonisert  11 nye martyrer fra Estland, som ga sitt liv for Kristus i årene 1940-1941, under den første okkupasjonen av Estland av Stalins hær. Det er erkeprest Vasilli Ritskok, prestene Johannes Kraav, Ioann Sergejev, Arteemi Vapper og Nikolai Leisman, diakonene Vassili Astanin  og Peeter Koslov,  presbytera Marta Leisman, leg personene Ioann Lagovski, Theodor Pettai og hans kone Anna Pettai. Merkedagen er  planlagt  14 juni, sørgedag i Estland for deporterte og ofre for okkupasjonen.

Blant disse nye martyrer, har begge bodde noen år i Paris:

- Fader Ioann Sergejev var student ved Institutt for Saint Serge ortodokse seminar (Paris) 1930-1934. Han ble arrestert 14. juni 1941, og ble dømt til 10 år i fangeleiren Sosna, i distriktet Sverdlovsk. Han døde i fengselet 22 februar 1943 i en alder av 35 år.
- Legman Lagovski Ioann. Han bodde i Paris i årene 1930-1933,
hvor han var en leder av ACER og redaktør av tidsskriftet "Vestnik". Det var også som medlem av den utøvende grenen av den estiske ACER og som medlem av styret i Kirken i Tartu at han ble arrestert den 5 august 1940, deportert, torturert og skutt  30 juli 1941 i en alder av 51 år.

FN matvareuke

Hans All-Hellighet Bartolomeus  vedrørende verdens matvareuke
Til ærede José Graziano da Silva, generaldirektør for FNs organisasjon for mat og landbruk, vår elskede i Herren: nåde og fred fra det høye.
Det er med oppriktig glede at vi kommuniserer med deg svar på ditt  brev for å informere oss om den kommende Verdens matvareuke, som ble etablert av FN og vil bli fulgt over hele verden 15-19 oktober 2012. Årets tema er "Bærekraftig fred for en bærekraftig fremtid."
I en verden som stadig er delt av uhemmet rikdom og grådighet så vel som av uforsvarlig fattigdom og lidelse, vil vi gjerne understreke det moralske imperativ om å overvinne sult i verden, spesielt på Afrikas Horn og Sahel. Videre, i en tid med økende forståelse av sammenhengene i alle mennesker og alle ting, vil vi gjerne understreke vår etiske ansvar for å innføre et enklere og mer sparsommelig liv på grunn av bærekraftig balanse i vår verden, spesielt på grunn av fremtidige generasjoner .

Vi er alle møtt med følgende utfordringer: Hvordan kan vi leve på en slik måte som fremmer fellesskap og harmoni, snarere enn splittelse og lidelse? Hvordan kan vi erkjenne "jorden som Herrens" (Salme 23,1), snarere enn som vår egen? Og hvordan kan vi bevege oss bort fra det vi ønsker å det verden trenger?
Derfor har vi helhjertet oppfordre alle våre trofaste i ortodokse kirker over hele verden til å huske dem som lider og å arbeide gjenopprette et rettferdig samfunn, der alle har nok, der maten er delt, og hvor ingen barn lider på noen måte av underernæring. Dette gir en dypere innsikt gjennom den kristne praksis i fasten, som har som mål ikke så mye på å gi opp, men heller å gi. Dette er også de grunnleggende implikasjoner av eukaristiens sakrament, som er svanger med muligheten til å utdype vår forståelse av fellesskap.
Vi ber om at du blir velsignet med en fruktbar tjeneste i dine oppgaver innen FNs organisasjon for mat og landbruk, bønnfaller vi vår allmektige Gud for å veilede deg og holde alle hans folk i kjærlighet og fred.

† Bartholomew
Erkebiskop av Konstantinopel-Nye Romog Økumenisk Patriark

Patriarken i Vatikanet

Torsdag 11. oktober 2012, på invitasjon fra Hans Hellighet pave Benedikt XVI besøkte Økumenisk Patriark Bartolomeus Roma, hvor han talte til folkemengden på Petersplassen og leverte en adresse i anledning 50-årsjubileet siden åpningen av andre Vatikankonsil.

