Erkebiskop Gabriels Julebudskap 2012
”Og dette skal dere ha som tegn:
Dere skal finne et barn, svøpt,
liggende i en krybbe” (Luk. 2,12)
Dere skal finne et barn, svøpt,
liggende i en krybbe” (Luk. 2,12)
Kjære brødre og søstre
Det er meg en glede i dag å ønske dere en riktig fin høytid for Herrens Fødsel. Som på alle de store høytider er det et viktig øyeblikk vi er med i. Det er i dag Herren kommer for å være midt iblant oss, kledt i armod. Han valgte en ubetydelig landsby i en ukjendt egn som Sitt fødested, og Han fødes av en fattig jomfru.
Han, som er universets Skaper og gudenes Gud, den Allmektige, Han vil åpenbare Seg for menneskers øyne på et sted hvor fattige hyrder hadde søkt ly med deres flokk, i en simpel grotte. Dér er det at Maria, som ikke hadde kunnet finne ly noe sted, føder kongenes Konge og herrenes Herre.
”For dere er i dag en Frelser født i Davids by, Han er Kristus, Herren” (Luk. 2,11) ”Herren er Gud, og Han lot det bli lyst for oss” (Ps. 117/118, 27), ikke i Guds skikkelse, som hellige Basilios den Store sier, men i en tjeners skikkelse, for at skjenke frihet til dem som holdtes fanget i trelldom. Hvem har da et hjerte som sover så fast, hvem kunne være så utakknemlig ikke å fryde seg, juble og stråle av glede ved en sådan begivenhet?
Alt dette finner sted med en ydmykhet som vi kanskje kun svakt kan ane: Han er Frelseren, Han er Kristus, Han er Herren, men hva spesielt er der ved å svøpes og legges i en krybbe, hva er da meningen med dette tegn?
Brødre og søstre, gennom dette tegn, dette mysterium, kan vi forstå, at Gud i ydmykhet gjør Seg til étt med oss for vår frelses skyld. Ja enda bedre, vi anspores til å ydmyke oss for å møte Herren. Ved Sitt eksempel gjør Han det begripelig for oss, at menneskets stolthet begynner å vakle på grunn av Guds sinnelag, som lar oss øse av Hans store ydmykhet til vår frelse!
Vi skal derfor ta imot Julens høytid som en nåde, nemlig Guds komme, Han som fornedrer Seg og blir et lite barn. Han som er Guds Ord, avfinner Seg med å gråte på samme måte som alle jordens barn … Han, som har sete ved Faderens høyre side, legges på et fattig leie av strå … Han, som er verdens Skaper, viser Seg for oss i et svakt og skrøpelig legeme for derved å ta del i vår smertefulle menneskelighet …
Ja, vi anspores altså til å gjøre oss helt små for å leve av den sanne glede som kommer fra Gud!
La oss prøve oss selv, og la oss endre vår måte å leve på! La oss avlegge våre skinnkjortler og iføre oss lysets kåpe. La oss opphøre med alltid å ville dominere vår bror med ord, med makt og med oppvisning i styrke. Alt sådant tjener til intet! Hva enten det er i våre familier, i våre menigheter, i stiftet eller i våre Kirker, la oss stoppe all upassende tale, all nedladende holdning, enhver demonstration av makt og dominans, og la oss i stedet bli Guds barn, virkelige mennesker, som avspeiler Herrens skjønnhet i Hans ydmyke nærvær. Således blir vi frie, idet vi tilpasser oss vårt forbilde, Jesus, vår Frelser, som ble født i en krybbe! Våre handlinger vil da ikke lengere være styrt av noen gruppemoral, ikke heller av noen sosial eller kirkelig konformitet! Vi vil ikke lenger strebe etter å tilintetgjøre våre brødre og posisjonere oss selv som en sterk Kirke med mange troende, som uopphørlig skal bevise, at vi er de beste.
La oss derfor ile hen til Herrens krybbe, men la oss ved nåden forberede oss på å nærme oss, så vidt vi formår, ved å åpne våre hjerter i en levende tro og med en bevissthet, befridd for alle stolthetens lenker.
På den måte, hvis vi ønsker å leve i ydmykhet og innser våre svakheter, hvis vi anbringer oss ved Gudsbarnets føtter, sådan som vi i dyp sannhet er, så vil få smake dét som englene forkynner for hyrderne i denne julenatt: ”Fred på jord, blant menneskene god vilje!”
Det er denne Fred som jeg ønsker for dere, kjære Brødre og Søstre, og jeg forsikrer dere om all min kjærlighet og forbønn.
Må Guds ydmykhet være deres glede!
+ Erkebiskop Gabriel av Komana
Hl. Alexander Nevsky katedralen, Paris
