Hvem var Hellige
Edmund?
Feires 20. november / 3. Desember
Edmund martyren ble kronet konge av East Anglia i 855 eller 856, og ble æret som martyr helgen ikke lenge etter hans død i hendene på danske vikinger den 20. november 869. Denne datoen er fortsatt hellige Edmunds festdag.
Historien om hans martyrdom ble formidlet av Abbo av Fleury, som var abbed i benediktinerklosteret på Fleury-sur-Loire i Frankrike. Han tilbrakte to år i England hos erkebiskop Oswald av York for å gjenopprette monastiske orden i slutten av det tiende århundre, og i løpet av denne tiden skrev han sin "Hl Edmunds liv" på Ramsey Abbey, som er i nærheten av St Ives i Cambridgeshire.
Selv om Abbos beskrivelse ble skrevet over hundre år etter hl Edmunds død, sa han at han hørte historien om kong Edmund fra erkebiskop Dunstan, som hadde blitt fortalt det som ung mann av en svært gammel mann som hevdet å ha vært kongens væpner da han døde. Det er derfor akseptert av forskere som en nøyaktig beskrivelse av fakta.
Ifølge Abbo var Edmund en kristen som styrte "klokt og vennlig". Da hans land ble invadert, samlet han en hær og kjempet "tappert", men de ble til slutt overveldet av størrelsen på de danske "hedenske horder".
Edmund ble tatt av danskene på Hoxne, ved elven Waverney. Han ble tilbudt vilkår for overgivelse, men fant at de var i konflikt med hans kristne tro, så han avviste dem. De danske lederne bandt han da til et tre og pisket ham før de skjøt ham med piler til han lignet en "tistel dekket i torner". Han ble deretter halshogd og hodet ble kastet i et tornekratt i skogen. Det ble senere funnet av overlevende som ble ledet av en ulv.
Edmund ble begravet der han døde, i Hoxne, men omtrent tretti år senere ble hans levninger flyttet til et kloster på Beadeoriceworth, nå bedre kjent som stedet som bærer hans navn - Bury St. Edmunds-i Suffolk.
Feires 20. november / 3. Desember
Edmund martyren ble kronet konge av East Anglia i 855 eller 856, og ble æret som martyr helgen ikke lenge etter hans død i hendene på danske vikinger den 20. november 869. Denne datoen er fortsatt hellige Edmunds festdag.
Historien om hans martyrdom ble formidlet av Abbo av Fleury, som var abbed i benediktinerklosteret på Fleury-sur-Loire i Frankrike. Han tilbrakte to år i England hos erkebiskop Oswald av York for å gjenopprette monastiske orden i slutten av det tiende århundre, og i løpet av denne tiden skrev han sin "Hl Edmunds liv" på Ramsey Abbey, som er i nærheten av St Ives i Cambridgeshire.
Selv om Abbos beskrivelse ble skrevet over hundre år etter hl Edmunds død, sa han at han hørte historien om kong Edmund fra erkebiskop Dunstan, som hadde blitt fortalt det som ung mann av en svært gammel mann som hevdet å ha vært kongens væpner da han døde. Det er derfor akseptert av forskere som en nøyaktig beskrivelse av fakta.
Ifølge Abbo var Edmund en kristen som styrte "klokt og vennlig". Da hans land ble invadert, samlet han en hær og kjempet "tappert", men de ble til slutt overveldet av størrelsen på de danske "hedenske horder".
Edmund ble tatt av danskene på Hoxne, ved elven Waverney. Han ble tilbudt vilkår for overgivelse, men fant at de var i konflikt med hans kristne tro, så han avviste dem. De danske lederne bandt han da til et tre og pisket ham før de skjøt ham med piler til han lignet en "tistel dekket i torner". Han ble deretter halshogd og hodet ble kastet i et tornekratt i skogen. Det ble senere funnet av overlevende som ble ledet av en ulv.
Edmund ble begravet der han døde, i Hoxne, men omtrent tretti år senere ble hans levninger flyttet til et kloster på Beadeoriceworth, nå bedre kjent som stedet som bærer hans navn - Bury St. Edmunds-i Suffolk.
