Hellige Teodosius den store (529) 11./24. januar
levde på fire og femhundretallet og var grunnleggeren av det cenobitiske klosterlivet. Han ble født i Cappadokia av fromme foreldre.  I sine tidlige år besøkte han det hellige land og møtte hl Simeon Styliten (1. september) som velsignet ham og forutså hans pastorale tjeneste. Hl Teodosius hadde en lengsel  etter det ensomme liv og slo seg ned i Palestina i en øde hule der de tre vismenn hadde  tilbragt natten da de  kom for å tilbe Frelseren som var født. Han bodde der i tretti år i ensomhet og uopphørlig bønn. Folk strømmet til og ønsket å leve under hans veiledning. Når hulen kunne ikke lenger romme alle munkene, ba hl Teodosius at Herren  måtte vise et sted for munkene. Han tok et røkelseskar med kaldt kull og røkelse og vandret inn i ørkenen. På et bestemt sted ble trekullet antent av seg selv og røkelsen begynte å stige. Her etablerte han det første cenobitiske klosteret, eller Lavra. Snart ble hl Teodosius Lavra kjent, og opptil 700 munker bodde der. Ifølge hl Teodosius testamente skulle Lavraen  gi hjelp til fattige og gi ly for vandrere. I klosteret, bygget hl Teodosius et hjem for å ta imot fremmede, sykestuer for munker og legfolk, og også  ly for den døende. Siden mange folk med forskjellige språk kom, ble gudstjenestene holdt på gresk, georgisk og armensk. Alle kom for å motta de hellige mysterier i den store kirken. 

Under regimet til den bysantinske keiser Anastasius (491-518) oppsto kjetteriet fra  Eutychius og Severus, som verken anerkjente sakramentene eller de geistlige. Keiseren aksepterte denne falsk lære og de ortodokse begynte å lide under forfølgelse. Hl Teodosius sto fast i sitt forsvar av ortodoksien og skrev et brev til keiseren på vegne av munkene, der de fordømte ham og motbeviste kjetteriet med læren fra de økumeniske konsiler. Han bekreftet videre at ørkenen-beboere og munkene ville fast støtte den ortodokse lære. Keiseren viste tilbakeholdenhet  en kort stund, men  fornyet så forfølgelsen av de ortodokse. Den hellige viste stor iver etter sannheten. Han forlot klosteret og dro til Jerusalem og ved alteret i kirken ropte han så alle kunne høre: "Den som ikke ærer de fire økumeniske konsiler, la ham være bannlyst" For denne dristige gjerning ble hl Teodosius  sendt i fengsel, men kom snart tilbake etter dødsfallet av keiseren. 

Hl Theodosius  gjorde mange helbredelser og andre mirakler i løpet av livet. Han kom mange trengende til unnsetning.  Ved hans forbønn ble soldater reddet fra døden, og han  reddet fortapte i skipsvrak og forkomne i ørkenen. En gang ga helgenen ordre om å slå på semandron (et stykke tre slått på med en hammer), slik at brødrene skulle samles i bønn. Han sa til dem: «Guds vrede nærmer seg Østen." Etter flere dager ble det kjent at et kraftig jordskjelv hadde ødelagt byen Antiokia  akkurat da helgenen hadde innkalt brødrene til bønn. Før sin død, innkalte hl Teodosius  tre elskede biskoper til seg og åpenbarte for dem at han snart ville dra hjem til Herren. Etter tre dager døde han i en alder av 105 år. Helgenens legeme ble gravlagt med ærbødighet i hulen der han bodde i begynnelsen av sitt asketiske liv. (OCA)