 

 

Kurs ikonmaling

Kurs i bysantinsk ikonmaling i hl. Nikolai kapellet på Majorstuen
hl. Nikolai kapellet er i Majorstuen kirke (Kirkeveien 84, Oslo)

Arrangør: Det ortodokse kirkeakademi
Kveldskurs i hl. Nikolai kapellet i Majorstuen kirke på Majorstuen, Oslo
hver torsdag kveld, kl.18:00 - 21:00, 8 kurskvelder
start: 20. september 2012 (Det er ikke kurs i høstferien-uke 40)

alle trinn (nybegynnertrinn også)
(det er forutsatt at elevene har gjennomført forrige trinn for å fortsette med neste)

Generell informasjon om kurset:
Det finnes ingen aldersgrense og det kreves ingen tidligere tegneerfaring eller kvalifikasjoner. Det læres å tegne og male ved frihånd fra begynnelsen, å bruke fargene, lage fargetoner og fargenyanser selv. Det oppgis en spesiell metode hvor man kan rette maleriet selv og være uavhengig av læreren. Kurset inneholder grunnleggende (trinn 1) og viderekommende (trinn 2 og 3, 4, 5) teori om tegning og bruk av farger.

antall personer på ikonkurset: maks 10,
kursavgift: 1900,-
(i tillegg kommer utgifter til materialer, materiallisten sendes ved påmelding)

adresse: Kirkeveien 84, Oslo
(i nærheten av Majorstuen t-bane/ bussholdeplass)

påmelding innen 17. september 2012 til Nikol Konstante, nikolkonstante@gmail.com

Forherligelse av de hellige

 
-->
Forherligelse av de hellige i den ortodokse kirke

Denne artikkelen ble skrevet av Fr. Joseph Frawley, et medlem av den ortodokse kirken i Amerikas kanoniserings kommisjon. Det ble opprinnelig publisert i april-mai 2000 utgaven av The Orthodox Church Newspaper. Mens forherligelse av helgener i den ortodokse kirke har pågått i nesten 2000 år, er det få mennesker i dag som er sikker på hvordan dette egentlig skjer. Lager Kirken helgener? Er det spesielle kommisjoner som bestemmer hvem som kan bli vurdert for helgenkåring? Er hellige "valgt" av et flertall stemmer? Må en person  utføre et visst antall mirakler for å kunne regnes som en helgen? Svarene på disse spørsmålene kan være overraskende for noen.Vi vet at det er flere kategorier av helgener: " profeter, evangelister, martyrer, asketer, hellige biskoper og prester, og de som lever et rettferdig liv i verden. Det de alle har til felles er hellighet i livet. Tre ganger i 3.Mosebok (11 Ch, 19 og 20) ber Gud oss om å være hellig, fordi han er hellig. Vi må vie oss selv, for vi er hans folk. Hl Peter gjentar dette budet i det nye testamentet, utfordrer oss til å adlyde Guds bud og etterleve vår vilje til hans vilje (1 Pet 1:16). Alle er utfordret til å manifestere hellighet i sitt liv, for vi alle må bli helgener! Dette er vår spesielle - og felles - kall fra Gud. Det er ikke noe som er reservert for presteskapet, munker, eller de som er "mer fromme." Alle som har blitt døpt til Kristus må leve på en slik måte at Kristus lever i oss. "Vet du ikke," spør hl. Paulus, "at du er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?" (1 Kor 3,16). Så, er forherligelse av helgener i den ortodokse kirke en erkjennelse av at Guds hellighet er manifestert i Kirken gjennom disse nåde-fylte menn og kvinner hvis liv ble til behag for Gud. Svært tidlig, anerkjente Kirken de rettferdige Kristi forfedre, de som spådde hans komme (profetene), og de som forkynte evangeliet (apostler og evangelister). De som risikerte sitt liv og ga sitt blod for å vitne om Kristus (Martyrs og bekjennerne) ble også anerkjent av Kirken som helgener. Det var ingen spesiell helligkåringsprosess, men deres relikvier ble verdsatt og de årlige fester for deres martyrdom ble feiret. Senere ble asketer, som fulgte Kristus gjennom selvfornektelse, regnet blant de hellige. Biskoper og prester som forkynte den sanne tro og kjempet mot kjetteri ble lagt til listen. Til slutt ble de i andre samfunnslag som manifesterte hellighet anerkjent som helgener. Mens forherligelse av en helgen kan initieres på grunn av mirakler,  er det ikke en absolutt nødvendighet for kanonisering. Den romersk-katolske kirke krever tre bekreftede mirakler for å gjenkjenne noen som helgen, krever den ortodokse kirke ikke dette. Det er noen helgener, deriblant Hellige Nikodemos av Det hellige fjell (14. juli ) og Hellige Innocent av Moskva (31. mars), som ikke har utført noen mirakler, så vidt vi vet. Det som trengs er et dydig liv i åpenbart hellighet. Og en helgens skrifter og forkynnelse må være "fullt ortodokse," i samsvar med den rene tro som vi har mottatt fra Kristus og apostlene og undervist av Fedre og de økumeniske konsiler. Kan Kirken "lage" en helgen? Svaret er nei. Bare Gud kan gjøre det. Vi ærer dem som Gud selv har herliggjort, ser i deres liv sann kjærlighet til Gud og sin neste. Kirken anerkjenner bare at en slik person har samarbeidet med Guds nåde i den grad at hans eller hennes hellighet er hevet over tvil. Er hellige "valgt" av spesielle komiteer eller ved flertallsvalg? Igjen, er svaret nei. Lenge før en offisiell undersøkelse av en persons liv er gjort, er  personen æret av folket der han eller hun levde og døde. Hans eller hennes minne holdes levende av folk som ber for hans eller hennes sjel eller som ber ham eller henne for forbønn. Noen ganger vil folk  besøke hans eller hennes grav eller har ikoner malt gjennom sin kjærlighet for personen. Så kommer en forespørsel, vanligvis gjennom bispedømmets biskop, om at  kirken  erkjenner  personen som en helgen. En komité, blir dannet for å undersøke livet til den personen som blir vurdert for forherligelse og å avgi rapport til den hellige synode med begrunnelse hvorfor personen bør eller ikke bør anerkjennes som en helgen. Når den hellige synode bestemmer seg for å regne  personen blant de hellige, og får ikoner malt og liturgiske tjenester komponert. Den formelle Æring begynner med en endelig minnegudstjeneste for personen om å bli kanonisert, hvoretter Vesper og Matutin med spesielle salmer til helgen blir sunget og helgenens ikon avduket. Helgenens liv blir publisert og datoen for hans eller hennes markering. De andre ortodokse kirker blir varslet om æringen, slik at de kan plassere den nye helgenens navn på sine kalendere. Gjennom bønnene til alle de hellige, kan vi bli oppmuntret til å følge deres eksempel. (OCA)

KOSOVO

Enda en kirke i Kosovo skjendet 

-->

Denne gangen er det kirken St. Michael i Štimlje. Kirkebygget ble plyndret og vanhelliget. Uidentifiserte vandaler ødela fragmenter av veggmaleriene og banket av maling fra ansiktet til de hellige. Søppel, kloakk og døde fugler ble lagt i kirkebygningen.

St. Michael ble bygget i Štimlje og dekorert av den berømte serbiske kunstneren Uroš (1857-1953). I august 1999 sette anti-kristne ekstremister fyr på kirken, og ikonostasen ble ødelagt. I 2004 ble kirkebygget satt i brann.

I 2009 begynte restaureringsarbeidet med UNESCOs hjelp. Men igjen har altså kirken på nytt blitt ødelagt. Denne siste hendelsen gjør at foholdet til innbyggerne i Kosovo ytteligere er blitt forværret.
Vitner om denne holdningen er et angrep på den ortodokse munken Mitrofan (Bulajić) av noen beboere i Kosovska Mitrovica 13. juni 2012. Han ble innlagt på sykehus med skader i hode og arm.

Politiet i den selvutnevnte republikken var ikke i stand til å hindre verken angrepet på munken, eller hærverket i Štimlje. Gjentatte angrep av ekstremister mot kirker, prester, munker og legfolk av den serbiske ortodokse kirken i Kosovo og Metohija forårsaker alvorlig bekymring i hele Den Ortodokse Kirken.

 

-->

Kosovo og Metohija er en unik region hvor det er mer enn 1300 monumenter av kristen kultur. På dette hellige land for det serbiske folket har det skjedd en forferdelig skjending av helligdommer.

Siden 1999, har blitt ødelagt, skadet og vanhelliget, ca 150 kirker og klostre i Kosovo og Metohija og andre hellige steder, hvorav 61 har status som kulturminner. 18 av dem er av særlig betydning for staten Serbia.Det er ødelagt og stjålet mer enn 10.000 ikoner og  kirkelige kunstverk , hvorav mange har blitt solgt på det illegale antikvitetsmarkedet.